four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  tirsdag 24. oktober 2006

Øl-uke på Three Lions

Puben Three Lions har hatt en Internasjonal øl- og matuke, og dette fortjener litt evaluering. Egentlig startet det for et par uker siden, men de kom litt tregt igang, så uka ble ad hoc forlenget. Dette er en pub som normalt har 5-7 britisk flaskeøl, i tillegg til omtrent like mange øl på fat. Under denne uka har de hatt 25 flaskeøl, men det omfatter nok de flaskeølene de har til vanlig - men allikevel en kraftig utvidelse. Ølene var godt spredd rent geografisk, med blant annet tyske, belgiske og britiske.

Av favorittene var Midt-Fyns Ale som de hadde i sterkt begrenset utvalg (jeg drakk visst opp halvparten av det som de hadde bestilt :-)). Ellers falt Belhaven Twisted Thistle IPA i smak. Mer interessante enn gode var kanskje Mongozo Coconut Beer og Mongozo Banana Beer. Førstnevnte har har beskrevet tidligere, mens sistnevnte var mer i tråd med et fruktøl, dog søt à la en likør snarere enn en frukt-lambic. Av andre go'saker hadde de Anchor Porter som alltid er en skremmende sterk kraftighet å stifte bekjentskap med. Videre hadde de Rodenbach Grand Cru som er en av Magnis favoritter og Ruddles County. Sistnevnte klarer jeg aldri helt å bestemme meg for om jeg liker - og jeg undres på om det ikke skyldes at de blanke flaskene kan forårsake at mye av dette ølet er lysskadd. Det går for langt å gå innom alle ølene de hadde, men det kan nevnes at puben fremdeles har et lager av Wychwood Bah Humbug! Christmas Ale, og for de som likte dette i fjor er det nok stedet å stikke (jaja, årets utgave kommer vel igjen på polet om halvannen uke). Til slutt må nevnes Morlands Old Specled Hen, som de hadde både på fat og på flaske.

Ideen var nok å kombinere mat fra de ulike landene med øl fra de samme stedene, men jeg er ikke sikker på om akkurat den siden var helt vellykket - for med det begredelige utvalget av utenlandsk øl som er å få tak i her i landet, så måtte vel man heller starte med ølene, og så lete etter og tilpasse nasjonale retter. Jeg tror de kanskje har gjort det i omvendt rekkefølge. Til Anchor Porter går det kanskje en tung biff med en four-cheese-saus, til en Orval går det kanskje tradisjonelle belgiske blåskjell, til Mongozo Banana går det kanskje varme pannekaker med vaniljeis, vaniljesukker, sjokoladesaus, pisket krem? Men pytt-sann, både maten og ølene var gode hver for seg.

Jeg applauderer uhemmet dette eksperimentet, og skal snart gi min uformelle tilbakemelding til pubeieren - den utadvendte Dougie - om hvilke øl han burde ta inn permanent. Ja, for denne uka var vel så mye et eksperiment for å se hvilke øl som solgte slik at han hadde grunnlag for å ta dem inn.

Dersom jeg skulle se kritisk på noe, så måtte det være at øl-uka kom litt bardus på betjeningen. Ølene begynte å bli levert samme dagen som øl-uka startet, og de siste ølene ble ikke levert før i dagene etterpå. Betjeningen var ikke helt kjent med alle ølene, og måtte ofte lete etter flaskene - men det er jo slikt som de raskt lærer seg til. Dessuten, sålenge vi ølhundene visste hva vi ville ha og kunne peke det ut, så gikk det greitt. Noe av ølet som var tatt inn var med bunnfall, og lagringen av disse var nok også noe som ikke var planlagt helt godt. Noen av disse flaskene ble levert opp-ned (sikkert fra importøren; huff!) - for å utnytte rommet i kassene. Begrenset plass i kjøleskapene gjorde at noen av ølene ble lagret liggende i kjøleskapene, og det var ikke alltid de ølene som var uten bunnfall.

Alt i alt var det en kjempe-positiv opplevelse. Jeg håper at Three Lions gjør dette til en tradisjon. Alle ølene denne gangen kom visst fra en og samme importør, og det er mange andre importører å hente godt øl fra. Three Lions er en fotball-pub, og innimellom kampene har de nok et digert potensiale for å trekke til seg de som liker godt øl. Puben har en god atmosfære, med flere engelske bartendere og med et interiør som er greitt og uformelt. Det er ikke en pub av den victorianske, tunge, mørke treinnredningen som er så populær i 'engelske' puber, og som skal forsøke å gi inntrykk av en 'club'. Den er heller ikke av den 'irske' typen, der man ser ut til å ha spikret på veggen alt man fant på et gammelt roteloft. Three Lions er kort og godt en enkel pub med funksjonelt interiør og dekorasjoner som både stemmer overens med sportspub-profilen og som er av betydning for eieren. Fascinerende var også innehaverens totale innlevelse i landskampen mellom England og Kroatia. Bare det er i seg selv verd et besøk, selv om du ikke er interessert i fotball.