Wangensten Rakøl (Atna)

En trend som er på vei inn, er spesialølene som er laget for bestemte anledninger. Vi har riktignok "alltid" hatt juleølene, men påskeølet er realtivt nytt. Nå kommer også ølene som er beregnet for bestemte typer mat. (Kanskje det er hva som trengs før restaurantene begynner å differensiere ølutvalget sitt: at det står på etiketten hva de passer til!)

I denne trenden stiller Wangensten Rakøl, som ikke er brygget av Wangensten, men av Atna Bryggeri. Wangensten er egentlig en produsent av rakfisk, og det er nok grunnen til at de har stått bak denne produksjonen. Det er ikke så mye som er kjent om dette ølet, og googler du etter "Wangensten" og "rakøl", så finner du i skrivende stund bare ett treff.

Hva er det så i dette ølet? Tja ... si det. Det er lite produktinfo å basere seg på her. På en webside hos Atna Bryggeri, sier de at de ser på dette som "et veldig spennende samarbeid siden dette er med på å befeste vårt brygg som en smaks- og kulturbærer." Samme sted omtales rakøl som en egen øltype, men det sies ikke så mye om hva som særtegner det. Jeg blir i utgangspunktet litt skeptisk når noe beskrives bare i generelle positive termer, men uten å bruke ord som faktisk beskriver varen. Et annet poeng er at det må være nesten umulig å lage ett enkelt øl som passer til all rakfisk. Det er vel så stor forskjell mellom den milde og den vellagrede varianten, at det burde være behov for flere ulike varianter av øl å drikke til.

Jeg har bare smakt ølet en gang, og det var ikke i noen god setting for en smaksprøve - det var kaldt, mørkt og støyende, og jeg var allerede relativt brisen før jeg oppdaget at dette ølet var tilgjengelig. Likevel, man gjør så godt man kan, og det slo meg som et interessant øl. Ølet har bunnfall og er altså formodentlig flaskemodnet, det holder 4,65%. Fargen minnet litt som en bayer i halvmørket, og hadde et brunlig preg. Det virket klart (til tross for en brutal helling). Det var også rikelige mengder med lyst skum - sikkert også pga hellingen. Det første aromaen fikk meg til å tenke på, var skalldyr - men ikke så å forstå at dette ølet duftet skalldyr, det var bare assosiasjonen som jeg fikk. Utfra notatene ser jeg at ølet virket ganske tørt og egentlig lite bittert på meg. Jeg stusset til og med på om det virkelig var bitterhumle i ølet. Det med bitterheten var sært, for det var et ganske skarpt øl med en overflod av smak, det virket bare som den kom fra noe annet enn humle. Det var heller noe krydderaktig i den, og da mener jeg ikke krydder som kommer i pulverform fra fremmede strøk, men krydder som uttrekk fra urter. Jeg har ikke smakt så mange øl som er smakssatt med lokale urter, men jeg mistenkte at dette ølet var akkurat det. På den annen side, det var ikke optimale forhold å smake et øl under, og det er mulig at jeg lot mine forhåpninger styre sansene. I ettertid stusser jeg litt over notatene mine, men jeg velger å presentere dem med advarsel. Imidlertid fikk jeg kjøpt med hjem en fra det lokale ølutsalget, og jeg skal sjekke det igjen senere. Godt var ølet i alle fall.

Så var det navnet da ... Det skulle vel egentlig være rakfiskøl, og ikke rakøl, for det er jo ikke ølet som er raket? Et annet moment, er at Kulturbrygg i Voss registrerte "rakøl" som varemerke allerede i 1999. Dog er det ikke sikkert at et varemerke holder dersom det allerede er et innarbeidet, generisk navn for en varegruppe. Men akkurat i dette tilfellet blir det neppe advokatmat, siden Wangensten ifølge en avisartikkel også er deleier i Kulturbrygg. De har i tidligere år brygget rakølet sitt hos Trio og Glommen. Mer interessant blir det å se om "rakøl" blir opprettholdt som varemerke når det kommer flere produsenter inn på markedet.