Øl og historie

Her er noe såvidt uvanlig som en norsk bok om humledyrking utgitt i 1817, skrevet at overførster Wiinholt. En «førster» er en skogsforvalter, etter tysk Förster, tenk også fransk forêt og det engelske etternavnet Forrester. Boken er hentet fra en digitalutgave ifra Nasjonalbiblioteket, og opprinnelig utgitt sammenstilt med en tilsvarende bok om tobakksdyrking. Du finner originalen her.

Fyllet man mer før i tiden? Ja, det kunne nok hende. Her er et par passasjer fra dagboka til Jacobus Bugge – sønn av rektor Bugge på Katedralskolen i Trondheim – fra hans tur som «Underskibslæge» på Fregatten Nordstjernen på dens tokt 1869-70 til åpningen av Suez-kanalen og videre til Argentina. Jeg har tidligere fortalt om hvordan norske marineoffiserer fant norsk eksportøl i Buenes Aires, men til priser som var hinsides deres kjøpekraft.

La meg nå fortelle om hvordan

«Og hva slags øltype er dette, da?»

Spørsmålet kommer titt og ofte, enten du byr på ditt eget hjemmebrygg eller bare sitter og overhører samtaler ved en eller annen bardisk. Men er ikke det viktigste at ølet er godt, ikke hvilken øltype det tilhører? Og er ikke denne monomanien rundt øltyper bare en avsporing av ekte ølinteresse, fôret av et litt for stort behov for å kategorisere og båssette allting?

Både ja og nei. Du kan vurdere et øl to minst to måter: typ

Blending – bare ordet får whiskyfreaker til å fryse på ryggen. Men konseptet har egentlig fått ufortjent dårlig rykte. Og for å ta whisky-aspektet først, en blend inneholder vanligvis en rikelig andel smakløs industrisprit, så snarere enn å være en egentlig blend, så er det heller et produkt som er både utspritet og utvannet. Men whiskyprodusentene lager også vatted whisky som er en blanding av maltwhiskyer fra ulike destillerier, og dessuten blander de ofte ulike batcher fr

Det virker som om Grans fører oss forbrukere bak lyset med hensyn til Utepilsen sin.

For tiden er jeg på pilsnerkjøret og kikker endel på datostemplinger og slikt. Jeg synes stemplingen av holdbarhet på Grans Utepils på boks var underlig i format. Den minnet liksom ikke om datostemplingen på andre bokser. Her er hva det stod: P/LOT   23042013 23:38 EXP     23042014 KR

Mens her er et typisk eksempel på hva jeg har funnet av datostempling på alle andre

Da er det Syttende mai med nasjonalsanger og musikkorps. Og hva er vel bedre til pølser og is – og øl – enn en drikkevise som også var Norges første nasjonalsang. I hvert fall den uoffisielle nasjonalsangen og det uten konkurranse fra noen offisiell.

Det var senere biskop Johan Nordahl Bruun (i folketellingen i 1801 er forresten navnet hans stavet mer tidsriktig Bruun, men det er vel blitt modernisert etter hans død) som diktet sangen tidlig i 1770-årene i København i relas

Den danske journalisten Tage Taaning skrev under krigen en liten historiebok om øl. Det er ingen vitenskaplig bok, ei heller noen tykk bok. Men den virker solid nok, basert på en person med god oversikt og mange facts. Her skal jeg liste de ølene han nevner fra før det undergjærede ølet tok over i Danmark. Målet er både for å trekke frem endel gamle ølnavn, men det er også for å vise hvor lik og ensartet ølkulturen egentlig var rundt i Europa, for vi finner de samme elementene

«I begynnelsen var ølet mørkt, og det var røykfullt og uklart, og Gud så at det var godt.» Neida, jeg vet at det ikke er standardåpningen på ølhistoriebøker av den litt lettsindige typen, men ofte føles det slik. Standardlegenden er at ølet før Carlsberg, Pilsen, Burton og Wellington var mørkt, grumset og røykfullt. Og for å holde oss til flåsete religiøse parafraser kunne vi fortsatt med «Og Gud sa "Bli lyst", og ølet ble lyst.»

Imidlertid, øl var selv før år

Glassknusing. Tanken får servitører til å fortvile, pubeiere til å regne på marginer og bevillingsmyndigheter til å telle på knappene. Men det er da lite glassknusing i dag, i hvert fall historisk sett? Joda.

Harald Thunæus' Ölets historia i Sverige gir et glimt inn i en litt annen verden. Han skriver: Krossade ölkrus av lergods är de vanligaste fynden vid utgrävning av medeltidiga skikt i Stockholm – ca 60% av alle fynd. Han påpeker at det ikke nødvendigvis er et mål

Idag er det 30. september. For akkurat fem år og én måned siden døde Michael Jackson, og dengang ble 30. september utpekt til Michael Jackson Day, der man skulle hedre ham med en skål på dagen én måned etter at han døde.

Det ble den gang oppfordret til å gjøre dette til en årlig markering, selv om det varierer litt om det skal være på 30. september eller siste søndag i september. I år faller de sammen, så det er ingen tvil. Det er en oppfordring jeg følger, men dessv

Det lyder som en flåste spissformulering om enslags perfekt måte å forlate verden på: å drukne i øl, eller i mjød. Mytene - for det er vanligvis myter - har flere eksempler på det: Kong Fjolne sønn av Frøy (eller Yngve-Frøy, som var en fruktbarhetsgud som speselt rådde for avlingene) fortelles det om i Snorres kongesagaer, han var av ynglingeætt, og plassert 26 slektledd foran Harald Hårfagre. Han dro til Frode (eller Fred-Frode) i Selund (som muligens refererer ti

Frydenlunds bryggeri - som idag er redusert til en merkevare for Ringnes - er for alltid avskåret fra å reklamere med ting som «Det gode ølet som det var i 1859» som var da bryggeriet ble startet. La oss ikke dvele ved at ølet først kom på markedet i april 1860. Poenget er kort og brutalt at ølet de første årene ikke var tilstrekkelig godt, og her kommer historien.

(Forøvrig, årsaken er ikke at alkoholreklame er forbudt, det er eksplisitt lov å reklamere på flasker og b

Idag er det årsdagen for dereguleringen av bryggingen i København. Før dette hadde det var regulert opp og ned og frem og tilbake, med fastsettelse av priser, av kvalitet, av typer, ølsmakere og med faste lisenser til bryggerne. Resultatet at en regulering som skulle sikre forbrukerne god og jevn kvalitet var kanskje heller et system som sikret bryggerne et sikkert utkomme uansett innsats og kompetanse.

Det underlige med regulerte systemer som har overlevd sin egen nytteverdi er a

Snart skal vi få oppskriften på Obamas hjemmebrygg. Jeg synes oppstyret rundt dette kanskje er vel så interessant som selve oppskriften.

Saken har selvfølgelig også en politisk vinkling. Romney er mormoner-biskop og avholdsmann. Når han i tillegg også fremstår som en tørrpinn, så kan Obama score noen enkle poeng på å ta rollen som kandidaten som er likandes og folkelig. Ikke for det, han har visst hjemmebrygget noen år, så øl-interessen er neppe noen slags posisjonering

1. mars 1993 ble sterkølet - dvs øl over 4,7% abv - lagt inn på Polet uten senere å bli utskrevet. Dette var kortversjonen av hva som skjedde. Det har vært mumlet om konspirasjoner, men hva skjedde egentlig på bakrommet - om noe? Jeg har gravet i gamle utgaver av Aftenposten, og her er en tidslinje konstruert utfra artikler og leserinnlegg.

Her må det huskes at Aftenposten er enslags Høyre-avis, og Høyre var helt klart imot innleggelsen på Polet, så er det noe sted eventuel

Jeg oppdaget her forleden at OL hadde startet, og la meg ile til med å erklære denne bloggen for OL-fri sone. Det vil si, etter dette innlegget, som jeg tematisk skal vri i retning av noe om øl.

I utgangspunktet synes jeg OL er nokså uinteressant, og med det som utgangspunkt plager det meg i grunnen lite utover at det nærmest blokkerer alle andre nyheter og mediefokus de ukene det står på. Verre er det hvordan de synes å ha forvrengt mottoet til noe à la «en pengefokusert sj

Jeg leser i ledige stunder endel øl-bøker, helst om ølhistorie, øltyper og ølkultur - og tidvis klasker jeg disse bøkene i pannebrasken i frustrasjon over større eller mindre feiloppfatninger eller myter. La meg fra tid til annen dra frem noen sitater fra slike bøker og forklare hvorfor jeg mener det er så feil, så kanskje vi kan rydde i noen utbredte misoppfattelser.

Først ute er Christopher Mark O'Brians Fermenting Revolution - How to Drink Beer and Save the World (New So

Middelalderens svar på øldommere var ølvrakerne som kunne erklære vrakøl - nei, ikke den typen vrakøl jeg har skrevet om før, men dårlig øl - øl som ble vraket.

Forskjellig systemer ble laget for å rangere øl, og Tage Taaning forteller om et dansk - eller kanskje københavnsk - system på side 33 i sin bok «Øl - en bog om en verdensdrik». Han refererer til at ølvrakerne etter å ha kvalitetsbestemt ølet markerte fatene med enten en sirkel for godt øl eller en halvsir

I København ble ikke ølbryggingen «frigjort» fra laugsvesenet før i 1805. Selv om København var rikets største by, så vil en beskrivelse av dette (u)vesenet også fortelle endel om hvordan mentaliteten rundt reguleringen av ølbryggingen var andre steder, også Norge.

Poenget var at det fantes et ølbryggerølaug i København fra en gang på 1500-tallet. Noen kilder refererer til så tidlig som 1525, men det er i alle fall sikkert at det fantes i 1592. Laugsvesenet var opprinn

Jeg har tidligere skrevet litt vagt om en «norsk» vrakølsgjær. Status nå er at det formelle skal være kommet på plass, og det er nå bare praktiske utfordringer igjen.

Målet er å ta opp et par flasker øl fra vraket, og få gjæren dyrket frem i et dertil egnet laboratorium. Sannsynligvis blir det hos en av produsentene av gjær for hjemmebrygging - trolig enten de med smackpacks eller de med vials. Håpet er at denne gjæren da kan komme som en sesonggjær eller spesialgjær

Idag er det akkurat ett år siden Pierre Celis døde. Han ble født 21. mars 1925 i Hoegaarden i Belgia, og døde altså 9. april 2011.

Celis beskrives ofte som opprinnelig melkemann, og han jobbet på familiens gård der de produserte melk, som han altså leverte til kundene. Men hadde også hjulpet til på bryggeriet til naboen Louis Tomsin, som var det siste til brygge den opprinnelige witbier i Hoegaarden. Tomsin la ned i 1955, og etter det forsvant ølet frem til Celis tok opp b

Øl gjorde at Russland ble kristent i stedet for islamsk - sies det. Bakgrunnen er at storfyrste Vladimir den store av Kiev (eller Valdemar som han ble kalt i Norge) i 988 ønsket en mer strukturert religion som kunne være felles og ha en nasjonal spennvidde. Etter et mislykket forsøk på å smi sammen de eksisterende, lokale religionene, fant han ut at han måtte gripe det an annerledes, og hente noe utenfra. Dersom man skulle forholde seg til nabolandene og store og mektige religioner,

Hva er forholdet mellom baking og brygging? Det mest nærliggende er at de begge bruker gjær og produserer matvarer - men det stopper ikke der. Kanskje nettopp fordi de begge produserer matvarer og fordi den ene produserer gjær som den andre kan bruke, så har de ofte vært samlokalisert i klostre, slott og andre steder som trenger begge.

Helt tilbake til det gamle Egypt var baking og brygging knyttet sammen. I Sumer synes bryggingen å ha vært basert på en slags halvbakte kaker

Begrepet øllebrød har dukket opp fra tid til annen, men det er sjelden det følger med noen god definisjon, og servert det har jeg aldri blitt. Hva er dette mystiske øllebrødet, har det noe med øl å gjøre, og er det godt - ja er det i det hele tatt spiselig?

Øllebrød er et dansk uttrykk, selv om det sikkert har vært brukt i eldre tider på norsk også. Det er språklig kort og godt en variant av «øl og brød», og det har ikke noe med «flytende brød» som har vært et hy