Om øl i historien og historien til ølet, inkludert bruk, brygging, skikker stilarter og alt annet.
(Dette er tredje delen av en serie om opphavet til de stjørdalske
såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er
publisert første og
andre del.)
Neste trinn er å vise at såinn/sonn/sodnur er samme ordet som
keltisk sorn, og det skal vise seg å være en vanskeligere forbindelse
å dokumentere enn mellom stjørdalsk såinn og færøysk sodnur.
Bevismaterialets første – og viktigste, og kanskje eneste – del er
at de lyder likt og begge brukes om korn- og...
[Les resten: Saainnhus3]
Onsdag 13. august 2014 21:35 – 879 ord.
(Dette er andre delen av en serie om opphavet til de stjørdalske
såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er
publisert første
del.)
Et viktig trinn på veien mellom stjørdalske såinnhus og keltiske
korntørker er den færøyske «sodnur», og la oss nå fokusere på dette
slektskapet. Dernest er ordet også registrert det som «sodn» eller
«sonn» på Vestlandet. Transformasjonen sorn-sådn-såinn samsvarer med
for eksempel korn-kodn-koinn, og horn-hod...
[Les resten: Saainnhus2]
Tirsdag 12. august 2014 22:56 – 1066 ord.
Det stjørdalske maltølet er berømt og beryktet for sitt robuste
røykpreg, der tørkestuen for malten – såinnhuset – står i sentrum. Det
er mange interessante aspekter ved dem, også utover smaken de gir. Ett
interessant aspekt er hvordan et så brutalt røykpreg har etablert seg
i et så avgrenset område, og hvorfra disse teknikkene og idéene kommer
fra.
Den beste teorien peker i retning keltisk kultursfære. I dette og
de neste bloginnleggene skal jeg fortelle om og fors...
[Les resten: Saainnhus1]
Mandag 11. august 2014 22:49 – 507 ord.
Et sjekketips i gamle dager var høyfjellshotell og inkluderte
øl eller annen alkoholisk drikke. Opphavet var den geografiske
overlappingen mellom der man ønsket å bygge høyfjells- og
turisthoteller på den ene siden og fordelingen av avholdsfolk
på den andre siden. Begge deler synes å ha en overhyppighet i
avsidesliggende, vakker natur.
Løsningen på dette ble at selv om kommunestyrene kunne gi regler om
salg og skjenking av alkohol – deriblant å forby det for å tørrlegge...
[Les resten: Hoeufjellshotell]
Lørdag 31. Mai 2014 15:00 – 484 ord.
Med fare for å gjenta meg selv ... det var ikke slik at en gang i
tiden var alt øl mørkt og røkt fordi man ikke klarte å lage malten lys
og urøkt. Likevel dukker denne påstanden opp både histen og pisten,
som om det var en generisk sannhet.
Dagens likkistespiker i denne teorien kommer i form av et sitat fra
den uutgitte «Den norske Jord-Dyrkers Bog» av trønderen Oluf Næve fra
ca 1767, transkribert av Gudmund Balvoll. Han skriver detaljert,
interessant og konkret om jordbru...
[Les resten: Roeykmalt]
Fredag 30. Mai 2014 22:33 – 1139 ord.
Forrige helg brygget vi den baltiske porteren vi vant fullskala
brygging med på Ringnes. Det var en stor og interessant opplevelse,
med mange spennende diskusjoner med bryggerne og teknikerne på
Ringnes, samt Garrett, Gahr og Gustav, som også var der.
En av bryggerne på Ringnes hadde på forhånd hjemmebrygget ølet for
å teste ut oppskriften, og han hadde reprodusert det helt
fint, med unntak av humlebitterheten, som jeg skal komme tilbake til
under.
Til å begynne med va...
[Les resten: RingnesPorter]
Mandag 05. Mai 2014 15:43 – 1111 ord.
Da jeg for et par uker siden skrev
om definisjonen av ordet «øl», ble det påpekt i en kommentar at
Astri Riddervold i sin bok «Drikkeskikker - Nordmenns drikkevaner
gjennom 1000 år» på side 25 skrev «Over hele landet skiller
informantene fra 1950 mellom maltøl og øl, og det går tydelig frem at
en hvilken som helst drikk som inneholder noe alkohol, om enn ganske
lite, kunne kalles øl. Den drikken som i dag kalles øl, og som er
fremstilt ved gjæring av maltet korn, ble kalt mal...
[Les resten: Melkeoel]
Tirsdag 28. januar 2014 22:21 – 1307 ord.
Du har sikkert hørt visen Det var en
god gammel bondemann, som kanskje er bedre kjent som mens
mannen var ut' etter øl.
Visen ble nemlig til i forbindelse med en konkurranse som Ringnes
Bryggeri holdt, der det gjaldt å lage den beste drikkevisen til en
eksisterende melodi, og noen skrev en ny tekst til en gammel
skillingsvise som het «Den
friske vind og den milde luft». Den opprinnelige teksten er ved
Claus Pavels Riis (1826-1886) mens melodien er angitt til Schulz, uten
at jeg h...
[Les resten: UtEtterOel]
Fredag 03. januar 2014 04:00 – 473 ord.
Øl brygges på malt og humle, rett? Joda. Det beskriver nåsituasjonen,
men i tidligere tider brukte man et vell av ulike krydderurter, både
før humle kom, og selv som billig erstatning for humle etter at de var
kommet. Ett av disse krydderne var bergmynte – Oreganum vulgare, som
er nært beslektet med hva vi finner i oregano-krydderet.
Planten kom frem i lyset da jeg leste at den – eller egentlig
krydderversjonen – også kaltes spansk humle, noe som fikk meg til å
tenke at...
[Les resten: Oregano]
Tirsdag 31. desember 2013 04:00 – 674 ord.
Jeg snublet over følgende oppskrift for et hjemmebrygget sirupsøl
ifra en husstellsbok utgitt i 1914. Det er ganske klart at ikke alt
var ubetinget bedre i gamle dager – i hvert fall ikke for
hjemmebrygget øl.
Boka er «Husstel for fortsættelsesskoler, ungdomsskoler,
vandrekjøkkener og skolekjøkkenkurser for voksne elever i by og
bygd» av Dorothea Christensen (no relation) og Helga Helgesen. Jeg
har åttende utgave ifra 1914, mens forordet indikerer at første utgave
kom ut i...
[Les resten: Sirupsoel]
Mandag 30. desember 2013 04:00 – 697 ord.
Du skal ikke lese mye ølhistorie før du snubler over påstanden om
at på engelsk skulle gjær i senmiddelalderen ha blitt kalt
Godisgood. Jeg arkiverte det under T for «trolig-sprøyt», men skjøv
foran meg å dykke ned i det, inntil nå.
Påstanden er repetert utallige ganger. Søk på «yeast» og
«godisgood» og du får 3490 treff, som ofte ordrett gjengivelser av
hverandre. Men du finner ikke noe treff med en god kilde, og det er i
seg selv en god indikator på at det er t...
[Les resten: Godisgood]
Lørdag 28. desember 2013 21:56 – 706 ord.
Forleden postet jeg teksten til
Wiinholts «Humleavl» fra 1817, og jeg lovet å komme tilbake med en
analyse av teksten. Skjønt analyse og analyse … her er i hvert fall
noen momenter som slår meg når jeg leser den.
Proff dyrkingsskala. De instruksjonene som Wiinholt gir
er forbausende profesjonelle. Vi snakker ikke bare om å dytte en
stikling i jorden langs en sydvendt husvegg, men å dyrke opptil to mål
– tilsvarende 2-4 av dagens hustomter – med oppbinding og ikke minst
opp...
[Les resten: HumleavlAnalyse]
Fredag 27. desember 2013 20:57 – 675 ord.
Her er noe såvidt uvanlig som en norsk bok om humledyrking utgitt i
1817, skrevet at overførster Wiinholt. En «førster» er en
skogsforvalter, etter tysk Förster, tenk også fransk forêt og det
engelske etternavnet Forrester. Boken er hentet fra en digitalutgave
ifra Nasjonalbiblioteket, og opprinnelig utgitt sammenstilt med en
tilsvarende bok om tobakksdyrking. Du finner
originalen her.
Jeg skal la teksten tale for seg selv, og heller komme tilbake med
en analyse av det sener...
[Les resten: Humleavl]
Mandag 23. desember 2013 23:04 – 2386 ord.
Fyllet man mer før i tiden? Ja, det kunne nok hende. Her er et par
passasjer fra dagboka til Jacobus Bugge – sønn av rektor Bugge på
Katedralskolen i Trondheim – fra hans tur som «Underskibslæge» på
Fregatten Nordstjernen på dens tokt 1869-70 til åpningen av
Suez-kanalen og videre til Argentina. Jeg har tidligere
fortalt om hvordan norske marineoffiserer fant norsk eksportøl i
Buenes Aires, men til priser som var hinsides deres kjøpekraft.
La meg nå fortelle om hvordan...
[Les resten: Nordstjernen2]
Mandag 16. desember 2013 04:00 – 1601 ord.
«Og hva slags øltype er dette, da?»
Spørsmålet kommer titt og ofte, enten du byr på ditt eget
hjemmebrygg eller bare sitter og overhører samtaler ved en eller annen
bardisk. Men er ikke det viktigste at ølet er godt, ikke hvilken øltype det
tilhører? Og er ikke denne monomanien rundt øltyper bare en avsporing av
ekte ølinteresse, fôret av et litt for stort behov for å kategorisere
og båssette allting?
Både ja og nei. Du kan vurdere et øl to minst to måter: typ...
[Les resten: HvaErEnOltype]
Torsdag 12. desember 2013 19:19 – 1084 ord.
Blending – bare ordet får whiskyfreaker til å fryse på ryggen. Men
konseptet har egentlig fått ufortjent dårlig rykte. Og for å ta
whisky-aspektet først, en blend inneholder vanligvis en rikelig andel
smakløs industrisprit, så snarere enn å være en egentlig blend, så er
det heller et produkt som er både utspritet og utvannet. Men
whiskyprodusentene lager også vatted whisky som er en blanding av
maltwhiskyer fra ulike destillerier, og dessuten blander de ofte ulike
batcher fr...
[Les resten: Blending]
Lørdag 29. juni 2013 21:19 – 966 ord.
Det virker som om Grans fører oss forbrukere bak lyset med hensyn
til Utepilsen sin.
For tiden er jeg på pilsnerkjøret og kikker endel på datostemplinger og
slikt. Jeg synes stemplingen av holdbarhet på Grans Utepils på boks
var underlig i format. Den minnet liksom ikke om datostemplingen på andre
bokser. Her er hva det stod:
P/LOT 23042013 23:38
EXP 23042014 KR
Mens her er et typisk eksempel på hva jeg har funnet av datostempling
på alle andre ...
[Les resten: GransUtepils]
Tirsdag 11. juni 2013 23:09 – 660 ord.
Da er det Syttende mai med nasjonalsanger og musikkorps. Og hva er
vel bedre til pølser og is – og øl – enn en drikkevise
som også var Norges første nasjonalsang. I hvert fall den uoffisielle
nasjonalsangen og det uten konkurranse fra noen offisiell.
Det var senere biskop Johan Nordahl
Bruun (i folketellingen i 1801 er forresten navnet hans stavet mer
tidsriktig Bruun, men det er vel blitt modernisert etter hans død) som
diktet sangen tidlig i 1770-årene i København i relas...
[Les resten: NorgesSkaal]
Fredag 17. Mai 2013 23:25 – 826 ord.
Den danske journalisten Tage Taaning skrev under krigen en liten
historiebok om øl. Det er ingen vitenskaplig bok, ei heller noen tykk
bok. Men den virker solid nok, basert på en person med god oversikt og
mange facts. Her skal jeg liste de ølene han nevner fra før det
undergjærede ølet tok over i Danmark. Målet er både for å trekke frem
endel gamle ølnavn, men det er også for å vise hvor lik og ensartet
ølkulturen egentlig var rundt i Europa, for vi finner de samme
elementene ...
[Les resten: Oelnavn]
Tirsdag 12. mars 2013 21:54 – 831 ord.
«I begynnelsen var ølet mørkt, og det var røykfullt og uklart, og
Gud så at det var godt.» Neida, jeg vet at det ikke er
standardåpningen på ølhistoriebøker av den litt lettsindige typen, men
ofte føles det slik. Standardlegenden er at ølet før Carlsberg,
Pilsen, Burton og Wellington var mørkt, grumset og røykfullt. Og for å
holde oss til flåsete religiøse parafraser kunne vi fortsatt med «Og
Gud sa "Bli lyst", og ølet ble lyst.»
Imidlertid, øl var selv før år ...
[Les resten: PaleAle]
Lørdag 09. mars 2013 00:05 – 674 ord.
Glassknusing. Tanken får servitører til å fortvile, pubeiere til å
regne på marginer og bevillingsmyndigheter til å telle på
knappene. Men det er da lite glassknusing i dag, i hvert fall
historisk sett? Joda.
Harald Thunæus' Ölets historia i Sverige gir et glimt inn i
en litt annen verden. Han skriver: Krossade ölkrus av lergods är de
vanligaste fynden vid utgrävning av medeltidiga skikt i Stockholm – ca
60% av alle fynd. Han påpeker at det ikke nødvendigvis er et mål...
[Les resten: Knusteglass]
Søndag 13. januar 2013 22:45 – 403 ord.
Idag er det 30. september. For akkurat fem år og én måned siden
døde Michael Jackson, og dengang ble 30. september utpekt til Michael
Jackson Day, der man skulle hedre ham med en skål på dagen én måned
etter at han døde.
Det ble den gang oppfordret til å gjøre dette til en årlig
markering, selv om det varierer litt om det skal være på 30. september
eller siste søndag i september. I år faller de sammen, så det er ingen
tvil. Det er en oppfordring jeg følger, men dessv...
[Les resten: MichaelJacksonDay]
Søndag 30. september 2012 20:07 – 133 ord.
Det lyder som en flåste spissformulering om enslags perfekt måte å
forlate verden på: å drukne i øl, eller i mjød. Mytene - for det er
vanligvis myter - har flere eksempler på det:
Kong Fjolne sønn av Frøy (eller Yngve-Frøy, som var en
fruktbarhetsgud som speselt rådde for avlingene) fortelles det om i
Snorres kongesagaer, han var av ynglingeætt, og plassert 26
slektledd foran Harald Hårfagre. Han dro til Frode (eller
Fred-Frode) i Selund (som muligens refererer ti...
[Les resten: Drukne i ol]
Lørdag 15. september 2012 22:52 – 1171 ord.
Frydenlunds bryggeri - som idag er redusert til en merkevare for
Ringnes - er for alltid avskåret fra å reklamere med ting som «Det
gode ølet som det var i 1859» som var da bryggeriet ble startet. La
oss ikke dvele ved at ølet først kom på markedet i april 1860. Poenget
er kort og brutalt at ølet de første årene ikke var tilstrekkelig
godt, og her kommer historien.
(Forøvrig, årsaken er ikke at alkoholreklame er forbudt, det er
eksplisitt lov å reklamere på flasker og b...
[Les resten: Frydenlund brygger]
Torsdag 13. september 2012 23:20 – 970 ord.