Smaking av lambic-øl

Forleden smakte vi på to lambic øl som jeg hadde fått med fra Systembolaget sist jeg var over. Selv om lambic er og blir et spesielt øl, var jeg ikke helt forberedt på det som møtte meg. Første flaska var Hanssens Artisanaal Oudbeitje, som er en lamic søtet opp med jordbær. Fargen er gyllen og disig med gule trekk. Aromaen var spesiell. Det var en komponent der som best kan beskrives om hestedekken og kompost, men etterhvert steg jordbær-aromaen klarere frem, men uten at den klarte å overdøve de litt mer spesielle luktene. Ølet er nesten helt flatt og uten skum. Smaken er intenst syrlig, ja kanskje den helst bør beskrives som sur. Det er en komponent som jeg forbinder med søtlig syltetøy opp i alt det syrlige.

Den neste var en Hanssens Artisanaal Oud Gueuze, som på mange måter minnet om den forrige, men hadde en aroma som var langt mer nedtonet, men allikevel hadde de samme tendensene til jord og hestedekken. Til gjengjeld var den betydlig mer syrlig, og den var svært tørr og med masse citrus-karakter (grapefrukt?) og litt vin-karakter. Den var litt lysere enn forrige, samt at den hadde tilløp til både kullsyre og skum - ellers var de temmelig like i så måte. Kullsyra og den ekstra syrligheten rottet seg sammen og gav dette ølet et skikkelig overdøvende kick i munnen, og det tar litt tid og noen munnfuller før smaksløkene begynner å kunne ta inn andre smaker.

Begge disse to ølene fordrer at man er seriøst interessert i øl og er villig til å smake med åpent sinn. For en som er tilvendt den ordinære pilsen, vil disse ølene måtte fremstå som eksempler på noe som har gått fundamentalt galt. Likevel, etter noen slurker, når smaksløkene har begynt å kalibrere seg inn, så fremstår disse ølene med en stor grad av kompleksitet og særegenhet. Stilen er brutal og kompromissløs, og stiller store krav til den som drikker. De fleste andre lambic-øl jeg har smakt har vært langt mer imøtekommende, men dette var et krevende øl som jeg trenger å smake mer på før jeg føler at jeg kan felle noen dom. Dog, veien dit kommer til å bli lang og kronglete, med mange omveier og god tid til å smake på andre øl.