Øl og historie

Nei, det er ikke en eller annen tvilsom designersprit, men en drikkemåte. Sannsynligheten er temmelig liten for at du har gjort det, men sannsynligheten er likevel ganske stor for at du har drukket på en lignende måte.

Begrepet er gammelt. En kjent referanse er gitt av Tom Nash i 1595, som Isaac D'Israeli - far til statsministeren - har gjengitt i et kapittel om britiske drikkeskikker, og som igjen synes å være piratkopiert av den lette garde av britiske ølhistorikere. Selve ord

Tenk at du snublet over en tidsmaskin, og du kunne dra på en ølreise til vilkårlig tiår - eller la oss si to tiår. Hvilke tyveår ville du valgt? Min preferanse ville vært 1830- og 1840-tallet - nesten helt uten tvil.

En god konkurrent er 1990-tallet og det første tiåret av 2000-tallet, for det dekker den moderende mikrobryggerirevolusjonen. Men pytt sann, det tidsrommet har jeg jo strengt tatt opplevd - og som tickerne sier: never twice same beer. Så hvorfor 1830? Tre grunne

Jeg hadde for en tid tilbake en lengre posting om logo-skipene som brukes av Arendals Bryggeri og på Arendalspils. En kommentar spilte inn et tips om at skipet skulle være det skipet som stamfaren til Josefsen-slekten i Arendal skulle ha havarert med på 1700-tallet. Det er en løs tråd å nøste i, men vi har ingen andre tråder, så la oss nøste.

Her må først nevnes at patronymet Josefsen ikke er felles for én slekt, men felles for de som stammer fra personer som rundt slutte

Det lyder som en kriminalgåte og er nesten like spennende. I den gamle primstaven er 21. desember markert som «Tomasmesse» eller «Tomas bryggjeren», og dagen er viktig i forbindelse med bryggingen av juleølet. Men der slutter også enigheten. Her skal jeg forsøke å spore opp bakgrunnen og peke på noen løsningsforslag. Om du vil være med, så heng på.

Hvem var denne Tomas som har merkedag på 21. desember? Det er dagen til apostelen St. Thomas - han som tvilte, og det er h

Denne dagen er i den gamle kalenderen viet Sta. Anna, som er Jomfru Marias mor, og den kalles blant annet Annadag, men også Anna Røytrauv og Anne Pissihose. På denne dagen var det flere ting som burde gjøres i juleforberedelsene, blant annet skulle man brygge juleølet denne dagen.

Normalt skulle ølet da være ferdig til 21. desember, som var Tomasmesse, men mer om det senere.

Fremdeles er det omkring disse tider man setter juleølet i Stjørdal. I gamle dager da man ikke h

Idag er det 6. desember, og det er Samichlaus-dagen - dagen da det østerrikske bryggeriet Schloss Eggenberg brygger juleølet Samichlaus. Det blir deretter modnet frem til neste høst, og først da tappet og sendt ut på markedet for påfølgende jul.

Ølet er sterkt - 14% - og intenst søtt når det er ferskt, og jeg kan faktisk ikke huske å ha møtt noen som har det som sitt favorittjuleøl. Likevel er det bygget på gammel tradisjon. Og hva mer er, det er et øl der biter med tri

Nesten helt nord i Canada finnes det tre øyer som er oppkalt etter norske bryggeridirektører. Hvorfor det monn tro? La oss først se på hvor de ligger. Nord-Canada, med markering av Dronning Elizabeth-øyene fra Wikimedia Commons; av bruker David Kernow; CC0

De tre øyene ligger ved teksten «Queen Elizabeth Islands». Først er det Amund Ringnes Island som ligger rett til venstre for «Q» i Queen. Dernest er det Ellef Ringnes Island som like nordvest for Amund Ringn

Jeg kunne hatt lyst til å referere noen historiske skildringer av øl fra ulike kilder, og jeg starter med å sitere litt fra Jacobus Bugges dagbokverk: På tokt med korvetten Nordstjernen, utgitt posthumt i 1943, men opprinnelig skrevet under tittelen Dagbog holden ombord paa Corvetten Nordstjernen under dens Togt til Sues og Brasilien 1869/70. Det er forøvrig en meget lesverdig beretning.

Bakgrunnen er at den norske marine ville vise tilstedeværelse. I forbindelse med at Suez-ka

På maltølseminaret på Hegra i mai var det en diskusjon som ble litt for mye digresjon til at den kunne tas i sin helhet der og da. Men jeg lovet Terje Løkås ifra Meium sjokoladefabrikk og tygge litt på det i etterkant. Spørsmålet var hvor røykølet hadde sitt opphav.

En hyppig - men likevel feil - påstand er at en gang i tiden var alt øl røykøl. På samme måte er det også en utbredt misforståelse at alt øl var mørkt og uklart. Rett nok var det sikkert vanligere med m

Norske hjemmebryggere kan idag velge mellom 3-4 ulike nettbutikker, men det var ikke alltid slik - og da tenker jeg ikke primært på en fjern steinalder da man ikke hadde internett og internettbutikker.

Før 1. juli 1999 var det i praksis ikke lov å brygge hjemme. Vel, strengt tatt var det lov, men man måtte malte selv. Dermed ble det i praksis lagt så mange og store hindre i veien for de som måtte ønske å brygge hjemme at det nærmest var for et forbud å regne. La meg sitere

I går holdt jeg et foredrag om den tyske Renhetsloven i Det gode øls klubb her i Trondheim:

Det rene vanvidd? Den tyske renhetslovens liv og levned

Jeg hadde sikret meg at bilder og slikt skal være tilgjengelig etter Creative Commons BY-SA, og mitt bidrag i foredraget er også BY-SA, så dermed kan jeg legge det ut offentlig.

Jeg har kun rettet opp noen mindre skriveleifer som ble påpekt under foredraget i går. Foredraget er noe lettsindig i den grad det kunne bidra

Vinsnobbene har noen bein plantet i gresk-romersk kultur og i kristen ritualmagi. Det som er artig i den sammenheng er at én av definisjonene jeg har sett (og som jeg her og nå ikke finner igjen) på konseptet «barbar» knytter det opp mot de folkeslagene som drakk sin vin uutvannet. Poenget skal nemlig være at romere og grekere vannet ut sin vin - noe dagens vinsnobber ironisk nok kaller en barbarisk skikk. Jaja, tidene endrer seg.

Det er et hav av forskjell mellom øl og vin, me

En hyppig latterliggjort person i ølhistorien er erkebiskop Dunstan av Canterbury (909-988). Vanligvis går historien noe slikt som at han for å bekjempe drukkenskapen beordret at det skulle settes «pegs» i drikkekarene. Det var en tidlig forløper for plimsollermerket, bare at det skulle være en peg for hver slurk. Dermed skulle ingen drikke mer enn sin tilmålte, standardisert slurk, og problemene med drukkenskap skulle være løst.

Nå er vanligvis ikke ølhistorikere vennlig

Dagens tema er er vrakøl - ikke vrakede øl, men øl som er gjenskapt fra ølflasker ifra skipsvrak der man har berget gjæren. Såvidt jeg vet finnes det bare to slike som har endt opp som øl man har kunnet kjøpe i butikken.

I England finnes et øl som kalles Elgoods Flag Porter 1825 Original, og som bruker gjær fra et skip som sank i en engelske kanal i 1825. I dette skipet var det flasker med porter, og det var mulig å gjenopplive gjæren og brygge på den. Historien er fortal

Det korte svaret er «egentlig ikke». Det lange svaret følger under.

Porter er et ølnavn som synes å oppstå på første halvdel av 1700-tallet i London, og den eksakte forhistorien er myteomspunnet og trolig tapt i historiens tåke. Trolig er det en modifisering eller videreføring av en slags brown ale som på ett eller annet tidspunkt har fått navnet porter, og som derifra har mutert videre til de porterne vi idag kjenner.

Uansett opphav, porter ble en meget populær øl

Hvordan har utviklingen vært for norske alkoholavgifter på øl? Rutinerte lesere kan allerede nå forutsi at dette kan bli et langt og tørt innlegg. Jaja, det får så bli.

Men før vi går løs på grafen for ølavgifter fra 1913 og frem til idag, trenger vi å se kortfattet på skattlegging av øl før dette. Før 1858 var det ikke særlig avgift på øl. Men fra det året ble det lagt skatt på malt, slik man indirekte betalte avgift på alkoholen som man laget fra malten. De

Porterens opphav er innhyllet i myter og annen historisk tåke. Og i mangel av at noen snubler over en god, historisk, skreven kilde, er det mulig man aldri vil bringe full klarhet i saken. Dette gjelder også navnet «porter». Her finnes det flere teorier, og la oss se nærmere på dem. Såvidt jeg vet bare to troverdige og samtidige kilder. De er:

Obediah Poundage som skriver 4. nov 1760: The labouring people, porters etc. experienced its wholesomeness and utility, they assumed to

For noen uker siden holdt jeg et foredrag om porter for Det gode øls klubb. I den forbindelse snublet jeg over mange referanser og trivia som jeg tenkte å krydre bloggen med. Dagens tema er en porterbryggerhelt ved navn Nathaniel Chivers. Skjønt helt, det er slett ikke sikkert at alle hans samtidige ville være enige.

Vi har bare flekkvise og skisseaktige informasjonsbiter om ham, men nok til å danne oss noen inntrykk, og til tross for at han ikke er berømt, så har han hatt bety

Når jeg først har dykket ned i St. Arnold av Metz, så kan jeg like gjerne liste kortfattet alle de andre Arnold-helgnene, så man lettere kan differensiere mellom de ekte øl-arnoldene og de andre arnoldene. St. Arnoul d'Yvelines, død ca. 534, festdag 18. juli. Apostel til frankerne som led martyrdøden i Yvelines-skogen (Aquiline) mellom Paris og Chartres. Han har en høy status i Frankrike, og deler ikke bare navn, men også festdag i den katolske martyrologien med St. Arnold av Me

Vørterølet er et ofte oversett øl - ja, mange vil hevde at det ikke egentlig er et øl, men kanskje jeg kan gå nærmere inn på det ved en annen anledning. Det lille som er fortalt om denne drikkens opprinnelse er stort sett det som står å lese i Schous 100-års jubileumsbok. Jeg kan ikke forstå annet enn at det har vært hyppig kopiert, for jeg finner lite informasjon som ikke står der. La meg derfor her gripe fatt i litt informasjon som kommer fra andre kilder og forsøke å tilf

Hva har svenske ølklassser å gjøre med Shakespeare-sitatet: To be or not to be - that is the question. Svaret på det skal vi komme tilbake til, men først må vi dykke i det svenske ølklassesystemet. Diagrammet under kan være en god illustrasjon når man skal følge klassene gjennom dette innlegget. Og merk at dette nødvendigvis er en liten forenkling. For eksempel har de operert med ulike subklasser og underdefinisjoner innen klasse III etterhvert som skatten har vært utregnet på

I ølhistoriebøker av den litt lettere sorten kommer man tidvis over påstanden om at jødene brukte humle i ølet under fangenskapet i Babylon. Dette er en påstand som skyldes en feiloversettelser og en misforståelse, og den er tilbakevist hinsides enhver tvil, men likevel dukker opp her og der. La oss her fotfølge saken.

En vanlig påstand å finne om dette på nettet er noe slikt som: It appears that hops were used in Babylon before 200 AD. Hops Latin name appears in records

Igår - 16. august - eller i overimorgen - 19. august - er en av festdagene til Sankt Arnold, biskop av Metz - og blant annet en av mine forfedre. Jupp, jeg avstammer fra den gode ølhelgenen ... er det rart jeg er blitt slik? Men la meg ikke kjede leserne med alle de 42 slektsleddene tilbake fra meg til ham.

Navnet Arnold er nok en forvanskning av Arnulf, som også kan skrives Arnou eller Arnoul på fransk, og vel er det samme som Ørnulf på norsk. Han må ikke forveksles med St.

Noen tall er har en egen klang, som 1814, 3,14, 42, 666 ... og innen norsk ølverden er det magiske tallet 4,7. Det er enkelt nok å forstå: øl som er over denne styrken må selges på Polet, mens øl opp til denne styrken kan selges i vanlige butikker. Men hva er bakgrunnen for dette og hvorfor akkurat 4,7?

La oss spore det opp fra starten - og ha langmodighet med meg, for vi kommer til å ende opp på 4,7 ... selv om veien er lang og kronglete.

Etter at konsumptionsavgiften