Om øl i historien og historien til ølet, inkludert bruk, brygging, skikker stilarter og alt annet.
Det er lett å anta at om vi har gjort ting på en bestemt måte de
siste 20-30 årene, så må vi «alltid» ha gjort det slik i bakover i
tid. Idag skal vi se på noen flere bilder fra samlingen på
digitaltmuseum.no, der det er et rimelig stort antall
bryggerirelaterte fotografier.
Én feilantakelse er at industribryggeriene alltid har vært så
industrielle. Men det er tilfelle bare dersom vi måler dem opp mot
samtidige, ikke-industrielle prosesser. Målt mot vår egen t...
[Les resten: Flasketapping]
Tirsdag 22. mars 2016 23:36 – 1219 ord.
Jeg tenkte jeg skulle vise noen bilder for å illustrere utviklingen i
teknologi for lagring av øl på tank. Det er lett å tenke seg at de
store bryggeriene alltid har vært store og industrielle, men det er
slett ikke tilfelle.
Vi kan starte med det som er den mest utbredte formen for tanker idag:
den sylindrokoniske, hvilket betyr at den nederste delen av tanken
er kjegleformet. Tankene som er vist her er relativt små. Ved noen
bryggerier er de montert slik at den nedre ...
[Les resten: Tankbilder]
Fredag 11. mars 2016 22:59 – 765 ord.
Dette er fjerde og siste del i en serie postinger om Jæren
bryggeri, som brygget øl fra sommeren 1989 frem til nyåret 1992. I
første
del så vi på oppstarten, i
andre
del på hvordan regelverket endret seg og rev bort det økonomiske
grunnlaget for driften, og
tredje
del så på problemene med å få en kommunal salgsbevilling som man
kunne leve med.
Endgame for Jæren
Protesten fra politimesteren ved Rogaland Politikammer på Jæren
Bryggeris vegne skapte bølger. Enkeltpe...
[Les resten: JaerenBryggeri 4]
Søndag 06. mars 2016 10:52 – 1561 ord.
Dette er tredje del i en serie på fire om historien til Jæren
bryggeri. I
første
del så vi opp oppstarten og i
andre
del på bakgrunnen for de nye reglene og hvordan de rev
forretningsmodellen til Jæren bryggeri bort under dem da de ble
fastsatt under to uker før de trådte i kraft.
Problemene tårner seg opp
Departementet hadde eliminert muligheten for et bryggeriutsalg, og
Jæren bryggeri var nødt til å be kommunen om en
salgsbevilling. Behandlingen av bevilling...
[Les resten: JaerenBryggeri 3]
Lørdag 05. mars 2016 19:52 – 1395 ord.
Dette er andre del i en serie på fire om Jæren Bryggeri som
produserte øl i tiden fra forsommeren 1989 frem til nyåret 1992. I første
del så vi på oppstarten av bryggeriet. Mye bakgrunnsmateriale finnes på en side
der Surdal har samlet avisutklipp.
Del 2: Det brygger opp til storm
Etter viraken rundt åpningen sommeren 1989 hører vi ikke så mye mer
om Jæren Bryggeri i pressen om vi ser bort fra indignerte
leserinnlegg. Etter utepilssesongen synker interessen be...
[Les resten: JaerenBryggeri 2]
Fredag 04. mars 2016 23:07 – 1936 ord.
I en serie postinger skal vi se på historien rundt Jæren
Bryggeri, startet av Torstein Surdal. Bryggeriet produserte øl fra
april 1989 frem til nyåret 1992. I denne første delen skal vi se på
oppstarten av bryggeriet. Mye bakgrunnsmateriale finnes på en side
der Surdal har samlet avisutklipp.
Del 1: Et bryggeri på Tjøtta
Det første avisoppslaget jeg har funnet om Jæren Bryggeri er i
Stavanger Aftenblad 18. februar 1989. Det har over seg et lite snev
kuriosa og nytt fr...
[Les resten: JaerenBryggeri 1]
Torsdag 03. mars 2016 22:43 – 1486 ord.
Da jeg lette etter informasjon om Frydenlunds
Kroneøl, snublet jeg over informasjon om et øl som ble etikettert
med pengesedler. Det er en historie som er for god til ikke å grave i.
Sporet startet i Morgenbladet fra 12. oktober 1919, der man skrev
at ved et sveitsisk bryggeri som brygget et øl som het «kroneøl» hadde
man begynt å bruke østerikske en-kronessedler som etiketter. Merk at
dette kroneølet neppe hadde noe med danske eller norske avholdsdrikker
å gjøre, det va...
[Les resten: penger som etiketter]
Tirsdag 23. februar 2016 23:06 – 702 ord.
En seiglivet myte går ut på at man ikke kjente til gjær før Louis
Pasteur oppdaget det rundt 1860. Det er selvfølglig helt feil. Her er
en tekst fra 1776 som forteller hvordan man setter en gjærstarter for
å få tilstrekkelig mengde med fersk gjær til å lage sats til
brennevinsproduksjon. Det får stå som enda en liten spiker i likkista
til denne myten.
Gjær er forøvrig ikke nevnt i Renhetsloven fra 1516, men er faktisk
referert til i en senere stadfestelse fra 1550-tall...
[Les resten: Gjaer brvin]
Mandag 22. februar 2016 21:13 – 646 ord.
Du har neppe smakt Frydenlund Kroneøl. Det er kanskje ikke så
rart. Det er omkring hundre år siden de sluttet å brygge det. Men det
er en god anledning til å fortelle litt om dette ølet.
Selve navnet og konseptet stammer – som så ofte før – fra
Danmark. Før vi i Norge begynte å etterape hva svenskene gjorde, var
det Danmark, vår tidligere storebror, som var det kulturelle
forbildet.
Her er et referat fra en tale som en dansk avholdsmann holdt
sommeren 1900, refe...
[Les resten: Frydenlund Kroneoel]
Søndag 21. februar 2016 22:08 – 858 ord.
Så er endelig jubileumsåret for Renhetsloven her. Rett nok er ikke
selve dagen før 23. april – Jørgensmesse eller Georgitag på tysk, og
endog Jørnadagen på norsk – men det vanlig at feiring av jubileumsår
starter tidlig, og Grüne Woche i Berlin har fyrt av et startsskudd.
Jeg har tidligere skrevet endel om Renhetsloven. La meg derfor
starte med trekke frem noen gamle postinger.
Først ut er en nekrolog
over Renhetsloven, holdt i litt frivol stil til nekrolog å
være...
[Les resten: Renhetsloven 500]
Torsdag 28. januar 2016 19:39 – 534 ord.
Jeg snublet over en referanse til at den dansk-norske marinen
eksperimenterte med furu-øl – eller rettere sagt furuekstrakt som
preserveringsmiddel – tidlig på 1800-tallet, etter modell fra
amerikanske «spruce beers». Det er slikt jeg ikke klarer å la være å
grave i …
Her er avisartikkelen transkribert fra Adresseavisen 11. august
1807, side 4 (hele
avisen i pdf-format):
Om Øl af Fyrregrene.
Det berettes i et tydsk Skrivt, at den danske Admiralitetslæge,
Arendson F...
[Les resten: Furuoel]
Onsdag 27. januar 2016 22:03 – 1099 ord.
Jeg har tidligere nevnt at dagens ingefærøl er temmelig forskjellig
fra det som ble solgt som ingefærøl på slutten av 1800-tallet. Og så
snublet jeg over en avisannonse som til fulle dokumenterte at man
brygget ingefær i engelsk stil etter gammel oppskrift, samtidig med at
man også laget dagens brune ingefærøl – eller -brus.
Annonsen er for E. C. Dahls i 1914. Det vil si, det er deres
landhandler og bryggeriagent Ole Mariussen i Hemnesberget som
annonserer for ølene ha...
[Les resten: ToIngefaeroel]
Mandag 25. januar 2016 22:03 – 602 ord.
Når man i norske byer brygget på 1700-tallet var det i lokaler som
kunne variere fra et kjøkken til en liten håndverksstue. Det er
faktisk bevart et slikt bryggeri på Sverresborg Folkemuseum – de
forteller bare ikke de besøkende om det, så du må selv vite hva og
hvor du skal lete.
Hans Nissen var kjøpmann i Trondheim slutten av 1700-tallet. Han
var bror av Martinus Nissen som startet Adresseavisen. Det som gjør
Hans Nissen interessant, er at gården hans ble stående n...
[Les resten: NissensBryggeri]
Søndag 17. januar 2016 22:45 – 1268 ord.
Også før E. C. Dahls bryggeri og før L. Schreiners Bryggeri fantes
det bryggerier i Trondheim. Ett av dem var M. Moslings bryggeri som
var i drift i hvert fall så tidlig som slutten av 1830-tallet.
Moslings bryggeri var opprinnelig et brenneri, men siden et
brenneri basert på malt i prinsippet er et bryggeri med et ekstra ledd
for destillering, så er det lett å konvertere det til et bryggeri,
eller å drive en dobbeltdrift.
Idag tenker vi ofte på norske brennerier som ...
[Les resten: MoslingsBryggeri]
Lørdag 16. januar 2016 21:27 – 2006 ord.
Øl er et gammelt produkt. Det er lett for oss som knapt husker
murer-flaskene å forstå hvordan ølomsetningen foregikk for 50 eller 75
år siden. Her er noen bilder som gir et inntrykk av det.
Kolonialhandler Alf Helgerud med
bryggeribil fra Frydenlund utenfor butikkenKilde: DigitaltMuseum,
id=OB.R09847c, CC BY-SA Her er noen herlige
øyeblikksbilder levering av øl fra Frydenlunds bryggeri til en
kolonialhandel i Sandvika. Datoen er august 1959. Forretningen er Alf
Helgeruds k...
[Les resten: Oellevering]
Mandag 04. januar 2016 23:14 – 921 ord.
Jeg gjengav forleden et kapittel om humledyrking fra Martinus
Nissens' bok om jordbruk. Denne boka har også et kapittel med ymse råd
og tips til gårdshusholdningen. Mellom råd om anledning av praktiske
ulvefeller og jordbærblader som ersatz-te, er det også noen råd om øl
og brygging.
Jeg tror ikke denne boka ligger online noe sted, så referansene til
øl og ølbrygging er for interessante til at de ikke er nåbare via
søkemotorer. La meg derfor liste dem transkribert, med ...
[Les resten: Nissen om oel]
Søndag 03. januar 2016 00:19 – 1460 ord.
Helt tilbake til midten av 1400-tallet finnes det pålegg om at
bøndene måtte dyrke humle i Norge. Hvor avansert denne humledyrkingen
var på 1700-tallet, kan vi få et inntrykk av å lese lærebøker fra
landbruket. Her er en tekst fra 1776.
Jeg har tidligere gjengitt bøker eller bokkapitler om humledyrking
i Norge: Oluf Næve og
Wiinholt, se også se også her. Her kommer en
gjengivelse av en tredje, utgitt 1776 i Trondheim, av Martinus Nissen.
Han var grunnlegger av Adresseavi...
[Les resten: Nissen om humle]
Mandag 28. desember 2015 21:55 – 1779 ord.
Norsk øleksport foregikk på egne engangsflasker på 60-tallet. På denne
tiden hadde Norge en diger handelsflåte, og en god del av øleksporten
gikk til skipsagenter som solgte ølet tilbake til norske
skipsmannskap. Her er historien om en slik flaske og musen som den
rommet.
En god kollega av meg fortalte en artig historie fra slutten av
60-tallet. Han var i Marinen og tjenestegjorde på ubåt. Av en eller
annen grunn hadde de i Tyskland fått tak i endel flasker med øl fra
Rin...
[Les resten: RingnesMusen]
Søndag 27. desember 2015 22:33 – 403 ord.
Hva skiller øl og vin? Jeg tenker ikke på at det ene er druer og
det andre korn, men på noe mer fundamentalt. Øl er mattilberedning,
mens vinlegging er matpreservering. Forskjellen kan nok høres teknisk
ut, men den er viktig for å forstå hvorfor vin og øl er så
forskjellige i status, forbruk og industristruktur.
Vel, det er selvfølgelig en spissformulering, men det er en kjerne
av sannhet i den. Begge er gjærede, alkoholiske drikker, basert sukker
fra hver sin kilde, dvs ...
[Les resten: OelErMat]
Lørdag 26. desember 2015 22:02 – 863 ord.
Det er 24. desember og siste luke i jakten på julølet, og vi kan
forsøke å konkludere. Fant vi juleølets kilde?
Vel, ja og nei. Etterhvert som vi gravde oss lengre bakover, ble
sporet mer utydelig, og det ble vanskeligere å si noe håndfast. Hva vi
kan si, er at juleølet for tusen år siden må ha hatt et litt annet
bruksområde i forhold til juleølet idag. Sannsynligvis var det også
helt annerledes rent teknisk – men dét er vanskelig å dokumentere
dokumentere konkret, ...
[Les resten: JJ24 Konklusjon]
Torsdag 24. desember 2015 00:18 – 597 ord.
Når vi ser på de gamle ritualene og hvem man signet ølet til,
tegner det seg et bilde av at juleølet må ha sitt opphav som en
rituell offergave i en fruktbarhetskult.
Vi startet på en reise for å finne juleølets opphav, og vi begynner
å nærme oss kilden. Vi så i forrige
luke at juleølet var et viktig kultisk element i før-kristen
gudedyrking i Norge. Vi må ikke mistolke det som at ølet utelukkende
var en del av gudedyrkingen, for ølet var nok til mat og fest
også. M...
[Les resten: JJ23 Fruktbarhet]
Onsdag 23. desember 2015 06:15 – 1258 ord.
Hvordan drakk man juleølet i forbindelse med julen før den ble
kristen? Det vet man egentlig ikke så veldig mye om, og det er ikke
alltid lett å skille dokumenterte fakta fra educated guesswork og fra
vill gjetting.
Det er lett å tenke seg at kravet om at juleølet skulle signes til
Jesus og jomfru Maria skyldes at de tok plassen i en lignende signing
av ølet til før-kristne guder. Kristenbolken som kom inn i lovene
hadde en rekke bestemmelser for å sikre at folk levde som g...
[Les resten: JJ22 Norroent]
Tirsdag 22. desember 2015 06:15 – 1049 ord.
Juleølet synes å komme tidligere og tidligere i forhold til
jula. Det er nok tilfelle, og har sine grunner som ikke bare er
øltekniske. Men heller ikke jula har hatt en uforandrerlig tidfesting
om man ser på det i langt nok perspektiv.
Som jeg viste i innlegget for merkedager
for brygging av juleølet har det tradisjonelt vært slik at
juleølet skulle brygges på Annadagen, dvs 9. desember. Det skulle være
oppskoke på Thomasmesse, dvs 21. desember. Da skulle man tappe
juleøl...
[Les resten: JJ21 Timing]
Mandag 21. desember 2015 23:22 – 1165 ord.
Hva sier de gamle norrøne lovtekstene om å brygge øl til jul og
andre høytider? Faktisk forbausende lite i forhold til hvor ofte det
er sitert. Og det er rom for tolkninger.
Vi hører hyppig om hvordan Gultingsloven og Frostatingsloven påbød
alle bønder å brygge øl til jul. Om ikke annet er det et hyppig trivia
som trekkes frem for å beklage seg over hvor undertrykket
kulturdrikken øl er blitt i dagens samfunn.
Men hvor reelt var dette forbudet, sånn egentlig? Om v...
[Les resten: JJ20 Frostating]
Søndag 20. desember 2015 23:39 – 898 ord.