four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Knuste middelalderglass

Glassknusing. Tanken får servitører til å fortvile, pubeiere til å regne på marginer og bevillingsmyndigheter til å telle på knappene. Men det er da lite glassknusing i dag, i hvert fall historisk sett? Joda.

Harald Thunæus' Ölets historia i Sverige gir et glimt inn i en litt annen verden. Han skriver: Krossade ölkrus av lergods är de vanligaste fynden vid utgrävning av medeltidiga skikt i Stockholm – ca 60% av alle fynd. Han påpeker at det ikke nødvendigvis er et mål på drikkfeldighet, dvs at dette i hovedsak skulle være tilfeldig knuste drikkebeger og dermed indikerer et enormt ølkonsum.

Drikkebegerknusingen var nemlig et poeng i seg selv, og Thunæus referer til Schück som utfra gamle regnskaper fra siste halvdel av 1400-tallet har kommet frem til at man brukte 4-5 nye drikkebeger pr deltaker under den årlige valborgsmiddagen på Stockholms rådhus.

Poenget var trolig at man kastet drikkebegerne i gulv eller vegg og knuste dem ved de viktigste skålene og ved festens slutt. At de var laget i leire og ikke i glass var nok en stor fordel HMS-messig på disse gildene. Drikkebegerne var så utrolig billige at det formodentlig ikke lønte seg å produsere dem lokalt eller gjenbruke dem. De ble trolig importert fra områder langs Rhinen som returlast på skuter som utførte salt. Det er kanskje ikke sånn man primært så for oss 1400-tallet, men regnskapsbøkene synes å peke i den retningen.

Thunæus siterer også vedtektene i murerlauget i Stockholm ifra 1487, der det å betale for drikkebegere var en vanlig avgift eller straff. Kapittel 14 lister hva en nytt medlem i lauget må punge ut med til «opptaksfesten»: I första hand två tunnor öl, videre två skinkor, två tungor, två medvurstar, tre fat grytstek, tre fat stek, vetebröd för ett öre, ett halvt pund smör, rågbröd för två öre och bägere för ett öre.. Rett nok er øl en langt vanligere vare enn drikkebeger som betaling eller bøter, men begge forekommer, som i kapittel 19 i samme vedtekter der det står at når noen tar en ny lærling, skal det til neste drikkesamling gis en tunna öl och 12 bägere. Begere var med andre ord neppe så mye servise som det var en forbruksgjenstand.

Nå må det selvfølgelig også nevnes at det fantes forseggjorte drikkebeger som man neppe ødela på samme måten, men det synes som konseptet med «engangsservise» ikke var helt ukjent på festene i middelalderen, i hvert fall i Stockholm.