Ølkunngjøringer vår 1883

Greit, dette kan bli temmelig øl-nerdete. Her starter en ny serie som går på norsk ølhistorie, utfra spor i forgjengeren til Norsk Lysningsblad.

Når man ser på historie er primærkilder viktige. Det er skrevne kilder som enten er samtidige med en hendelse eller som ført i pennen av personer med førstehånds kjennskap til hendelsen. En viktig primærkilde til norsk bryggerihistorie er Norsk Kundgjørelsestidende, senere Norsk Lysningsblad. Jeg skal gå over årgangene og gjengi annonseringer og kunngjøringer som er bryggeri-relevante. Joda, jeg vet at dette er temmelig kjedelig stuff for de fleste, men noen vil før eller senere finne gullkorn her når disse er søkbare via Google, så hold ut eller hopp over.

Dessuten er mye av dette interessant i seg selv. Endel av dette forteller en ukjent historie eller utfyller annen, kjent historie. Ikke minst gir det presise datoer og knytter enkeltpersoner til bryggeridriften. Og dessuten er informasjonen her verd å bli søkbar for Google og andre søkemotorer.

Vi starter med første halvår av årgang, som var vårhalvåret 1883.

Først ut er en kunngjøring fra 12. januar 1883 som repeteres dagen etter, der det varsles at Schreiners Bryggeri omdøpes til Throndhjems Bryggeri fra årsskiftet 1883/84. Bryggeriet hadde vært drevet av familien Schreiner siden rundt 1839, men hadde gått ut av slekten selv om nye eiere fortsatte å drive det under dette navnet.

Trondhjems Bryggeri må ikke forveksles med Trondhjem Aktiebryggeri. Såvidt jeg husker kjøpte sistnevnte opp førstnevnte rundt første verdenskrig. Denne bekjentgjøringen kommer forøvrig like etter en bekjentgjørelse om Throndhjems Brændevinssamlag, for utskjenking og salg av «brennevin og andre drikkevarer». Dette samlaget lå forøvrig i de lokalene som idag huser Bakke Brygg i Trondheim.

Jeg vil imidlertid trekke frem en tilsvarende kunngjøring for et samlag i Sarpsborg, publisert 9. januar, siden den eksplisitt nevner øl:

Den 2. februar selger kjøpmann Iver Lyche og bryggerieier Chr. L. Møller sine andeler i Fredrikshalds Mineralvandfabrik til sakfører Oskar Andersen Dietz. Det er muligens ikke ølrelatert. Bryggerieren er trolig Christian Møller, født 1826 i København, boende like i nærheten av det som i folketellingen i 1885 er angitt som «Bryggeriet», i hvilket er boende Fredrik Møller – formodentlig hans sønn – angitt som ølbrygger. Det ser ut til at Fredrik Møller overtok bryggeriet, som trolig var L'Orange's bryggeri fra 1835. Han er angitt som bryggerieier helt frem til han døde i 1906, da bryggeriet – kalt Møller & Co – ble slått sammen med Halden Ølbyggeri i 1907.

Den 8. februar melder Throndhjems Toldpakhus om uavhentede varer, blant annet en pakke med malt extrakt som kom fra uspesifisert sted i utlandet med pakkepost den 14. mai 1881. Eventuelle mottakere bør melde seg innen seks måneder, ellers blir maltekstrakten solgt til inntekt for «Toldkassen». Det er temmelig utrolig at de var villige til å oppbevare uavhentede pakker i så lenge som to år.

Dette var nok tiden for opprydding på tollagrene, for 14. februar melder Stavanger Toldpakhuse at det 12. januar 1881 ble innført via N. Folkedahl fra Hamburg noen varer som siden har vært uavhentede, blant annet 115 helflasker og 46 halvflasker med øl – i tillegg til hermetikk, soyaolje og sukker. Formodentlig var ølet ødelagt etter to års lagring.

Følgende kom 27. februar 1883 med gjentakelse dagen etter. Det gjelder også endring av et bryggerinavn. Erlanger bryggeri gikk forresten konkurs senere på 1880-tallet, men bryggeriet fortsatte som Akers bryggeri og Borch og Co.s Aktiebryggeri. Bygningen står der fremdeles, ved Bryn stasjon.

Det er meg uvisst hvorfor de valgte å assosieres med Erlangen. Rett nok er det en by med øltradisjoner – blant annet visstnok verdens eldste ølfestival Die Bergkirchweih – men byen er vel er mer kjent for sine hugenotter. Kanskje var Erlanger bare et passelig tyskklingende navn på et bryggeri, slik som Anheuser-Busch valgte Budweiser som navn, trolig mest fordi det lød passelig tysk?

Den 22. og 23. mai annonseres opprettelsen av Kronviken bryggeri på Vestlandet. Bryggeriet eksisterte ihvert fall ut 1800-tallet. Det må ha lagt sydøst for Store Lungegårdsvann, i nærheten av der Haukeland sykehus ligger i dag. I den tiden var byene oftest begrenset til bykjernen og den umiddelbart omliggende bymessige bebyggelse. Idag ville vi sagt at bryggeriet lå relativt halvsentralt i Bergen, men på den tiden var det teknisk sett altså ikke er bergensbryggeri. Det er imidlertid vanskelig å tenke seg at ikke Bergen var et viktig marked for ølet.

Den 7. juni 1883 kunngjør overrettssakfører Robsahm en mortifikasjonsstevning på vegne av Kristiania Bryggeri. Bakgrunnen er at Kristiania Bryggeri eide Maridalsveien 143, og det fantes en «forkommen» (=bortkommen) panteobligasjon på denne eiendommen. En tidligere eier, enkefru Grønneberg hadde utstedt den i 1863 på 300 speciedaler (=1200 kr) til sine to døtre. Panteobligasjonen var i mellomtiden borte, men det var et ihendehaverpapir som fulgte eiendommen, selv om eiendommen i mellomtiden var solgt. Derfor kunne en vilkårlig person som besatt den dukke opp hos eiendommens eier og kreve sine 1200,-. Bryggeriet ville trolig ha saken ut av verden, og betalte sikkert 1200,- til døtrene, men så lenge papiret var borte, måtte det mortifiseres for å unngå at bryggeriet kanskje måtte innfri det enda en gang i fremtiden.

Vi kan bare fundere på hvorfor Kristiania Bryggeri satt med eierskap til et lite arbeiderhus langt oppe i Maridalsveien, når de selv holdt til nederst i samme gate, 2,5 km unna. Dersom vi ser i folketellingene, hadde enkemadammen allerede fraflyttet huset i 1865, mens folketellingene i 1875 og 1885 ikke lister noen boende på denne adressen og i 1900 er den kommentert som ubebygd tomt. En klassisk måte de ble sittende med eiendommer på, var gjennom overtakelse som følge av stor leverandørgjeld på et serveringssted som gikk konkurs – men det er ingen indikasjoner på at det var tilfelle.

… vi fortsetter med høsten 1883 ved en senere anledning.