four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Mer om du Claw

De øvrige ølene jeg smakte på du Claw var ders Misfit Amber Ale, som var en middels tørr, klar, dyp nøttebrun, fruktinngytende øl med tydelig men ikke ekstrem bitterhet og humlearoma. Den var oppgitt til 5% og 23 IBU, og begge disse verdiene er litt i nedre sjikt for en slik øl. 23 IBU er jo egentlig temmelig lite, og en amber - spesielt en US amber - skal jo ikke være gnien med humla. At den hadde litt mer mørk malt enn hva som er typisk var ikke en ulempe, og gav en fin dyp smak som stod til fargen. Jeg likte den, det er bare så synd at det er så mange øl å smake på her at man aldri kommer tilbake til å kunne smake på de virkelig gode ølene.

Consecration Brown Ale var mørk, disig mahogny i fargen, med stor, rik, sødmefylt maltdybde. Overgangen til ettersmaken har en liberal mengde humle som dessverre ikke klarer å balansere en ekkel-søt ettersmak. Tja.

Så var det deres 31 Spiced Dunkel som oste av julekrydder. Ja, du leste korrekt, en krydret dunkel, hvilket burde vært en selvmotsigelse, for det er nettopp slikt Renhetsloven skulle ha forhindret. Men her er den. Det er vel kanskje en tysk dunkel i bakgrunn, det er i alle fall ingenting som tyder på noe annet. Men prominent og ekstrovert i forgrunnen er krydderet, som svever over det hele og får meg til å lure på om dette er Bah Humbug! Den er visst laget til Halloween, men jeg vet ikke om det er unnskyldning nok. Kall den heller Mumme.

Hellrazor IPA var ypperlig for sin stil, her var det masse humle i et øl på 6,2%. Det er jo en stil som har utviklet seg til et utstillingsvindu for humle og et laboratorium for eksperimentering med nye måter å dytte humle inn i ølet. Det er vel knappest ett eneste trinn i bryggeprosessen der man ikke har forsøkt å tilsette humle ... om vi ser bort fra rengjøringen etter bryggingen, da. Akkurat dette ølet hadde greie men anonyme attributter utover humla, fin farge, ale-karakter, bra fruktighet osv, men det er jo ikke for slikt man drikker IPA, det er for humla. Nå er jeg ikke noen hop-head, men dette var faktisk et øl jeg kunne blitt glad i.

Alchemy Oat Meal Stout er flat-ish, mørk med en svakt syrlig karakter av havre - et meget pent eksemplar av arten. Den ble servert i to versjoner, én med nitro og CO2 og én uten. Jeg trodde ikke de kom fra samme fat, men bartenderen insisterte på at de gjorde det. Det er jo først i tappetårnet av gassene tilsettes, så basisølet skal være det samme. Nå skal ikke disse gassene gjøre så mye utover fylde og smoothness, men tross alt trekker de med seg smaksstoffer opp i skummet. Skum er bare gass med proteiner og andre komplekse molekyler rundt. Jo mer som trekkes ut i skummet, jo mindre blir igjen i ølet. Det er mulig at nitro og CO2 kan trekke ut så mye smaksstoffer til skummet at ølet blir smaksfattigere? I hver fall burde det være mulig at balansen av ølets smaksstoffer endres. Jeg synes den normale var den beste, og at den med nitro og CO2 virket defekt, men det var vel bare smaksløkene mine som spiller puss med meg.

du Claw er et sted jeg gjerne vil komme tilbake til, det er lyst, luftig og hyggelig. Det er grei betjening, god mat og gode øl. Til og med toalettene holdt meget høy og urban standard - noe de gjennomgående gjør her borte i motsetning til i visse deler av Europa. Ølene deres holder mer eller mindre typisk amerikansk profil, selv de ølene som visstnok er brygget i europeiske stiler. For det er mange flere amerikanske øltyper enn de 2-4 som de selv navngir som ekte amerikanske.