Dahls bryggeri i 1851

Torsdag kveld skal jeg være konferansier på en happening på Brygghus 9, der tre lokale bryggerier (Brygghus 9, Klostergården og Austmann) skal fortelle om og besvare spørsmål rundt hvordan det er å gå fra hjemmebrygging til kommersiell brygging.

Det foregår i den staselige hvelvede kjelleren til Brygghus 9. Det som er mindre kjent er at Brygghus 9 ikke er første bryggeri som ligger der. Det var i disse lokalene som Dahls bryggeri startet i 1851.

Etter å ha påstått dét, trenger man ikke å ta lange kunstpausen før noen kommer med innsigelser. For E. C. Dahls bryggeri startet da vitterlig i Sukkerhuset på Lütenhaven, og de startet først i 1856?

Ja, det stemmer, E. C. Dahls bryggeri startet i 1856, men P. O. Dahls bryggeri startet i 1851. Tja, strengt tatt vet jeg ikke om det faktisk gikk under navnet P. O. Dahls bryggeri, men Peder Olsen Dahl var innehaver av et brenneri som lå der Bakke Brygg og Brygghus 9 ligger idag. Etterhvert som brenneribransjen ble vanskeligere og hardere beskattet, så konverterte han brenneriet sitt til bryggeri i 1851.

Brenneriet hans var ikke akkurat noen bakgårdsbedrift. Det var et skikkelig brenneri med både gjærhus og lagringskjeller for fatmodning, så formodentlig må både brenneri og bryggeri ha vært relativt store bedrifter.

I 1851 solgte P. O. Dahl til kobberslager Johan Peter Bye. Bye var i tillegg å være kobberslagermester også sjef for byens brannvesen, han var ansatt av byen som «veier, måler og vraker», han var med å starte Trondheim Håndverkerforening, og ikke minst var han stortingsmann i periodene 1848-53 og 1859-65, altså fire treårsperioder. Bryggeriet var med andre ord sannsynligvis en investering og neppe noe han kjøpte for brygge selv. Bryggeri og brenneri var dessuten mye kobberarbeider i den tiden, og kobberslagermesteren må ha sett synergieffekter mellom virksomhetene.

Et brenneri er i bunn og grunn også et bryggeri, fordi man hovedsaklig brant akevitt laget på korn. Dermed var omstillingen fra brenneri til bryggeri mest et spørsmål om å ta ut brennepannene og begynne å bruke humle. Dessuten måtte de bytte til undergjær og justere gjæringstemperaturen tilsvarende. Kjellerne som var brukt til å lagre akevitten på fat, kunne gjenbrukes til å lagre bayerøl, som det er nærliggende å tro at de brygget.

Så Brygghus 9 kan med en viss korrekthet si at Dahls bryggeri startet i deres lokaler. Og det er fristende å stusse på om E. C. Dahls hadde blitt hetende bare Dahls dersom ikke det få år tidligere hadde vært et annet bryggeri i byen som var eid av en person ved navn Dahl.