Søgaards Schwarzbier

Da vi var i Aalborg i sommer, var et besøk på Søgaards bryghus obligatorisk. Ja, det ble forresten to besøk, men jeg digrerer. Dette mikrobryggeriet ligger midt i sentrum av Aalborg, midt mellom en rekke andre bra utesteder, og klarer konkurransen bra.

Min favoritt i deres sortiment er Schwarzbier. Her må det nevnes at de ikke hadde sin Skipper Stout da vi var der, men av de gjenværende var Søgaards Schwartzbier en klar vinner. Den var mørke-mørk med tykt mokkafarget skum. Den hadde ikke så mye kullsyre, men denne typen øl passer bedre som litt for flatt enn som litt for gazzy; så det plaget meg ikke. Fylden var utmerket og konsistensen var nærmest fløteaktig. Bitterheten var der, men i passelige proporsjoner. I ettersmaken var det sjokolade. Ellers var det brentsmak og en dash med røyksmak, men det var langt igjen til noe røykøl. Alle disse komponentene var tydelige og stilriktige. Utover det var malt som preget ølet mest. Dessverre er dette et øl som ikke er å få på flaske, bare fra fat, og bare derifra. Jeg vurderte å kjøpe med to-liters "party pig", men hoppet over det, for vi hadde allerede for mye å bære på, og jeg var ikke sikker på om ølet ville overleve transporten. I ettertid har jeg angret ... jaja.

Det beste med ølet var imidlertid proporsjoneringen, for det var et velbalansert øl der lite var overdrevet. Ofte er det jo slik at en brygger har en smak han eller hun liker, og da kan det ikke bli nok av dette i ølet - oftest til andres overraskelse, sjokk og vemmelse. Her skal jeg være forsiktig med sammenlikningene, men tenk at vi sammenlikner et øl med en middag. Kanskje er det slik at biffen og vinen er det vi liker bedre enn de andre ingrediensene, men ville det bli en like god middag dersom den bare bestod av 500g biff og to liter vin? Det er tross alt helheten, sammensetningen, motsetningene og kontrastene som skaper inntrykket.

Men siden vi er inne på mat ... Søgaards skuffet meg der. De hadde en utmerket meny, men produktet leverte ikke (uff, det var en forferdelig amerikanisme!). Hamburgerbrødet som de serverte var sannsynligvis delvis bakt på restene av malten som ble brukt til bryggingen, men det var så seigt at man trengte biffkniv for å skjære det. Kyllingen var tørr. Og serveringen var treg, men jeg tror ikke det var fordi de ikke jobbet, det var vel det gamle poenget med at det er bedre med en servitør for lite enn en for mye.

Ja, også hater jeg servitørdiskrimineringen av oss som flykter fra solen og velger å sitte inne på godværsdager. Men dette var uansett et øl jeg vil tilbake til. Faktisk var det ett av bare to øl som jeg drakk to ganger på denne turen.