four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  mandag 28. februar 2011

Vrakøl

Dagens tema er er vrakøl - ikke vrakede øl, men øl som er gjenskapt fra ølflasker ifra skipsvrak der man har berget gjæren. Såvidt jeg vet finnes det bare to slike som har endt opp som øl man har kunnet kjøpe i butikken.

I England finnes et øl som kalles Elgoods Flag Porter 1825 Original, og som bruker gjær fra et skip som sank i en engelske kanal i 1825. I dette skipet var det flasker med porter, og det var mulig å gjenopplive gjæren og brygge på den. Historien er fortalt her.

Dog gjenstår spørsmålet om denne gjæra er den samme som ble brukt under bryggingen. Vi vet at gjær muterer - spesielt under stress. Det å ligge over 150 år i en flaske på havbunnen må da kvalifisere som stress - selv om noen mener det er ypperlige lagringsforhold. Dernest lærte man ikke å rendyrke gjær før 1883, så den gjæren som ble brukt for dette ølet har bestått av mange ulike varianter av gjær - og formodentlig endel infeksjoner.

Det andre ølet er Slottskällans Vrak, som er et øl som ble brygget på gjær hentet opp i Østersjøen fra vraket av det tyske lasteskipet S/S Nicomedia som ble senket av en britisk U-båt 11. oktober 1915. Vraket ble oppdaget i 1982, og var et ordentlig Donald Duck-vrak, et slikt der skip som står pent rett-opp-og-ned på flat havbunn, og der intet er ødelagt utover at tang og fisk har invadert. På Nicomedia fungerte dører og luker, og det hang til og med fremdeles gardiner der. Så var den heller ikke blitt torpedert, U-båten hadde stoppet og inspisert den - målet var tyske skip som transporterte last som var viktig for krigføringen - spesielt svensk jernmalm fra gruvene i nord. Selv om mannskapet tilbød britene øl - kanskje av samme type som det som senere ble hentet opp fra vraket - så endte med kontrollert senking.

Hvordan var så ølet? Det var ... vel svært godt modent, så det var vel kanskje mer interessant enn godt eller typeriktig - men man trakk den konklusjonen at det må ha vært en weissbier, og det var hva man rekonstruerte. Strengt tatt skulle gjæren man berget være en tro kopi av originalgjæren, for 1915 er tross alt 30 år etter at rendyrking av gjær ble vanlig, men tyskerne var vel tradisjonalister da som nå, og det er ikke sikkert at dette ølet var brygget på rendyrket gjær.

Det rekonstruerte vrakølet ble en suksess på markedet, men saken fikk et etterspill som kanskje er medvirkende til at dette ølet ikke lengre er å få tak i. Gjæren var så levedyktig at den ikke ble drept av de vanlig rengjøringsrutinene hos Slottskällans. Faktisk invaderte gjæren hele bryggeriet og fikk alle ølene deres til å smake litt vrakøl. Etter sigende skulle det gi en fruktig aroma med preg av kokt skinke. Til slutt ble bryggeriet tvunget til å stenge en periode mens de totaltsanerte alt.

Jeg skrev at jeg ikke kjenner til andre vrakøl, men det finnes i alle fall to potensielle vrakøl, dersom noen legger tid og energi og litt penger i saken. I 1974 og årene etter ble det hentet opp flere flasker med porter fra et preussisk skip - Oliva - som sank utenfor Lista på Sørlandet i 1869 eller 1864. Det har blitt hentet opp flere flasker senere, og Yngvar - en av personene i Venneforeningen til Nøgne Ø - sitter på en slik flaske med forseglet 1800-talls porter. Flaskene har innstøpt "A. Le Coq" og dermed snakker om vi kanskje om den berømte Imperial Porter som dette firmaet produserte og eksporterte til Russland. Etter én tradisjon er opphavet til begrepet «imperial porter» at A. Le Coq donerte så mye porter - i samtiden kjent som en helsebringende og restituerende drikk - til russiske krigsinvalider fra Krimkrigen, at tsaren gav ham retten til å bruke «imperial» som navn på ølet. Det er ikke en uproblematisk forklaring, og slett ikke en uten konkurrenter, men litt søt er den da. Snakker vi 1860-tallet, er det 10-12 år etter Krimkrigen, så kanskje det var en av disse forsendelsene med øl til krigsveteranene?

Er det virkelig for mye å forvente at Kjetil Jikiun på Nøgne Ø kaster seg over sjansen til å lage en Imperial Porter på 140 år gammel gjær av det aller ypperste opphav, på et bryggeri som kaller seg Nøgne Ø og har et vaskekte vrakskip med porterflasker nesten rett utenfor stuedøra? Jeg bare spør.

Det siste skipsvraker er et ukjent skip som sank utenfor Åland i Østersjøen, og trolig har det vært på vei til St. Petersburg. Det skapte oppsikt da det ble funnet i fjor sommer. Lasten inneholdt fransk champagne fra en gang mellom 1772 og 1785, og det gjør dem til de eldste flaskene med champagne som visstnok fremdeles eksisterer. Den skal være ypperlig, hvilket betyr at vraket er en gullgruve ettersom hver flaske kan være verd opp mot en halv million kroner. Sammen med champagnen ble det funnet noen andre flasker som skal være porter. Her er det finnene som kjenner til besøkelsestid, og nylig ble det kjent at de jobber med planer om å gjenskape ølet på den gamle gjæren. Vi får se om også Finnland får sitt vrakøl. Kanskje til sommeren?