Smakin av årets første juleøl

Da jeg stakk innom polet for å forsøke å tuske til meg bestillingslistene for november og desember, så jeg at det faktisk hadde begynt å sette ut juleølene. Det var Nøgne Ø, Ringnes og den danske som er brygget i Belgia (Julemandens Trøst) som stod der. Kastet jeg meg over en handlevogn? Javisst! Jeg trodde slippene først kom på første lørdag i måneden, men ikke om jeg hadde tenkt å klage. Til alt overmål viste det seg at Ringnes hadde glemt å legge på MVA på ølene sine, så jeg fikk dem litt ekstra billig. Til middag i dag prøvesmakte vi fire av dem - og selv om det var en litt over middels krydret middag, så drister jeg meg til å beskrive dem her.

Først smakte vi på de to juleølene fra Dahls. Tradisjonen tro har Dals tappet dem på blank glassflaske, slik at de kan stå og godgjøre seg under lysrørene i butikkene og bli slik som trønderne mener at en eksklusiv Dahls skal smake. De to er Dahls Juleøl kl.D på 4,5% og Dahls Juleøl kl.E på 6,5%. Det er ikke bare navnene som er like, flaskene er nesten dønn like. Kl.D har litt mer grønt på etiketten og på korken, ellers må du finlese for å finne ut hvilken variant du har. At de ikke er lettere å skille er dumt, for de er temmelig forskjellige i smak. Butikkvarianten hadde i starten en klar aroma av fersken eller plommer, og det samme satt i smaken. Utover det hadde den en litt brutal skarphet, kanskje litt støvet i smaken? Begge hadde en mellomdyp brunrød farge, og var klare. Vi fikk ikke de store skum-opplevelsene med disse, men det kan skyldes glassene: for jeg fikk ikke vasket dem skikkelig, bare skylt dem i varmt vann. Jeg trenger flere datapunkter før jeg kan si at det er dårlig skum. Alt var bedre og kraftigere med polvarianten. Først og fremst var det et langt fyldigere øl, dernest var det en behagelig maltsmak og med en anelse av krydder og brentsmak - Jeg tror det var det som Magni mente var et hint av mokka-sjokolade. Det var også et fruktig øl, men ikke på den plomme-måten som butikkvarianten var. Den manglet helt den rå skarpheten som butikkvarianten hadde. Jeg fikk flashbacks til Borg Oktoberfest fra fat, som jeg smakte på Beer Palace tidligere i høst. Den minnet ikke i fargen, men allikevel en del i smaken. Det er vel ingen bombe at jeg foretrekker polvarianten fremfor butikkvarianten.

De neste to vi smakte på, var Ringnes juleøl kl.E sammen med Frydenlunds juleøl kl.E, og sannelig skal jeg si at det var to øl det var forskjell på! La oss starte på bunnen, med Frydenlund. Jeg er i det hele tatt litt i tvil om det var en helt godt bevart flaske, for ved første sniff av aroma tenkte jeg bakterie. Ikke intenst, men likevel var det der. Det forsvant etterhvert, enten det var fordi jeg vennet meg til det, eller fordi det dunstet bort. Det som dette ølet minnet meg mest om, var bismaken som vi konsistent fikk i hjemmebrygget vårt da vi de første gangene brygget fra kits som hadde fått stå på en vin-råstoff-sjappe og godgjøre seg i varmen. Det var mange allikevel som likte det ølet, så det var kanskje ikke en fatal defekt, men det falt ikke i smak hos meg. Tilbake til Frydenlund, den virket ikke balansert, og det hadde vært interessant å se om den kunne utviklet seg til noe bedre med litt lagring. Jeg tror skal smake på en flaske til fra et annet pol før jeg konkluderer.

Til gjengjeld var Ringnes juleøl kl.E en stor positiv overraskelse. Den var kanskje litt mindre rød enn de andre. Her var det mye malt og en god fylde, og den smaken som jeg forbinder med klassisk norsk juleøl fra bryggeriene. Den hadde noe av det jeg ofte forbinder med bryggeristilen til Aass, uten at jeg kan forklare det nærmere - den minnet kort og godt om Aass. Magni mente at hun kunne kjenne candissukker i den, men jeg vet ikke om jeg er enig, det var i alle fall ikke spesielt fremtredende. Den er fruktig og krydderaktig og et meget godt juleøl.

Jeg er ikke i tvil om at Ringnes var bedre enn Frydenlund, men om den var bedre enn Dahls kl.E kan jeg ikke si uten å ha smakt dem igjen. De hadde alle sammen sødme og bitterhet, men de var ikke spesielt preget av det, og kl.D-ølet fra Dahls mindre enn de tre andre. Kort oppsummert var det to gode, en tja og en stay-away.