Øl og historie

En av fordelene ved å jobbe på NTNU er lunsjen, hvor det er mange interessante professor emeriti å møte. Spesielt er sommeren interessant, for under ferieavviklingen kollapser de ulike lunsjklikkene i kantina, og folk som alltid holder ett bords avstand begynner å spise lunsj sammen.

En av emeritusene er Arne Espelund, som er metallurg med gamle tiders jernutvinning som spesialitet. Han fortalte om jernutvinning og hvordan man strevet med å finne ut de aller eldste teknikkene o

Går man langt nok tilbake, til før man hadde metallgryter, klebersteinsgryter eller kokekar av leire, så kunne man koke med kokestein: Man la stein i intens varme i et ildsted inntil de var rødglødende, så slapp man dem oppi gryta. Én stein kunne holde kokingen gående en god stund, og ble det for mange stein der, kunne man hente ut noen og varme dem på ny. Det er fremdeles enslags gryte med i prosessen, men den varmes ikke opp over ild, slik at den trenger ikke å være så varmebe

Hva sier Bibelen om øl? Vel, den sier veldig mye mer om vin, og i NT er vinen omtrent opphøyet til en rituell nødvendighet. Men hvor er ølet - tilsynelatende nevnes det ikke, men er det egentlig slik?

Bibelen nevner flere ganger et begrep som ofte oversettes med noe slikt som «vin og annen sterk drikk». Begrepet «sterk drikk» er det hebraiske «shekar», som vi idag også finner i jiddisk som «shikker», som betyr å være dritings. Ulike bibelhåndbøker er veldig uenige i h

Jeg ble litt bitt av basillen med hensyn av å finne ut hvilket skip som var avbildet på boksene og flaskene med Arendals Pils. En tur til biblioteket i Arendal gav meg tilgang til 90-årsjubileumsboka for Arendals Bryggeri, men det er synd å si at den gav Svaret(tm). Den besvarte noen, men åpnet også flere nye spørsmål.

Som tidligere nevnt er det brukt et skip - trolig en sent 1700-talls fregatt på flaskene og boksene med Arendals Pils. I tillegg til det bruker Arendals Brygge

Dere har vel alle sett hekser og trollmenn stå ved grytene i tegneseriene, det er nok å navne Madam Mim, Magica fra Tryll og med Miraculix. Oppi en diger gryte has de mest eksotiske og suspekte ingredienser ... og ut kommer av det hele kommer en liten kopp med magisk heksebrygg. Men hvorfor bruke så stor kjele når man trenger så lite?

Ekstremølbrygging på gang?Source: wikicommons Jeg tror svaret ligger i det mentale bildet vi har av heksene har tatt opp i seg elementer av den

I utgangspunktet høres det ut som et dumt spørsmål, for ølet kom først om man mener glassflasker slik som vi kjenner dem.

Men under ligger det et meget relevant spørsmål, for en flaske er en beholder med en smal og trang åpning, enten den er laget av glass som i våre dager, eller av skinn eller metall som i gamle dager. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at dagens flasker har en viss formlikhet med kalabasher og antikke amphoraer.

Mange som har forsøkt å gjenskape øl

Den lokale tabloidpressen i Arendal har i agurktiden skapt en nokså fiktiv konkurranse mellom Arendals Pilsner og Nøgne Ø Pils. Det blir ingen overraskelse om førstnevnte vinner i volum og sistnevnte utklasser konkurrenten på RateBeer. Gjeeeesp ...

Skipet på Arendalspilsen Men jeg har min egen lille agurksak som kombinerer to av mine hobbyer: Hvilket skip er avbildet på flaskene med Arendals Pilsner? Det er to kanondekk synlig på babord side, og teller vi etter, er det 9

Fra 50-årsjubileumsboken til Bryggeriet Stjernen fortelles det (s.12) om en hendelse i Kjøbenhavn i 1876. Det var malerne som skulle holde generalforsamling i fagforeningen sin, og de hadde rykket inn følgende annonse i avisen «Social-Demokraten»:

Malernes fagforening af 1873

afholder sin ordinære generalforsamling den 17de kl 8½ i Farvergade 9, stuen. Valg af formand og repræsentanter foreligger. Forslag kan indgives og behandles samme aften.

Da det er temmelig n

Da Arendals bryggeri i fjor ble «hjemkjøpt» fra Carlsberg/Ringnes av Arendal kommune, de ansatte og lokale investorer, overhørte jeg noen mumle noe om at bryggeriet og merkevaren var to forskjellige ting: dvs at man nok kunne hjemkjøpe Arendals Bryggeri, men at ikke Arendalspilsen nødvendigvis kom med på kjøpet.

Jeg valgte å overhøre det dengang, for så dumme kunne man ikke være, at man kjøpte et bryggeri uten dets merkevarer. Men, det har ligget og surret i bakhodet mitt

Man skal ikke lese veldig lenge blant skriftene til verdens amatørølhistorikere før man snubler over påstanden, gjerne i en variant som: «Før år X, var alt øl mørkt, tåkete og røykfullt». Tidspunktet X varierer, og kan være så sent som 1840, eller så tidlig som rundt reformasjonen.

Det irriterer meg av flere grunner, og jeg har en mistanke om hva som ligger bak denne opplagte feilformuleringen.

Men la oss starte med å dokumentere hvorfor det er feil.

Øl

På engelsk - spesielt amerikansk engelsk - brukes «suds» som et uformelt navn på øl, men hvor er opprinnelsen til dette? På engelsk er suds et gammelt ord, men det refererer til såpevann og tidligere til sølevann, og et mellomtrinn kan være vaskevann eller skittent vann. Aller først, denne betydningen av det engelske ordet er trolig beslektet med norsk «besudle», som egentlig er tysk, og i bakhodet mitt svever «sudrer» som jeg tror er grisefôr av matrester. Men, hva har så d

Gratulerer med dagen - eller noe slikt. Det var i Ingolstadt i Bayern 23. april 1516 at den bayerske renhetsloven ble signert. La meg tippe at om de holdt festtaler etter lovsigneringene på den tiden, så var det neppe renhetsloven de så for seg at de skulle bli husket et halvt årtusen senere. Den er nærmest en attpåklatt dyttet inn mot slutten av en lovtekst om prisregulering av øl. Ikke var den spesielt nyskapende heller, for man hadde i flere hundre år forsøkt å stagge bryggerne

Det er idag ett år siden sjokkmeldingen om at Michael Jackson døde. Jeg oppfordrer alle til å minnes ham over en god øl eller whisky i løpet av dagen.

Det sies at det ligger makt i å definere språket, så la meg forsøke å skape et redskap til å forstå og håndtere verden bedre - et nytt norsk ord: «hundreårsnatten». Det er navnet jeg bruker på 1900-tallet, da det nesten ikke kom noen nye bryggerier - og før noen korrigerer meg, så la meg ile til og understreke at jeg vet det er en forenkling, men det er likevel en god oppsummering av bryggeri-Norge på 1900-tallet.

Det første bryggeriet etter hundreårsnatten var Oslo M

Utfra hva jeg erfarer, så kommer House of Beer til Norge. Dette er ikke en pub eller noe slikt, men et distribusjonssystem for øl der Carlsberg-konsernet er primus motor - enten ved at de eier bryggeriene eller har en eller annen slags avtale om distribusjon. Dermed skulle det bli mange nye tilgjengelige øl gjennom Ringnes i Norge.

Ringnes har ikke akkurat ledet an i utvidelse av utvalg. Snarere tvert om, de siste årene har deres våteste drømmer øyensynlig vært å legge ned lo

Dessverre er det nok et feilsitat. Da jeg drev og samlet sitater for noen måneder siden, så var dette sitatet altfor fristende til å la være. Men det var aldri gitt med noen annen kilde enn bare «Benjamin Franklin». Han har vært opphav til ganske mange munnhell, men ingen av samlingene hadde akkurat dette uttrykket.

Idag for 491 år siden ble den bayerske Renhetsloven av 1516 underskrevet i Ingolstadt. Man kan like den eller man kan mislike den, men man kan vanskelig ignorere den og betydningen den har hatt for utviklingen av ølet, spesielt de siste 150 årene parallelt med at undergjæring har lagt ølverdenen for sine føtter.

Jeg hører til dem som ikke synes det så farlig med litt havre, sukker eller frukt i ølet. Var dette det eneste som samvittighetsløse bryggere puttet i ølet sitt, s

Man regner at den ble født 23. april 1516, men det var etter alle definisjoner en lang, støyende og smertefull fødsel. I 1351 forbød Erfurt brygging på annet enn malt og humle. I 1434 påla Weisensee sine bryggere bare å bruke vann, malt og humle. Det samme gjorde München i 1447 og 1478. Påleggene er mange og ble gjentatt ofte - en god indikasjon på at de generelt ikke ble fulgt.

Jordmor var Wilhelm von Wittelsbach, også kjent som hertug Wilhelm IV av Bayern, med tilnavnet

Ifm at Renhetsloven fyller 491 år mandag 23 april, så skriver jeg en serie med bloginnlegg om den. Her kommer første del.

Alle har vel hørt om den tyske Renhetsloven, og mang en ølflaske har etiketter som stolt forteller at innholdet er i henhold til denne loven fra 1516. Men hva sier den egentlig? Det skal jeg forsøke å besvare her.

La oss starte med det enkleste: faktaene. Loven ble underskrevet 23. april 1516 i Ingolstadt i Bayern av hertug Wilhelm IV. Det er ikke noen

Han het visst bare George ... i alle fall var det det hva som stod på visittkortet hans. Jeg traff ham over en øl på Trondhjem mikrobryggeri der vi var med felles kolleger fra NTNU. Jeg spurte ham hva han mente om ølet, og det var tydelig at det var noe spesielt da han svarte «There's no flaws in this beer». Det er slikt en proff svarer - diplomatisk, men korrekt, og med fokus på type-riktighet. Jeg måtte bare spørre og grave mer, og det viste seg at George var en tidligere (og tid

I kveld hadde vi IT-driftsøl på Trondhjem mikrobryggeri, og etter et par øl fikk jeg lyst til å ha det litt moro med bartenderen, så jeg bestilte en "black-and-tan". Svaret jeg fikk var et kort "javisst", før han fant en skje han bøyde til og skjenket meg en utmerket og typegrei sådan øl. Jeg tviler på at det er er så mange puber i Norge der en bestilling på en black-and-tan ikke blir møtt med noe midt imellom hevede øyenbryn og et spørrende blikk. Det er en gammel t

The German purity laws occupies an important place in beer lore, but I have mixed feelings about it. I have long planned to blog about it. What has kept me from doing so, is my lack of understanding of it. It's not the old-fashioned German or for want of available explanations of its meaning and significance. Quite the opposite, there are so many interpretations and explanations that I simply do not know which to believe. Thus, there must be a large number of misconceptions and