four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  tirsdag 4. desember 2012

Allsidige Ølakademiet

Ølakademiet er en aktør som kan bli verd å følge med. De er for så vidt ikke alene om å bringe ølinteressen opp på et kommersielt plan, og businessmessig føyer de seg inn i en slags retro-trend. Ikke bare er mikrobryggerier og sære øl i seg selv en retro-trend. Men i en verden med spesialisering og stål-fokus på skalering og strategiske satningsområder går Ølakademiet mot strømmen.

De har en kurs-del, som utover kursing i øl og brygging også tar ølreiser, event-arrangering, øltesting, pakkeløsninger for festivaler og «you name it». Ja, sannsynligvis bokstavelig talt: «you name it» overfor dem innenfor temaet øl, og de kan sikkert fikse noe.

Neste gren på treet er Akersberget, som er pub og restaurant, og visstnok ikke noe de i utgangspunktet siktet på. Men tidligere eier skulle selge den og det ble bare sånn – og den passet inn i strategien deres, eller var det strategien deres som som passet inn i Akersberget? Eller er det strategien deres som blir til mens de går? Hvem vet.

Restauranten ligger i det som tidligere var en rønne, men som nå er totalrenovert, helt nederst i Telthusbakken, som strekker seg nedover fra Gamle Aker kirke. Opprinnelig har den hatt hageparseller for trangbodde på sydsiden og en broket og forskutlet forsamling trehus for de lite bemidlede på nordsiden. Helt nederst, der den møter Maridalsveien ligger Akersberget. Nedenfor Maridalsveien har Akerselva gravd seg ned gjennom løsmassene, og elveløpet blir til noen mindre stryk. Der vokste det frem gammel industri rundt den vannkraften man kunne tyne ut fra elva.

Jeg burde ikke amatørsynse om gatenavn, men tro om ikke Møllergata, som forsetter i Maridalsveien, i gamle dager ledet til nettopp en mølle for korn (og malt!) som kunne bruke strykene i Akerselva omtrent der Mathallen ligger idag? Ved Mathallen er halvgamle, forlengst nedlagte industribygg stilmessig blitt ivaretatt og fortettet med moderende mastodonter i stål og glass, og det hele er blitt hipt og moderende.

I Mathallen driver Ølakademiet Ølhallen, et serveringssted som fokuserer på øl-og-mat og øl-til-mat og øl-i-mat og stort utvalg. I tillegg planlegger de åpning av Ølhandleriet, som skal være en spesialbutikk for øl opp til 4,7%. Dermed havner de sikkert også på import-kjøret, og med det blir man raskt distributør. Og i tillegg til dette planlegger de sitt eget mikrobryggeri, samt at de har en liten pub på gang i samme området. Det er minst fem ting på én gang – mer en halvannet kinderegg.

I en tid der alle tenker snevert og spesialisert fokus på business-områder, er det forfriskende at noen tenker bredspektret konsern-bygging. Øl – og især spesialøl – er i vinden på mange ulike områder, og dette er helt klart et område på hvilket man kan ta ut synergieffekter. Spørsmålet er om potensialet for synergieffekter er større enn fokustapet og det potensielle kaoset som ligger i å spre seg på mange aspekter.

De har forresten enda et jern i ilden: en gammel veteranlastebil som tidligere hadde kjørt for Ringnes og som såvidt jeg forstod de hadde mottatt for en symbolsk sum. Det er vel den ultimate illustrasjonen: Carlsberg har ingen strategi som åpner for «museale gjenstander knyttet til nasjonale ølmerker» og kvitter seg med den. Ringnes har anstendighet og avhender den på en fornuftig måte. Og Ølakademiet tar den imot med stor og aktverdig entusiasme, men uten at det er lett å se hvor den passer inn konseptet.

Ølakademiets veteranlastebil Ølakademiets veteranlastebil; opprinnelsen fra Ringnes sees blant annet på registeringsnummeret, dvs R-1877.
Foto: anchr

Forøvrig forventer jeg at vi snart ser at spesialølets «window of opportunity» begynner å lukke seg, og at fremtidige startups ikke får drahjelp av vakumet i et sultefôret marked. I stedet kommer det til å bli litt trangt og folksomt blant aktørene i dette rommet. Nåvel, akkurat dét har jeg spådd før, men snart må da snart også den spådommen gå i oppfyllelse. Men Ølakademiet – og propell de luxe Jørn Tore Persen – har nok kastet seg på trendene i tide.

Det er i alle fall forfriskende å se at strategier, forretningsplaner og bedriftsfilosofier spriker så mye som de tross alt gjør mellom aktørene i bryggeri-Norge. Dette blir neppe kjedelig med det aller første.