four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  fredag 22. august 2014
 

Innlegg merket «røykøl»

Disse innleggene er merket med «røykøl»:

Såinnhus … konklusjon

(Dette er åttende og siste del – jeg lover! – av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert første, andre, tredje, fjerde, femte, sjette og syvende del.)

I mange og lange innlegg har jeg sett på det språklige og tekniske rundt malt- og korntørker i Norge og de keltiske områdene i Irland og Skottland. Nå er tiden kommet for å trekke konklusjoner.

For å oppsummere, jeg har vist at tr... [Se resten]

Norske korn- og malttørker

(Dette er syvende og nest siste del av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert første, andre, tredje, fjerde, femte og sjette del.)

Til slutt skal vi se på om de stjørdalske såinnhusene kanskje er mer like andre norske malttørker enn de er like de keltiske. Dersom det er tilfelle, er det en indikasjon på at opphavet er mer lokalt enn de britiske øyer. Det er tross alt en mulighet at det tekniske de... [Se resten]

Finnes skotske såinnhus?

(Dette er sjette delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert første, andre, tredje fjerde og femte del.)

Hadde skottene slike korn/malt-tørker? Ja. Her er en video som viser en en delvis rekonstruert slik korntørke. Legg merke til beskrivelsen: a peat fire would be lit in the firebox, and the hot air would work its way through the flue and would rise up to the kiln-bowl to dry off the grain. The... [Se resten]

Stjørdalsøl og Thomastoget

(Dette er femte delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert første, andre, tredje og fjerde del.)

Dernest må vi ha en troverdig kommunikasjonsåre over hvilken såinnhuset og ordene rundt det kan ha flyttet seg. Er det så trivielt som at trøndere på vikingferd snublet over et skotsk såinnhus og tenkte: Så genialt, dette må vi bygge når vi kommer hjem? Eller at de røvet treller som satt og f... [Se resten]

Språkforskere om såinnhus

(Dette er fjerde delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert første, andre og tredje del.)

Er teorien om at trønderske såinnhus beslektet med keltisk sorn akseptert av språkforskerne, eller er det en bare en eller annen hobby-etymolog som har skutt fra hoften?

Går man gjennom relevant litteratur dukker denne forbindelsen opp i forbifarten i en rekke skrifter av høy faglig standard. Det... [Se resten]

Fra norrønt til keltisk

(Dette er tredje delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert første og andre del.)

Neste trinn er å vise at såinn/sonn/sodnur er samme ordet som keltisk sorn, og det skal vise seg å være en vanskeligere forbindelse å dokumentere enn mellom stjørdalsk såinn og færøysk sodnur. Bevismaterialets første – og viktigste, og kanskje eneste – del er at de lyder likt og begge brukes om korn- og... [Se resten]

Fra Stjørdal til Færøyene

(Dette er andre delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert første del.)

Et viktig trinn på veien mellom stjørdalske såinnhus og keltiske korntørker er den færøyske «sodnur», og la oss nå fokusere på dette slektskapet. Dernest er ordet også registrert det som «sodn» eller «sonn» på Vestlandet. Transformasjonen sorn-sådn-såinn samsvarer med for eksempel korn-kodn-koinn, og horn-hod... [Se resten]

Såinnhusets opprinnelse

Det stjørdalske maltølet er berømt og beryktet for sitt robuste røykpreg, der tørkestuen for malten – såinnhuset – står i sentrum. Det er mange interessante aspekter ved dem, også utover smaken de gir. Ett interessant aspekt er hvordan et så brutalt røykpreg har etablert seg i et så avgrenset område, og hvorfra disse teknikkene og idéene kommer fra.

Den beste teorien peker i retning keltisk kultursfære. I dette og de neste bloginnleggene skal jeg fortelle om og fors... [Se resten]

Røkt og mørkt ... ?

Med fare for å gjenta meg selv ... det var ikke slik at en gang i tiden var alt øl mørkt og røkt fordi man ikke klarte å lage malten lys og urøkt. Likevel dukker denne påstanden opp både histen og pisten, som om det var en generisk sannhet.

Dagens likkistespiker i denne teorien kommer i form av et sitat fra den uutgitte «Den norske Jord-Dyrkers Bog» av trønderen Oluf Næve fra ca 1767, transkribert av Gudmund Balvoll. Han skriver detaljert, interessant og konkret om jordbru... [Se resten]

Lyst, klart og røykfritt

«I begynnelsen var ølet mørkt, og det var røykfullt og uklart, og Gud så at det var godt.» Neida, jeg vet at det ikke er standardåpningen på ølhistoriebøker av den litt lettsindige typen, men ofte føles det slik. Standardlegenden er at ølet før Carlsberg, Pilsen, Burton og Wellington var mørkt, grumset og røykfullt. Og for å holde oss til flåsete religiøse parafraser kunne vi fortsatt med «Og Gud sa "Bli lyst", og ølet ble lyst.»

Imidlertid, øl var selv før år ... [Se resten]

Røyketeknikker for malt

(Dette er andre innlegg i en serie på tre. Her finner du første innlegg og andre innlegg.)

En annen inndeling av røykøl er prosessen man røyker etter, og her er det et vell av varianter og opsjoner. Aller først kan man som nevnt skille mellom røykt malt og røyktørket malt. Den første er en ferdig malt som så blir røykt som etterbehandling, mens den siste er malt som tørkes med røykfull varmluft. Selvfølgelig er det også et hav av trinn imellom.

Røykstuer - bygni... [Se resten]

Treslag brukt til røyking av malt

(Dette er andre innlegg i en serie på tre. Her finner du første innlegg.)

De vanligste treslagene som brukes i Europa til røyking av øl synes å være or, bjørk og bøk. Bøk vokser knappest i Norge i naturlig tilstand, så det treslaget er mer brukt i Tyskland og Danmark - to land som har tradisjonsrike røykøl.

I Tyskland er røykølene fra Bamberg mest kjent. Nettopp i Bamberg holder maltprodusenten Weyermann til, og enten de har overlevdt på lokale bryggeriers spesial... [Se resten]

Ingen ild uten røyk

På maltølseminaret på Hegra i mai var det en diskusjon som ble litt for mye digresjon til at den kunne tas i sin helhet der og da. Men jeg lovet Terje Løkås ifra Meium sjokoladefabrikk og tygge litt på det i etterkant. Spørsmålet var hvor røykølet hadde sitt opphav.

En hyppig - men likevel feil - påstand er at en gang i tiden var alt øl røykøl. På samme måte er det også en utbredt misforståelse at alt øl var mørkt og uklart. Rett nok var det sikkert vanligere med m... [Se resten]

Foredrag om stjørdalsølet

Tirsdag kveld var jeg på et foredrag i Trondheim sopp- og nyttevekstforening der temaet var stjørdalsøl. Foredragsholder var professor i zoologi, Arne Moksnes. Han er selv stjørdalsølbrygger, og han fortalte om sine erfaringer med bryggingen. Her er mitt referat fra møtet - vel, et slags referat, for jeg har fyllt på med litt ekstra informasjon her og der - men forsøkt å markere det tydelig.

Første del av foredraget var om ølhistorie og siste del var om drikkekultur, og jeg... [Se resten]

Et dusin trender

Hva kommer vi til å se i de neste årene fremover i øl-verdenen? La meg ta alle forbehold når jeg spår, men her er et dusin trender jeg tror vi kommer til å se stige i synlighet i årene fremover. Kanskje er noen av dem mer uttrykk for mine forhåpninger enn for reelle markedstrender. Jeg skal komme tilbake til de enkelte trendene i posting utover sommeren, men her er de samlet i kortform: Røykøl. La meg ikke gå i dybden, for dette har jeg gnålet på lenge. Røykøl er en av de ... [Se resten]

Stjørdalslambic?

Fusion er in, også i ølverdenen. Ikke bare skaper man ekstremøl ved være hard på utmålingen av smakssterke ingredienser, man kan også skape nye smakskombinasjoner ved å blande ulike bryggestiler ... eller man blander en bryggestil med noe helt annet.

Hva blir en fusion mellom stjørdalsk røykøl og en belgisk lambic? Vel, for 4-5 år siden fikk vi via svigers en 5-liters dunk med stjørdalsøl. Vi drakk opp rundt 3/4 av den i løpet av den jula, men da den etterhvert begynte ... [Se resten]

Mørkt, tåkete og røykfullt

Man skal ikke lese veldig lenge blant skriftene til verdens amatørølhistorikere før man snubler over påstanden, gjerne i en variant som: «Før år X, var alt øl mørkt, tåkete og røykfullt». Tidspunktet X varierer, og kan være så sent som 1840, eller så tidlig som rundt reformasjonen.

Det irriterer meg av flere grunner, og jeg har en mistanke om hva som ligger bak denne opplagte feilformuleringen.

Men la oss starte med å dokumentere hvorfor det er feil.

Øl ... [Se resten]

Brewpuben du Claw, klassens flinkeste?

Neste mikrobryggeri ut var du Claw Brewing, som ligger i middagsavstand fra konferansehotellet. Det er et stort, åpent og lyst lokale, smakfullt innredet i praktisk og moderende stil i et relativt nytt bygg. Her er det ikke plassert ut gamle relikvier og generiske pubeffekter. Stilen er mer børstet stål enn brunt treverk.

Ølnavnene deres er gjennomgående holdt i en goth-ish stil, og det samme gjelder fonter og øvrig design rundt ølet. Dette frontkolliderer med restaurantstilen,... [Se resten]

Røykøl - «The Final Frontier»

Vi har sett så ofte hvordan mikrobryggeriene de siste årene har «gått amok» når de har laget sine versjoner: I forhold til det som ellers er tilgjengelig, så er IPA'en deres bitrere, stouten mørkere, barley-wine'en sterkere, osv.

Men det er fremdeles ett område der mikrobryggeriene som har grodd frem de siste årene er pislete i forhold til tradisjonsbrygging og etablerte bryggerier: bruk av røykmalt. I Norge tradisjonsbrygges det i Stjørdal og i Sverige på Gotland. I Tysk... [Se resten]

Hurra! Vi kom nesten sist

I NM i hjemmebrygging i helga ble Steinar og mitt bidrag røykølet «Bybrann» rangert tredje sist av 18 bidrag i klassen mørk ale, og det er jeg egentlig stolt av. Faktisk er jeg mer stolt av det enn at vårt bidrag «St. Richard's ale» ble nummer to i samme klasse. Sistnevnte var en nokså kjedelig brown ale med en gimmick av havregryn vi hadde spesialpreparert i stekovnen.

Gi blaffen i poenger og terningkast og slikt, og se i stedet på beskrivelsene. Røykølet ble beskrevet me... [Se resten]

Forsøk på en typebeskrivelse av stjørdalsølet

Jeg har tidligere skrevet at jeg synes stjørdalsølet som brygges til jul kan sies på være en egen øltype, fordi det er stor konsistens mellom ølene fra de ulike bryggerne, og det er mange felles trekk mellom dem som skiller det fra andre øl.

Hvilke karakteristika er det så som betegner et stjørdalsøl? Jeg tror det kan være vanskelig å sette opp eksakte og presise kriterier - for den virkelige verden lar seg sjelden ordne i like stor grad som petimetrene blant oss ønsker. ... [Se resten]