Språkforskere om såinnhus

(Dette er fjerde delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert deler om såinnhusets opprinnelse, og vi sporet det fra Sjørdal til Frøyene og så på hvordan opphavet kan spores fra norrønt til keltisk.)

Er teorien om at trønderske såinnhus beslektet med keltisk sorn akseptert av språkforskerne, eller er det en bare en eller annen hobby-etymolog som har skutt fra hoften?

Går man gjennom relevant litteratur dukker denne forbindelsen opp i forbifarten i en rekke skrifter av høy faglig standard. Det er i seg selv ikke noe bevis, og mange av referansene er nok bygget på hverandre … men det betyr at seriøse forskere aksepterer, eller i det minste ikke setter lunsjkaffen i halsen over, denne forbindelsen.

Jeg har tidligere sitert den færøyske språkforskeren Jakob Jakobsen, og la meg her liste noen flere eksempler:

• William Sayers i Deployment of an Irish Loan: ON "verða at gjalti" 'to Go Mad with Terror' (The Journal of English and Germanic Philology, Vol. 93, No. 2 (april 1994), side 157-182, University of Illinois Press) Han lister en rekke jordbruksuttrykk som de Vrees mener har kommet fra Gælisk til norrønt, og legger selv til blant annet sorn->sodur/sonn (skal det være 'sodnur'!?) og angir sorn som «grain-drying kiln».
• Den eldste referansen jeg har funnet er Alexander Bugge: Vesterlandenes Indflydelse paa Nordboernes og særlig Nordmændenes ydre Kultur, Levesæt og Samfundsforhold i Vikingetiden utgitt med støtte fra Fridtjof Nansens Fond i Vitenskapsakademiets Skrifter i 1903. Han kobler sodnur mot irsk sorn og likestiller det med norsk sonn som han forklarer som «tørrehus», hvilket er et annet norsk navn for en malttørke. Bugge var professor i historie med vikingetidens kulturforhold som et spesialfelt.
• Fil. dr. Ragnar Jirlow nevner dette i sin Drag ur Färöiskt arbetsliv side 23. Han mener at lånet må ha skjedd før år 1500 på grunn av at overgangen fra rn til dn ikke ville ha skjedd etter dette tidspunktet.
• Forbindelsen gjengis i Ilmar Talves Bastu och torkhus i Nordeuropa, utgitt gjennom Nordiska Museets Handlinger i 1960. Han var professor i etnologi ved Universitetet i Åbo.
• Det gjengis i Alexander Fenton: The Northern isles: Orkney and Shetland side 379. Professor Fenton var blant annet director ved Scottish National Museum of Antiquities, research director ved National Museums of Scotland, og director ved School og Scottish Studies ved Universitetet i Edinburgh.
• I en artikkel av Ian Whitaker – Two Hebridan Corn-kilns, i Gwerin, vol 1 nr 1 ifra juni 1956, se side 161-170, gjengis den samme koblingen, men han bemerker at selv om det språklig er veldig liten tvil som slektskapet, så er den tekniske utformingen temmelig forskjellig. Vi skal komme tilbake til dette senere. Whitaker var professor i antropologi og fokuserte på Skottland og nordområdene.

Dette er bare noen eksempler på at språkforskere og andre forskere akspekterer lånet – ja endog bruker det som eksempel nettopp på låneord fra keltisk til skandinavisk.

Av en viss interesse kan det muligens også være at Sayers i lista med jordbruksuttrykk som er importert fra gælisk til norrønt nevner «skjaðak» for søt vørter og refererer til gælisk «scethach» som opprinnelse. Jeg er dog ikke kjent med at dette ordet har overlevd til moderne norsk, men et søk i Nordland og bakgrunnsmaterialet han jobbet med ville vært spennende.

Og i neste runde skal ta for oss Thomas-toget for å illustrere at det har over lang tid har vært relativt tett kommunikasjonen mellom Trøndelag og øyene i Nord-Skottland, via hvilken idéer og tekniske nyvinninger har kunne flyte.