four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  mandag 16. april 2007

Hva sier egentlig Renhetsloven?

Ifm at Renhetsloven fyller 491 år mandag 23 april, så skriver jeg en serie med bloginnlegg om den. Her kommer første del.

Alle har vel hørt om den tyske Renhetsloven, og mang en ølflaske har etiketter som stolt forteller at innholdet er i henhold til denne loven fra 1516. Men hva sier den egentlig? Det skal jeg forsøke å besvare her.

La oss starte med det enkleste: faktaene. Loven ble underskrevet 23. april 1516 i Ingolstadt i Bayern av hertug Wilhelm IV. Det er ikke noen lang tekst, og det er kun en enkelt, nesten tilfeldig innkastet setning som har gitt Renhetsloven sitt mytiske omdømme:

Wir wöllen auch sonderlichhen das füran allenthalben in unsern Stetten, Märckthen, und auff dem Lannde, zü kainem Pier, merer stückh, dann allain Gersten, Hopffen, und wasser, genomen und gepraucht sölle werden.

For det aller første, rettskrivningen kan faktisk variere i denne loven, for dette var ikke et dokument som ble trykket opp, det ble kopiert for hånd, og formodentlig har de ulike kopiskriverne brukt sin egen variant og forkortelser - delvis etter eget forgodtbefinnende og delvis etter hvor mye plass som er igjen på linja. Men ordlyden skulle dog være den samme.

Det aller første som vi kan slå fast, er at det kun er tre ingredienser som er nevnt: bygg, humle og vann. Akkurat dette er det veldig mye forvirring om, sannsynligvis fordi senere lovtekster justerte lista over akseptabelt innhold. Det står ingenting om hvete - trolig med hensikt - og det står ingenting om gjær - trolig fordi det strengt tatt ikke ble oppfattet som en ingrediens, eller at det var innlysende at det måtte være med.

At det står "Pier" i stedet for "Bier" er neppe en skrivefeil, for det finnes andre dokumenter på gammel tysk som staver dette med "P". Det er fristende å koble det mot slavisk "pivo", men akkurat denne etymologiske megakrangelen skal jeg ikke våge meg inn på her.

Merk også at det står bygg, ikke maltet bygg. Så faktisk er brygg som bruker ristet bygg (Guinness?) innenfor Renhetsloven av 1516, selv om dette i senere utgaver ble forbudt.

Jeg skal i senere bloginnlegg komme tilbake til mulig motivasjoner for innføring og videreføring av Renhetsloven, men det er på sin plass å påpeke at den ikke het "Renhetsloven", men Wie das Pier sommer vn winter auf dem Land sol geschenckt vnd praüen werden. Selve navnet Renhetsloven kommer langt senere - siste halvdel av 1800-tallet om jeg ikke husker feil. Lovens tittel avslører også en annen ting: dette er en lov om omhandler mye annet enn ingredienser til brygging. Først og fremst omhandler loven maksimalpriser for ølet, med differensiering blant annet for by og landsbygd, og for sommer og vinter, samt litt spesialregler for videresalg. Og så er det trusselen om inndragning for de som overtrer loven. Alt i alt er det hovedsaklig en lov om prissetting, ikke en lov om ingredienser. Så la oss ta loven på ordet ...

Siden så mange bryggerier påstår at de følger Renhetsloven av 1516, la oss se litt på hva det betyr for prisene deres. I Renhetsloven står det at fra Jørgensdag (23. april) til Mikkelsmess (29. september) kan ikke en "mass" øl koste mer enn to "pfennig". Det er mulig at man her burde justere litt for overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender, men la oss se bort fra det.

Nå er det litt vrient å tolke hvor stor en "mass" er, for de ulike tyske statene hadde varierende størrelser og navn på målene - og ikke minst har disse endret seg over tid. Likevel, en gjennomgang av ulike gamle tabeller over mål og vekt synes å tyde på at en bayersk "Mass" var like over literen. Dette målet har vært brukt på mengder ned til 8dl og opp til halvannen til to liter. Men la oss holde oss til en liter, for det er jo også kompatibelt med at dette var en serveringsstørrelse.

Så trenger vi å anslå hva en bayersk pfennig var verd anno 1516. Det gamle systemet er ikke så enkelt, og her er jeg på tynn is. I 1566 ble en riksdaler i det tysk-romerske keiserriket satt til ca 30 gram sølv, og la meg anta at vekten av denne sølvmynten i Bayern 50 år før dette ikke var så ekstremt forskjellig. Denne riksdaleren var verd halvannen riksgulden, som igjen bestod av 240 pfennig. Altså er en pfennig lik 1/360 av en riksdaler, som gir ca 0,08 gram sølv. Siden sølv er sølv, så sjekker vi med dagens sølvpris. Ifølge Internett har 0,08 gram en verdi av 21 øre, så en liter med øl burde koste maks 42 øre.

Det vil si at halvliteren burde koste 21 øre for oss forbrukere, dersom bryggeriene faktisk var bokstavtro når de på flaskene sine stolt utbasunerer sin overholdelse av Renhetsloven. For man tuller jo ikke med Renhetsloven, gjør man? Det er mulig de kan hevde at ølet deres er brygget i henhold til Renhetsloven, men ikke nødvendigvis solgt etter Renhetsloven, slik som Hansa bayer ser ut til å gjøre. Eller at de peker på Renhetsloven uten å angi noen årstall, slik som Seidel pils gjør. Men for CB pilsner er det neppe noen unnskyldning, for de skriver "Etter Renhetsloven av 1516" på etikketten.

Billig pils i Kristiansand i sommer?