Drikkevisa «ut' etter øl»

Du har sikkert hørt visen Det var en god gammel bondemann, som kanskje er bedre kjent som mens mannen var ut' etter øl.

Visen ble nemlig til i forbindelse med en konkurranse som Ringnes Bryggeri holdt, der det gjaldt å lage den beste drikkevisen til en eksisterende melodi, og noen skrev en ny tekst til en gammel skillingsvise som het «Den friske vind og den milde luft». Den opprinnelige teksten er ved Claus Pavels Riis (1826-1886) mens melodien er angitt til Schulz, uten at jeg helt vet mer om vedkommende. Tallrike andre viser er smidd over samme melodi, men trolig basert på drikkevisen, ikke på visen til Riis.

Ringnes hadde noen år tidligere – i 1933 – hatt en lignende konkurranse, men der målet var å skrive den beste nye melodi til en drikkevise. Der vant Chr. Armand Halvorsen med en melodi som fikk tekst fra Finn Bø og ble til Gambrinusvisen, eller «Hva er som manna i Egyptens land?» Konkurransen var blitt så stor suksess at de gjentok den noen år senere, hvor «mens mannen var ut' etter øl» var ett av bidragene.

Dessverre vet jeg ikke hvem som skrev den teksten til «… ut etter øl» i den neste konkurransen, og det er heller ikke angitt i heftet. Kanskje Ringnes bryggeri burde være seg sitt ansvar bevisst og grave i arkivene sine og finne navnet, slik at vi kan ære den som æres bør for denne populære drikkesangen?

Og hvorfra kom all denne konkurranseiveren? Vel, poenget var vel at Ringnes var ute etter melodier og sanger å bruke i reklamefilmer for øl. Det ble til og med laget en engelsk versjon av visen, formodentlig for reklamefilmer på eksportmarkedet. Det lyder litt eksotisk idag når reklameforbudet er så innarbeidet, men vi hadde altså reklamefilmer for øl, og konkurranser om å skrive jingles til dem.

Og så var det sisteverset da. De fem første versene beskriver at mannen går ut etter øl, det kommer en ung student til konen, men mannen står bak døren, kniper dem og kaster studenten ut. I endel gjengivelser listes et sjette vers som går Moralen er: Ta din kone med; når du skal ut etter øl. Men om vi ser på den opprinnelige utgivelsen av viseheftet fra Ringnes (dessverre udatert, men jeg vil tippe rundt 1940), så finner vi ikke det verset der, selv om det er mer enn nok plass til det på siden. Så det er muligens kommet til senere. Jeg liker sjetteverset, og min kone og.

Og mens vi er inne på sære trivia om denne ølvisa, så kan det nevnes at i originalen står det «som skulde ut efter øl» mens når det samme skrives i fortid blir «skulle ut» til «var ute», og derfor skrives det «mens mannen var ut' efter øl» for å markere bortfall av en 'e' for å bevare melodiens rytme.