four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Gratulerer med dagen, Renhetsloven!

Idag for 491 år siden ble den bayerske Renhetsloven av 1516 underskrevet i Ingolstadt. Man kan like den eller man kan mislike den, men man kan vanskelig ignorere den og betydningen den har hatt for utviklingen av ølet, spesielt de siste 150 årene parallelt med at undergjæring har lagt ølverdenen for sine føtter.

Jeg hører til dem som ikke synes det så farlig med litt havre, sukker eller frukt i ølet. Var dette det eneste som samvittighetsløse bryggere puttet i ølet sitt, så ville vi ikke hatt så stort behov for en Renhetslov. Men jeg har lest litt om klagene på det bayerske ølet i senmiddelalderen, og jeg har lest klagene på den engelske porteren fra midten av 1700-tallet og hundre år utover. Jeg har sett mange øloppskrifter der man uten blygsel bytter ut gode råstoffer med alskens kreative erstatninger, tildels direkte farlige stoffer. Noen av disse erstatningsølene kan kanskje kategoriseres under spesialøl, men mye er kort og godt ynkelige og billige forsøk på å etterligne et produkt laget av kvalitetsvarer.

Og akkurat det skal Renhetsloven ha. Den trekker opp en linje og sier på sin nesten fundamentalistiske måte «hit, men ikke lengre». Javisst finnes det mye godt, ja utmerket øl som faller utenfor, men samtidig er det dessto mer av det verste blant øl som faller utenfor. Den garanterer ikke for godt øl eller gode råvarer eller god brygging, for den garanterer kun for gode råvaretyper - ikke de eneste gode råvaretypene, men bare gode råvaretyper.

At den nå juridisk er for historie å regne, kan være vel så bra. For den lever videre i hodene til bryggere og øldrikkere - og hver gang bryggeren føler lysten til å gripe til kreative ingredienser må han gjøre et valg: innenfor Renhetsloven eller utenfor Renhetsloven. Valget kan være vanskelig, men det er sjelden komplisert.

Gratulerer med dagen!