four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

For eller mot Union?

Ordet «Union» har en tvetydig klang på norsk. Fra første klasse på barneskolen har vi lært å mislike både unionen med Danmark og unionen med Sverige. Mangt er sagt om dem annetsteds, så det holder vel kanskje å konstatere at vi er blitt servert minst 150 år med drittprat om unioner - kanskje så mye at det kan ha tippet folkeavstemninger.

Men «Union» er også navnet på et gammelt industrikonsern som blant annet hadde papirfabrikk i Skien. Det var en hjørnestensbedrift, og man har søkt å skape ny virksomhet i de tomme lokalene, sikkert hjulpet med offentlige midler. Én av bedriftene som har startet er Union bryggeri. Et underbruk av Mack Ølbryggeri, eller rettere sagt enda ett - for Trio er allerede blitt et slags Mack avd Sør.

Dette må jo bli en suksess: nord-norsk kremmersans, trio-sk kvalitet, statlige støttekroner, et krem-merkevarenavn og et bryggerilokale på et gammelt, forurenset industriområde. Jaja, fra ironi til alvor. Svogerskap bringer meg til jevnlig til Skien, og for et par dager siden så jeg noen flasker og bokser med Union-øl i et kjøleskap. Jeg sikret meg et par flasker Union juleøl kl D.

Hva skal man så si om ølet? Tja, slett ikke ille. Faktisk et meget brukbart norsk juleøl kl D. Mangt kan sies om den stilen, men det er vel ikke det aller verste norske industribryggerier har å by på. Fargen er kobber, den er klar med aroma av juleøl, malt, rosiner og med snev av julekrydder. Innholdsfortegnelsen lister intet skummelt. Skummet er brunlig uten å imponere. Smaken er maltrik men forholdsvis tørt, og med grei fylde. Gjennomgående ligger den midt på treet uten å være ekstrem i noen som helst retning. Hva skal man si annet enn: ikke ille.

Emballasjen skriker av USA. Det er skrukork av amerikansk type, og pussig nok er det en 29-furers kapsel, ikke den vanlige 21-furers som ellers brukes. Flaskene er følgelig heller ikke norske panteflasker, men trolig er de amerikanske de óg. Formodentlig er juleølet tappet på flaske fordi det er luksusproduktet deres. Både dét og det vanlige ølet deres fantes på boks, noe jeg tror er deres primære emballasje.

Det er mye symbolikk i innpakkingen deres, men det virker som det er mer utenpå og lite inni. De er flinke til å få frem at de holder til på Klosterøya, men før du får visjoner av trappistklostre og abbediøl, så må det nevnes at det er lenge siden munkene dro, og Klosterøya er idag et industriområde. (Akkurat som Goose Island ikke er en en idyllisk holme, sjekk Google maps om du ikke tror meg.) Et annet element de bruker er medaljene som det var så populært å pynte produkter med i verdensutstillingenes glansdager. Union har tre slike: én minner om logoen til Porsgrund Porselen og får meg til i tenke på toaletter. En annen er en pun på bryggerinavnet og lyder «ølet som forener». Den siste lyder «vår union evig - anno 2009», og er er formodentlig et eller annet valgspråk, om vi skal legge vekt på den gammelmodige formuleringen. Nåvel, de får sende ølet inn til konkurranser og utstillinger og få seg noen ekte medaljer, det er faktisk ikke så ille.

Fikk jeg et nytt favorittbryggeri den kvelden på hotellrommet med plastglass. Nei. Men dette er ikke dårlige takter. I det minste har de et juleøl, det er det visst ikke alle norske bryggerier som har.