Blindtest av to Havre Stout
I kveld ble det blindtest av to utgaver av Nøgne Ø Havre Stout. (Er det forresten en ord delings feil?) Ultra var akkurat i transisjon mellom to partier - og dermed to batcher, så jeg kjøpte en flaske av hver. De sist par ukene hadde de blitt oppbevart likt her hjemme, så temperatur og bunnfall og alt slikt skulle være synkronisert. Magni helte dem i hvert sitt glass.
Først litt generelt om ølet, og det som er like mellom de to batchene (det var forøvrig batch 204 med med fiolett etikett, og batch 238 - tror jeg, trykken var litt utydelig - med grå etikett). Begge er mørkt dyp-burgunder og slett ikke helt klare. Det er lyslig brunt skum på begge - dog mer på den ene enn den andre, men det tror jeg var hellingens sin skyld. Det er dårlig med blonder til tross for glass som er renset etter alle kunstens regler.
Smaken er preget av mye mørke smaker, og dersom jeg skal forsøke å være poetisk, vil jeg si at selv om det er et lett øl i forhold til hva mange vil forvente av et øl som er mørkt og heter 'stout', så er det ikke uten kompleksitet. Det er nesten som et 'fargespill' av ulike smakstoner som etterfølger hverandre, litt som regnbuen. I større eller mindre grad er det litt av ... ok, ikke alt, men temmelig mye av mørke smaker. Heldigvis har den nye etikettserien til Nøgne Ø tatt med ingrediensene, og ganske riktig, 'ristet bygg', som jeg hadde en sterk mistanke måtte være delaktig.
(Hmm, her tenkte jeg at jeg skulle påpeke at det het 'røstet bygg', men dessverre var ikke ordbøkene helt enige med meg. Engelsk 'roasted', blir ristet eller stekt på norsk, ikke 'røstet'. Det første er å varme over åpen ild, så som på en rist - visstnok derav navnet. Vi har begrepene å riste brød, riste kastanjer og å riste kaffe. Mens røste er en metallurgisk prosess som ikke har med kun å varme og å tørke å gjøre. Disse to ordene er forskjellige, men ved en skjebnens ironi, så ser engelsk 'roasted' ut til å komme fra 'roste', ikke fra 'riste', og 'roste' er en alternativ staveform for 'røste', bare det at 'roste' betyr 'meske malt til brygning' i henhold til Norsk Riksmålsordbok. Her trodde jeg det måtte være en feil i ordboka, for meske er utvetydig den delen av byggeprosessen som der det ferdige maltet røres ut i varmt vann for at ensymene skal gjøre jobben sin. Men Falk og Torp definererer 'Rost' som halmunderlaget som vørteren siles igjennom, og de bruker heller 'ryste' om stekeprosessen av maltet, i betydningen av det som varmes opp må snus (dvs ristes) hele tiden. Arrgh. OK, jeg digrerer, og har rotet meg ut på et digert jorde. Kanskje jeg kommer tilbake til temaet en gang senere, Odd Norland har sikkert utdypet det. 'Ristet bygg' er et vel så bra uttrykk som noe annet, ser det ut til.)
Vel, det er i alle fall litt bitterhet i ettersmaken, men ikke påfallende mye. Det er noe CO2 her, og selv om det slett ikke er mye, kunne det likevel vært mindre uten at ølet kom utenfor stilarten sin. Ølet har også en kledelig syrlighet. Det er noe bitter-brenthet fra de mørke smakene og noe kakao.
Så til hvor disse to batchene skiller seg fra hverandre. Den gamle hadde et snev av lakris, men ellers var det et veldig rent smaksbilde - komplekst, men rent. Den nye batchen hadde et mer rotete smaksbilde. Det var som om smakene blandet seg sammen i en lapskaus, som lydene fra en dårlig høyttaler. I tillegg var det en svak antydning til noe jeg stusser på om kan ha vært uønskede basillusker på frifot. Jeg må kjøpe ett sett flasker til, og se om det er samme forskjellen på dem - det kan tenkes at det var en dårlig flaske. Den gamle batchen virket liksom renere, det var enklere å hente frem enkeltsmakene, dessuten tror jeg den var saltere. Den var ikke plagsomt salt, men den pirret salt-smaksløkene mer enn den nye. Fylden er ikke påtrengende i noen av dem.
Begge var høyst drikkbare, men jeg ville nok sette en knapp på den gamle batchen. Det var merkbar forskjell på dem, men det er ikke sikkert jeg ville kjent forskjellen dersom jeg ikke hadde smakt dem side ved side. Forskjellen ble også mindre etterhvert som de fikk luftet seg.