Finnes skotske såinnhus?

(Dette er sjette delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert såinnhusets opprinnelse, sporing fra Stjørdal til Færøyene, sporing videre fra norrønt til keltisk, hva mener språkforskere om såinnhus og vi har sett nærmere på forbindelsen mellom såinnhusene i stjørdalsøl og Thomastoget.)

Hadde skottene slike korn/malt-tørker? Ja. Her er en video som viser en en delvis rekonstruert slik korntørke. Legg merke til beskrivelsen: a peat fire would be lit in the firebox, and the hot air would work its way through the flue and would rise up to the kiln-bowl to dry off the grain. There would have been a wickerwood floor on the kiln-bowl, and the grain would have sat upon that. Dessverre er det ikke så enkelt å se designet i bildene på denne videoen, men det synes som dette prinsippielt er veldig nært opp til de stjørdalske såinnhusene, da det virker som om røykrommet både er stort og rektangulært.

Som nevnt tidligere har Ian Whitaker skrevet om korntørker ifra Inverness-shire. De er begge bygget (side 163 og 164) som en forhøyet platform på kortenden av en bygning, med en kanal som leder fra et ildsted i fremkant av platformen og som ender ut i en grop som er omkring en meter i diameter og i underkant av en halv meter dyp. Det er antatt at kornet eller malten ble plassert på toppen av en slags rist eller flettverk som ble lagt over gropen.

Sånn rent umiddelbart er den store forskjellen at «pipa» i de to skotske korntørkene ifra Inverness-shire går i en krom bue som svinger 90-180° ifra inntaket med ildstedet og til der den munner ut i en gropen i det stensatte, hevede gulvet. I Stjørdalen går pipa rett inn fra kanten og ender i en åpning. Rent umiddelbart virker det også som om såinnhusene har en langt større overflate å tørke på.

I en artikkel ifra Irish Archaeology vises noen gamle utgaver av et lignende design, der man kun sitter igjen med to groper, en for fyring og én for tørking – med en røyk- og luftkanal imellom. Her har C14-datering av korn funnet i strukturen blitt daterert som sannsynligvis minst 3500 år gamle. I senere utgaver virker det som om ildstedet er blitt mindre og tørkeområdet større, muligens fordi man har klart å få trekken bedre.

Nederst på denne siden ifra The Clwyd-Powys Archaeological Trust finnes et bilde og en beskrivelse av en korntørke fra Wales ifra 1400-tallet. Gitt at kanalen som fører inn i tørkekammeret opprinnelig var dekket til og dermed var en røyk- og luftkanal, er også dette designet veldig likt de andre vi har listet her. Den eldre åttetallsformen er blitt til en mer nøkkelhull-aktig form, gjerne med en økende lengde på røykkanalen.

De fleste gamle eksemplene på disse korntørkene er temmelig små, men designet kunne skaleres betydelig opp, hvilket vises fra en 1700-talls korntørke som er bygget nærmest inn det langt eldre fortet Vercivicium i Hadrians Mur. Korntørken viser hvordan de opprinnelige tørkekammergropene kunne skaleres opp ved å bygge opp en skrått utoverlenende indre murvegg i gropa. Denne korntørken må vel ha omkring 2-3 meters diameter.

I Cork i Irland ble det gravd ut en korn- og malttørke ifra senmiddelalderen. Igjen er det et stensatt rundt kammer, med en pipe eller kanal ledende inn ifra et ildsted.

I Shawbost på Lewis på Hebridene har de rekonstruert en norrøn mølle og korntørke. Denne har en steinsatt grop i en oppmurt platform, men det virker ikke som det er en luftekanal eller pipe inn i gropa. Det er interessant, men forvirrende, at de i de korte, populariserte beskrivelsene av den synes å mene at denne malttørken skulle fyres i det som formodentlig er røykkammeret. Kanskje er en røykkanal og tilhørende ovn fjernet eller igjenmurt? Det gir veldig liten mening å ha ild i røykkammeret for denne tørken, dels på grunn av brannfaren, men vel så mye fordi det er vanskelig å fôre ilden med mer ved.

I Transactions of The Gaelic Society of Inverness, vol 19, 1893-94, side 213-214, Notes on Gaelic Technical Terms ved Rev. Duncan Macinnes, Oban,beskrives en sorn:

The kiln for drying corn was a conical-shaped pit, with the small end downwards, and built round with stones. The opening of this pit was called «Sùil na h-atha,» i.e., eye of the kiln. Over this opening was laid a beam of wood, called «Laom-chrann.» On this beam and on the wall of the kiln were placed sticks close to each other, called «Sticean.» Over those sticks was laid. A thick covering of thatch, called " Sreathainn,» on which the corn was laid. The process by which the straw was prepared was called «Spothainneachadh.» «A' Mheilisg,» that part of the building round the eye of the kiln that is immediately above the fire-place. «Sòrn,» flue or fire-vent of the kiln, placed about eight feet front- wise from the eye, and shaped like a sewer. This «Sorn» was also called «Leum-srad.» About sixty years ago a covering made of hair, and called «brat,» was introduced into the island of Luing ; and it is believed that it was introduced into Luing as early as into any other part of Argyllshire.

Det hadde vært mulig å fortsatt opplistingen av korntørker av keltisk opphav, men det er på tide å konkludere. Det ser ut som de er svært gamle. De har rett nok utviklet seg, ifra to groper med en kort varmekanal imellom, til et større konisk kammer med en lengre kanal for å lede røyk og varmluft fra et ildsted. I alle tilfeller virker det som de har blitt dekket over med noe som kornet kan ha ligget på, ofte lagvist fintere materialer som greiner i bunnen, deretter kvist, og så strå umiddelbart under kornet. Andre steder har planker visstnok blitt brukt.

Kan man se noe slektskap med såinnhuset i dette designet? Også i et såinnhus har man et ildsted hvorfra en kanal leder inn i større røykkammer over hvilket en platform bærer kornet eller malten som skal tørkes. På den andre siden er dette et så basalt design at man ikke kan utelukke at det er funnet på flere steder uavhengig av hverandre.

Den store forskjellen mellom de keltiske og de stjørdalske korn- og malttørkene er først og fremst formen, der de keltiske har et rundt, gropaktig røykkammer, mens det i Stjørdalen er kasseformet. Videre er røykkanalen innbygget i muren/bakken i de keltiske tørkene, mens i Stjørdalen er både ovn og kanal passert inne i røykkammeret.

Kanskje er formen diktert av bygningsmaterialene, der kelterne brukte mur og stråtak, mens man i Norge har brukt laftet tømmer og tretak, hvilket dikterte mer rette former. Uansett er det et visst designbrudd mellom de to, og om de er beslektet, så har noen oppdatert konstruksjonen. Men forskjellene er ikke større enn at de kan være beslektet, og da er navnelikheten igjen kanskje den beste indikatoren på slektskapet mellom de to.

Det må i hvert fall konkluderes med at man i de keltiske delene av de britiske øyene har korn- og malttørker som på de fleste vesentlige områdene fungerer som såinnhusene. Det er følgelig ikke mulig å ekskludere et slektskap mellom keltisk sorn og stjørdalske såinnhus utfra at de er altfor ulike.