Ingefærsmaken jeg ikke forventet

I kveld var det Magnis tur til å plukke og servere en flaske fra ølkjelleren, og det var med litt skepsis jeg så at det var lyst og klart øl. Fargen var strå til gyllen, skummet var nesten hvitt. Nåja, det trenger jo ikke å være ille av den grunn. Aroma var søtlig-fruktig med mye citrus, og fikk meg til å rynke øyenbrynene, om ikke også på nesa.

Jeg kom halvveis i første slurk da jeg utbrøt et «Fydda!!». Dette var noe av det verste jeg har smakt. Det var en søtkvalmende kunstig smak med både citrus og banan og mye annet, samtidig som den hadde en svak surhet og snev av tannpasta. Det minnet meg kanskje mest om oppvaskvann av den typen der oppvasksåpa til alles lettelse øverdøver det verste.

Elendigheten var polsk og het Imbirowe Classic Gingers Beer, og den kan på alle plan frarådes. Magni hadde funnet den sammen med cider på butikken - for så vidt ikke en spinngal plassering - og kjøpt den siden den var navngitt som øl. Det hele kommer i en spygrønn 33cl flaske - og sjelden har flaskefargen vært bedre valgt. Den er merket med 4,1% ABV men også 11,8% «by weight», og begge kan ikke være sant, så etiketten ljuger.

Det den ikke hadde i kvalitet, tok den i det minste igjen i kvantitet på ingrediser - for den hadde E-stoffer og fargestoffer (som må ha vært sparsomt brukt), aromastoffer og sukker i like former. Det er slike moderende heksebrygg som får en til å sende milde og varme tanker til Renhetsloven.

Vi drakk ikke opp.