Innlegg merket med «renhetsloven»

Hvorfor fokusere på øl du ikke liker, når butikker og puber aldri har hatt så stort utvalg? I et debattinnlegg i Aftenposten gjør nettopp Jan Blichfeldt det. Her er mitt svar. Se også svaret fra Henrik Sandsmark i Aftenposten.

... eller noe sånt. Jeg sitter på Hjemmebryggerdagene til Norbrygg, og her sentrerer «the buzz» seg rundt kveik, urter, surøl, frukt og lignende – akkurat på dagen 500 år etter at Reinheitsgebot ble innført.

Så er endelig jubileumsåret for Renhetsloven her. Rett nok er ikke selve dagen før 23. april – Jørgensmesse eller Georgitag på tysk, og endog Jørnadagen på norsk – men det vanlig at feiring av jubileumsår starter tidlig, og Grüne Woche i Berlin har fyrt av et startsskudd.

«Øl er i alle fall øl…» heter det i en ikke så veldig gammel sang. Men hva er egentlig øl? Hva er definisjonen på øl? Og hvor slutter en drikk å være øl og begynner å bli noe annet?

I går holdt jeg et foredrag om den tyske Renhetsloven i Det gode øls klubb her i Trondheim:

Det rene vanvidd? Den tyske renhetslovens liv og levned

Jeg hadde sikret meg at bilder og slikt skal være tilgjengelig etter Creative Commons BY-SA, og mitt bidrag i foredraget er også BY-SA, så dermed kan jeg legge det ut offentlig.

Jeg har kun rettet opp noen mindre skriveleifer som ble påpekt under foredraget i går. Foredraget er noe lettsindig i den grad det kunne bidra

Dere har vel alle sett hekser og trollmenn stå ved grytene i tegneseriene, det er nok å navne Madam Mim, Magica fra Tryll og med Miraculix. Oppi en diger gryte has de mest eksotiske og suspekte ingredienser ... og ut kommer av det hele kommer en liten kopp med magisk heksebrygg. Men hvorfor bruke så stor kjele når man trenger så lite?

Ekstremølbrygging på gang?Source: wikicommons Jeg tror svaret ligger i det mentale bildet vi har av heksene har tatt opp i seg elementer av den

Gratulerer med dagen - eller noe slikt. Det var i Ingolstadt i Bayern 23. april 1516 at den bayerske renhetsloven ble signert. La meg tippe at om de holdt festtaler etter lovsigneringene på den tiden, så var det neppe renhetsloven de så for seg at de skulle bli husket et halvt årtusen senere. Den er nærmest en attpåklatt dyttet inn mot slutten av en lovtekst om prisregulering av øl. Ikke var den spesielt nyskapende heller, for man hadde i flere hundre år forsøkt å stagge bryggerne

Idag for 491 år siden ble den bayerske Renhetsloven av 1516 underskrevet i Ingolstadt. Man kan like den eller man kan mislike den, men man kan vanskelig ignorere den og betydningen den har hatt for utviklingen av ølet, spesielt de siste 150 årene parallelt med at undergjæring har lagt ølverdenen for sine føtter.

Jeg hører til dem som ikke synes det så farlig med litt havre, sukker eller frukt i ølet. Var dette det eneste som samvittighetsløse bryggere puttet i ølet sitt, s

Man regner at den ble født 23. april 1516, men det var etter alle definisjoner en lang, støyende og smertefull fødsel. I 1351 forbød Erfurt brygging på annet enn malt og humle. I 1434 påla Weisensee sine bryggere bare å bruke vann, malt og humle. Det samme gjorde München i 1447 og 1478. Påleggene er mange og ble gjentatt ofte - en god indikasjon på at de generelt ikke ble fulgt.

Jordmor var Wilhelm von Wittelsbach, også kjent som hertug Wilhelm IV av Bayern, med tilnavnet

Ifm at Renhetsloven fyller 491 år mandag 23 april, så skriver jeg en serie med bloginnlegg om den. Her kommer første del.

Alle har vel hørt om den tyske Renhetsloven, og mang en ølflaske har etiketter som stolt forteller at innholdet er i henhold til denne loven fra 1516. Men hva sier den egentlig? Det skal jeg forsøke å besvare her.

La oss starte med det enkleste: faktaene. Loven ble underskrevet 23. april 1516 i Ingolstadt i Bayern av hertug Wilhelm IV. Det er ikke noen