four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  torsdag 10. august 2006

Struise Pannepøt - Old Fisherman's Ale

Dette er et belgisk øl, med et komplekst design på etiketten - vær overbærende, så skal vi komme til innholdet etterpå. For det første bruker de bokstaven ø i navnet på ølet. Det skremmer ikke meg, men jeg stusser på hvor de får det fra, for ø, skrevet med skråstrek finnes kun i norsk og dansk, sålangt jeg vet. Navnet på bryggeriet - struise - betyr struts, og de har lekt seg med et tegneprogram for å lage et våpenskjold. Ikke særlig autentisk med et våpenskjold med et foto inni og en URL under, men greitt nok. Kjært for meg er også jakta som er avbildet, kokt fra ett eller annet maleri. I det hele tatt var etiketten rotete, fylt som den var med fonter, bilder og logoer som overhodet ikke passet sammen.

Ellers kan det nevnes at bryggeriet kommer fra Vleteren, som i ølkretser er best kjent for trappistbryggeriet St. Sixtus i Vest-Vleteren, bryggeriet som samtidig er så beskrytt at det stadig kåres til verdens beste øl, men som også er så lite kommersielt, at det ikke har etiketter (de bruker ulike farger på korkene for å skille mellom de tre ulike typene) og at munkene på bryggeriet kun selger fra egen bakgård, og kun i små, rasjonerte mengder til hver enkelt person som møter opp.

Så til ølet. På etiketten er det angitt at den inneholder både krydder og kandissukker i tillegg til 'de fire store', og begge deler merkes, så det er nok i rikelige porsjoner. Ølet holder ikke mindre enn 10%, og den har den typiske belgiske emmene og litt kvalmende smaken som kommer av at du har dyttet et lass med sukker i ølet for å få det sterkt nok.

Fargen er mørk rav, med orange toner, med off-white skum. Aromaen er tung og maltrik, med alkoholkarakter, samt krydder og noe emment. Smaken er det samme, men her kommer også søtheten og krydderet tydeligere frem. Rent initielt syntes jeg det var et ukomplisert øl - kanskje det var fordi jeg ikke synes så mye om å boost'e ølet styrke med sukker. Men etter at jeg sammenlignet notatene mine med reviews på nettet, så jeg at andre som hadde gått lengre inn i ølet fant litt av hvert av smaker. Jeg forsøkte, og joda, her er det mye - svært mye - som skjuler seg under den litt trippelaktige overflaten. Jeg kjente noe kjemisk (neglelakkfjerner) i aromaen, og Yngvar i venneforeningen til NØ hadde nettopp anmeldt dette som å ha tobakk, og ja, kanskje jeg kjente dette også. Det er farlig å lese andres review, for plutselig begynner man å smake alt dette selv. Men det er helt klart at dette var et øl med kompleksitet for fordrer at man tvinger seg forbi det kvalmende ytre og trenger inn i ølets indre karakter. Kanskje jeg har tidligere vært for streng med belgiske øl generelt, og trippel spesielt?

Summa summarum, det er nok et øl jeg ikke ble klok på, men jeg tror jeg kunne tenke meg en flaske til engang - men i mellomtiden skal jeg forsøke å se på denne klassen av belgiske sterkøl med nye øyne.