Heksenes brygg og ølkoner

Dere har vel alle sett hekser og trollmenn stå ved grytene i tegneseriene, det er nok å navne Madam Mim, Magica fra Tryll og med Miraculix. Oppi en diger gryte has de mest eksotiske og suspekte ingredienser ... og ut kommer av det hele kommer en liten kopp med magisk heksebrygg. Men hvorfor bruke så stor kjele når man trenger så lite?

Ekstremølbrygging på gang?
Source: wikicommons

Jeg tror svaret ligger i det mentale bildet vi har av heksene har tatt opp i seg elementer av den førindustrielle bryggeren: øl-kona. Det ble brygget øl lenge før man startet bryggerier, og det ølet ble brygget i hjemmene kunne enten bli solgt for å drikkes der og da, eller for å tas med - akkurat som i våre dager. Oftest var det koner som stod for ølbryggingen. Det virker som om transisjonen fra hjemmebrygging for utskjenking og salg, til profesjonelt bryggeri også er en transisjon fra et kvinneyrke til et mannsyrke, samt en transisjon fra landsbygd og landsbyer til urbane storbyer.

Så vi kan se for oss gamle dagers ølbryggere nesten som vi tenker oss Madam Mim stå og røre i gryta si. Ja, hvorfor står de nettopp og rører i gryta - tja, kanskje fordi det er viktig å blande mesken godt under mesking for å få god effektivitet? Nå kokes det ikke under mesking, men det er varmt nok til at det ryker på en kjølig dag. Og hvorfor har heksa alltid en katt - tja, kanskje er det et nyttig husdyr om man har et lager med malt til å lokke rotter?

Men hva med alle de sære ingrediensene i heksebrygget, de har vel ingenting i ølbryggingen å gjøre? Tja, si ikke det. Mangt og mye har vært brukt i ølbrygging, tildels også giftige og rusgivende stoffer. La oss derfor ikke utelukke at det fantes en mellomting mellom et rent alkoholprodukt og et rent heksebrygg med hallucinerende urter og padder.

Kjernen er at et kraftig øl alltid har hatt høy status, og én måte å gjøre rusen sterkere og fyldigere på, er å ha i urter. Både bulmurt og alrune - ja til og med pors - har vært brukt i øl og sies å ha rusgivende effekt. Dette er nettopp én av forklaringsmodellene bak renhetsloven: at man ville til livs ølene med sære urter som kunne ha en ikke helt helsebringende effekt.

Det var neppe bruken av sukker man ville til livs med Renhetsloven, for sukker var dyrt i 1516. Der bryggere på 1700- og 1800-tallet brukte billig sukker for å heve styrken på ølet, der har 1400- og 1500-tallets bryggere muligens tydd til urter for å få ølet til å «slå» litt bedre. På en måte tror jeg sukkeret er å foretrekke.

Nå forsøker jeg ikke å si at heksene var øl-koner som brygget, for så enkelt er det ikke. Men jeg tror at det mentale bildet vi idag har av hekser og trollmenn er sammensatt, og en av fasettene i dette bildet tror jeg er øl-konene.

Hvem var så disse øl-konene? Noen av dem var kanskje enker som skaffet seg et levebrød, noen spedde på familiens økonomi med et ekstra håndverk. Noen av dem solgte ølet i kanner, mens andre og også drev utskjenking i eget hjem. De synes å ha brygget litt ujevnt, slik at noen kanskje brygget for salg bare noen få ganger i året, mens andre hadde øl for salg nærmest hele tiden. Det har vært en stor og mangfoldig gruppe, og det de drev med ville vi kalt hjemmeindustri, nesten som husflid.

De er nevnt i flere sammenhenger utover middelalderen, vanligvis i forbindelse med hvilke rettigheter, plikter og skatter de hadde, samt i rettstvister de måtte komme i. De overlever lenge, spesielt utenfor byene, men forsvinner etterhvert som ølproduksjonen strømlinjeformes, oppskaleres, reguleres og skattlegges - hvilket dessverre er fire sider av samme sak, siden de som samlet inn skatter ønsket å ha så få enheter å forholde seg til som mulig.

I Norge syntes brygging i middelalderen å være en kvinneaktivitet. Når det ble en mannsaktivitet også på gårder og i hjemmene er et interessant spørsmål ... som vi kanskje kan komme tilbake til.