Om øl i historien og historien til ølet, inkludert bruk, brygging, skikker stilarter og alt annet.
Hvordan drakk man juleølet i middelalderen? Ordet «gilde» betyr idag
mest en overdådig fest, men i den katolske middelalderen var det mer
navnet på organisasjonene som organiserte festene. Knapt noen gang har
Norge vært så gjennomregulert som i middelalderen, også
drikkekulturen.
Olav Kyrre opprettet det første kjente gildet i Norge, Miklagildet i
Trondheim. Det må ha vært mellom 1066 og 1093. Drikkekulturen i Norge
begynner å skifte mens vikingetiden dabbet av etter sla...
[Les resten: JJ19 Gilder]
Lørdag 19. desember 2015 00:44 – 993 ord.
Underlig nok var man forbausende samstemte rundt om i Norge med
hensyn når juleølet skulle brygges, smakes, drikkes og oppdrikkes. Og
dagene er avmerket på primstaven.
I gamle dager brukte norske gårder primstaven som kalender. På den
var det merket av dager med spesiell betydning. Samfunnet var
tradisjonsbundet, og det var best å gjøre ting på gamle-måten.
Primstaven fortalte ikke bare om det religiøse festdagene som
skulle overholdes, det var også en arbeidskalend...
[Les resten: JJ18 Merkedager]
Fredag 18. desember 2015 00:15 – 558 ord.
Det ville være å underslå fakta å late som juleøl bare ble drukket
i anstendige og rolige former. Her skal vi se på noen av de
festlighetene som ble begått under påvirkning av juleølet.
Følger vi juleølet bakover til 1600- og 1700-tallet, kommer vi raskt
i kontakt med de såkalte julestuene. Det er en tradisjon med langt eldre
røtter, og som ikke døde helt ut før etter krigen. Som alle
tradisjoner som varer så lenge, finnes den i ulike variasjoner over
tiden.
Ge...
[Les resten: JJ17 Julestuer]
Onsdag 16. desember 2015 23:46 – 579 ord.
Når vi forsøker å se bakenfor 1800-tallet kommer vi inn i mer urent
farvann. Jo lengre bakover vi ser, jo dårligere blir generelt
kildematerialet. Før vi kikker videre, er det nyttig å se på noen
problemstillinger rundt dette.
Det er noe underlig med tradisjoner. Vi oppfatter dem som gamle og
uforanderlige. Men virkeligheten er ofte annerledes. De eneste
tradisjonene som ikke forandrer seg er de som er dyttet i monter på et
museum. Hver ny generasjon kommer til med ideer og ...
[Les resten: TradEkstrapol]
Onsdag 16. desember 2015 00:24 – 1238 ord.
Vi har sett hvordan det vi oppfatter som juleøl idag er
industribryggerienes alternativ til juleølet i en eldre tradisjon som
hadde sine røtter i gammeldags brygging, og som i praksis stammet fra
gårdsbrygging. Idag skal vi se litt på hvordan og hvorfor noen av
disse tradisjonene med gårdsbrygging overlevde, mens de fleste døde ut.
Industribryggeriene som kommer på 1800-tallet tar stort sett sin
inspirasjon fra tysk storskalabrygging med undergjær og lagering. De
represente...
[Les resten: JJ15 TradOel]
Mandag 14. desember 2015 23:24 – 1249 ord.
Når vi har kommet inn på juleøltradisjonene før dagens juleøltype
ble etablert, så trenger vi å se litt på tomtebrygg eller
sirupsøl. Det er en tradisjon som strekker seg langt bakover på
1800-tallet, og som nok kan være vel så inspirert av gamle
juleøltradisjoner som bryggerienes juleøl.
Tomtebrygg i Norge er som regel krydret med humle, sukret og
tilsatt gjær så den skal få kullsyre. På mange måter er det en
leskedrikk som tipper litt mot brus, men den kan godt ...
[Les resten: JJ14 Tomtebrygg]
Mandag 14. desember 2015 06:15 – 1240 ord.
Den eldste annonsen som nevner «juleøl», i hvert fall som jeg har
kunne finne i det som Nasjonalbiblioteket har liggende online, er fra
en brygger i Bergen ved navn Carl Johan Andersen.
Her er annonsen, fra Bergen Adressecontoir Efterretninger,
1. desember 1869 – midt mellom en annonsering av auksjon og en reklame
for likkister.
Annonsen der C. J. Andersen bruker «juleøl» som beskrivelse for varen
Avisdatabasen til NB.no
Der står: Extra godt Juleøl i Tønde...
[Les resten: JJ13 CJAndersen]
Søndag 13. desember 2015 00:27 – 712 ord.
Vi fortsetter å grave oss bakover, og er nå kommet såvidt langt bak
av bryggeriene føler for å beskrive hva det egentlig er når de
reklamerer for juleøl.
En av de aller tidligste annonsene for juleøl fra et kommersielt
bryggeri kommer fra Aass bryggeri. Den er interessant blant annet
fordi den skapte notiser om juleøl som om det var en nyvinning. Her er
det gjengitt som en nyhet i Dagbladet 17. desember 1877:
Notis om Aass juleøl fra 1877 om at Aass brygget et eget...
[Les resten: JJ12 AassJuleoel]
Lørdag 12. desember 2015 06:15 – 916 ord.
Som vi så på oversikten over hyppigheten av ordet «juleøl» i norske
aviser, var det et hopp oppover fra 1880. Idag skal vi se nærmere på
noen annonser om juleøl fra Oslo fra dette ti-året. Når du leser disse
annonsene, still deg spørmålet om ordet «juleøl» beskriver en
konsistent øltype eller et generelt bruksområde.
Den første annonsen er enspalter fra Christiania Bryggeri og har
«Billigt Juleøl» som overskrift. Nå skal vi huske at på denne tiden
hadde «bil...
[Les resten: JJ11 ChrActBr]
Fredag 11. desember 2015 06:10 – 674 ord.
Om vi ser tilbake til rundt 1900, er ikke «juleøl» lengre noen
egentlig øltype, i hvert fall ikke blant kommersielle øl. Det er en
betegnelse for et bruksområde, og den faktiske øltypen for det som ble
listet som juleøl var mangt og mye.
Vi har sett at det i beste fall bare er svake indiser på at
juleølet endret seg gjennom 30-tallet og frem til det ble
reintrodusert etter krigen, i 1956. Man kan nok mistenke en og annen
justering, men de er i så fall små. Juleøl fra 3...
[Les resten: JJ10 FossEisbock]
Torsdag 10. desember 2015 06:15 – 845 ord.
I går stilte vi spørsmålstegn ved om juleølet virkelig overlevde en
17 år lang bryggepause under og etter krigen, uten å bli justert ned
eller i det minste bli litt endret på. Men kan vi være sikre på at
juleølet på 30-tallet ikke ble justert og endret?
Vi kan egentlig ikke det. Gjennom 30-tallet skjer det en kollosal
ekspansjon i markedsføring, også av øl. Der reklame tidligere var
kjedelige rubrikkanonser som fortalte om tid, sted og pris for kjøp av
produkter, der ...
[Les resten: JJ09 30tallet]
Onsdag 09. desember 2015 06:30 – 659 ord.
I enkelte tekster står det at dagens juleøl stammer fra etter
krigen. Likevel er det godt dokumentert at man også brygget juleøl før
krigen. Men var dette det samme juleølet? Overlevde mellomkrigstidens
juleøl krigen?
Det ble brygget juleøl ved norske bryggerier til julen 1939. Etter
krigen kom til Norge ble ressurssituasjonen en helt annen. Ølene ble
brygget «lettere» og de sterke og fyldige ølene ble kuttet ut. Etter
freden i 1945 var det stor forståelse for at man tr...
[Les resten: JJ08 OverlevdeKrigen]
Tirsdag 08. desember 2015 00:09 – 2768 ord.
La oss holde oss til Nasjonalbibliotekets avisdatabase en stund
til. Vi kan bruke denne databasen til å sjekke når ordet «juleøl»
sklir inn i det offentlige ordskiftet.
Vel, strengt tatt har vel det alltid hett juleøl? Er ikke dette
ordet eldre enn avisene? Ja, vi skulle tro det. Begreper som gravøl,
barnsøl, arveøl, festeøl, kirkeøl og andre former finnes langt
tilbake, og refererer til «øl» som navn på festlighet der det
konsumeres øl, snarere enn selve drikken. Me...
[Les resten: JJ07 JuleoelFreq]
Mandag 07. desember 2015 06:30 – 981 ord.
En artighet i juleølets nyere historie er fortellingen om hvordan
bryggeriene ikke kunne annonsere for juleølet, men måtte finne subtile
omveier. Mange bryggerier «brygget» også brus, så i stedet for å
annonere juleølet sitt, annonserte de at julebrusen var kommet, og
leserne visste at det var et skjult signal om at juleølet var
kommet. Men var dette tilfelle? Idag er søndag og hviledag, så vi tar
en liten avstikker i jakten på juleølets kilde.
Egentlig var det Storemy...
[Les resten: JJ06 Julebrusen]
Søndag 06. desember 2015 08:47 – 724 ord.
Før vi går videre, er det verd så ofre litt tid på julebokken,
dette kraftige juleølet som så ofte vaker rundt toppen på
juleøltestene, ihvertfall blant alle industriølene. Et kanskje dét et
spor i retning av det originale juleølet? (Dette er fjerde luke i
årets julekalender.)
Julebokken klassifiseres gjerne som en dobbeltbokk, og helt feil er
det ikke. Bakgrunnen og motivasjonen for dette ølet ligger som så
mange andre øl i stor grad i lovverket.
Fra 1.1.2000 b...
[Les resten: JJ04 Julebokk]
Fredag 04. desember 2015 06:30 – 616 ord.
En av særegenhetene ved norsk juleøl, er at det ofte kommer i en
butikkvariant og en polvariant, i motsetning til de fleste andre
norske øl. Hva er egentlig bakgrunnen for det og hvilket av dem er det
«ekteste» juleølet?
(Årets julekalender på denne bloggen er «Jakten på juleølet», en
serie som forsøker å nøste seg tilbake til det opprinnelige
juleølet. Dagens luke er 3. desember.)
Det er en viss tradisjon for at ett og samme øl kan komme i ulike
styrkegrader....
[Les resten: JJ03 klD]
Torsdag 03. desember 2015 06:30 – 533 ord.
For noen år siden var jeg sjåfør og bryggeteknisk tolk for den
amerikanske ølbloggeren Joe Sixpack. Han skulle besøke
stjørdalsbryggeren Morten Granås på en reise for å studere norske
juleøltradisjoner. Det ble intet normalt og kjedelig bryggeribesøk,
for å si det med et understatement … men la oss holde oss til
juleølet.
(Årets julekalender på denne bloggen er «Jakten på juleølet», en
serie som forsøker å nøste seg tilbake til det opprinnelige
juleølet. Dag...
[Les resten: JJ02 Anchor]
Onsdag 02. desember 2015 06:00 – 656 ord.
Hvert år kommer juleølet, men hvor kommer det fra? Nei, jeg mener
ikke bryggeriet, men hvor kommet det fra rent historisk? Når vi
brygger juleøl, så kaller vi det tradisjon, men ett sted bakover i
historien må man ha startet den tradisjonen. Dessuten må man på mange
punkter i historien ha endret og justert på tradisjonene. Årets
julekalender på denne bloggen er jakten på «det opprinnelige
juleølet», og dette er første del – for 1. desember.
Kan vi faktisk finne det...
[Les resten: JJ01 Jakten]
Tirsdag 01. desember 2015 07:41 – 501 ord.
Er halloweenølet ditt ferdig? Vel, det er faktisk ikke et så
irrelevant spørsmål. Alle snakker om juleølets posisjon i norrøn
kultur, men faktisk fantes det også sankthansøl og halloweenøl. Greia er
bare at det er juleølet man har fokusert på i moderne tid.
Det et er selvfølgelig en liten vinkling av sannheten å kalle det
halloweenøl, for vi snakker om et allehelgensøl. Gulatingsloven påla
å brygge øl til jul, men også til allehelgensmesse. I loven kommer
først k...
[Les resten: HalloweenOel]
Lørdag 31. oktober 2015 08:27 – 792 ord.
«Skål!» sier vi og drikker. Men hvorfra kommer begrepet? Vikingene
brukte såvidt jeg vet ikke ordet skål, selv om de helt klart hadde sitt
motstykke. Vi må helt til etter reformasjonen før skålen blir en del
av drikkingen.
Vel, det er ikke helt sant. Man har alltid skålet, men ikke kalt
det skål. I tidligere tider drakk man til døde folks minne og levende
folks helse. Det er fullt mulig at dette bunner i ølet som en
før-kristen, rituell drikk. I katolsk tid var det til ...
[Les resten: Skaal]
Torsdag 29. oktober 2015 23:32 – 903 ord.
Vi hører ofte at et finnes mange ølguder og -gudinner, men det er
sjeldent man finner skikkelig dedikerte eksemplarer av arten, for ofte
er ølet var en tilleggsattributt. Ett av unntakene er den sumeriske
Ninkasi. I dette innlegget skal jeg se mest på aspekter rundt navnet
hennes, så kan vi heller ta selve damen senere.
Hobbyetymologi er et hyggelig, om enn ikke nødvendigvis
vitenskaplig tidsfordriv. Jeg festet meg ved stavelsen «kas» i
Ninkasis navn, og samtidig sies det at...
[Les resten: Ninkasi navn]
Fredag 09. oktober 2015 00:17 – 1664 ord.
Her er en liste over folk som har fått borgerskap i Bergen, med
«brygger» som yrke under registreringen, i perioden mellom 1600 og
1750. Informasjonen her kan fortelle oss litt om øl og brygging i
Bergen på 1600- og 1700-tallet.
I våre dager tenker vi på borgerskap som en slags iboende rett, men
en gang trengte man borgerskap for å kunne drive handel eller
håndverk. Sirlig førte protokoller over borgerskap er viktige
historiske dokumenter, selv etter at deres opprinnelige ...
[Les resten: Bergensbryggere]
Tirsdag 06. oktober 2015 23:55 – 1424 ord.
Jeg fortsetter dissekering av folketellingsdata for å se om de kan
fortelle oss noe om brygging. Her er folketelling ifm krigsskatt
Bergen mai 1714. Merk at den inneholder kun informasjon om hver
husstands overhode.
Derfor er det flest menn, men også enker som er listet. En og annen
ugift ugift kvinne er også med. I denne folketellingen er det rundt
2700 personer, hvorav rundt 460 enker, men siden hverken barn eller
andre husstandsmedlemmer er talt med, var folketallet i byen lan...
[Les resten: Bergen 1714]
Mandag 05. oktober 2015 22:27 – 2766 ord.
Hva kan gamle folketellinger fortelle om bryggere i gamle dager?
Den eldste komplette, generelle folketellingen vi for Norge har er fra
1801. Hva kan vi finne om bryggere der?
Søker vi etter 'Brygger' på yrke, får vi 27 svar. Det er én i Hurum,
to i Stavanger, én i Trondheim og 23 treff i Bergen. Også i andre
sammenhenger kan det registreres at det å brygge var et reelt yrke i
Bergen, mens det i resten av landet virker som å ha vært mer
bi-inntekt, deltidsarbeid og tildels ...
[Les resten: Bryggere ifra 1801]
Lørdag 26. september 2015 23:56 – 1905 ord.