four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  mandag 1. januar 2007

Skotsk bartre-øl

Vi ser en «revival» av gamle øltradisjoner, der man leter bakover i historien, og gjenskaper øltyper som egentlig er utdødde. Det er ikke noe uvanlig i dette, for både IPA og Wit har vel vært igjennom en slik oppstandelse. Men etterhvert kommer det en god del særere øl på markedet. Det er vel bare å bifalle denne typen av anvendt øl-arkeologi.

Ett slikt øl er Alba Scots Pine Ale fra Heather Ales. Dette bryggeriet er berømt for å ha vekt til live det skotske lyngølet (derav navnet på bryggeriet). Akkurat det er en historie som er blitt temmelig berømt, og som forårsaket både forskning og artikler, for lyngen som ølet ble laget av har også et aktivt rusgivende stoff, så man risikerer å bli rusa ikke bare på alkohol. (Men ta det med ro, de har sikret at dette stoffet ikke kommer med i ølet som selges!) Men tilbake til Scots Pine Ale. Det er mørkt ravfarget, litt disig, og med vaniljefarget skum. Sålenge det holdt seg rundt kjellertemperert var det ikke mye bartre-duft der, men etterhvert som innholdet i glasset ble mindre og varmere, så kom den sigende. Underlig var det at bartre-følelsen endret seg med de ulike fasene i en slurk, først var det mest bar, deretter var det en litt underlig, treaktig mouthfeel, og etterhvert kom kvaen, men da først i ettersmaken.

Et annet poeng som jeg tror jeg har sett på øl som er smakstilsatt med bartre-avkok, er at de får noen artige lyseffekter. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive dem - som når sola skinner på et rom som er fullt av sigarrøyk? Jeg skal forsøke å fotografere det engang. Det synes i alle fall som det bare er disse spesielle ølene som har denne effekten.

Uten bartre-tilsetningen, så ville jeg si det var en ale, og kanskje er navnet et slags ordspill «Scots P(h)ine Ale» ... Det er et fyldig og smooth øl, og fikk meg til å tenke på Caledonian 80,-. Helt initielt var det et snev av sjokolade. Det var brygget med skuddene fra skotsk furu (Pinus alba) og fra gran. Råvarene var «høstet» i mai 1998, og ølet hadde en holdbarhet til august 2007, så det indikerer vel at det var en moden flaske jeg drakk.

Ifølge etiketten er dette en øltype som var vanlig å brygge i det skotske høylandet helt frem til slutten av 1800-tallet. Utfra det lille jeg har kunne lese og tolke meg til, så synes det som om dette ølet er i familie med mange av de norske gårdsølene som bruker einer på lignende måte. Dette understøttes ved at etiketten påstår på at det var vikingene som brakte denne øltypen til Skotland - tja, slike utsagn tar jeg ofte med en klype salt, men her kan det godt stemme.