four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  onsdag 14. januar 2015

Nå starter jula …

Jula starter 25. desember, med juledagen, eller første juledag. Det vil si, i Norge sier vi gjerne at jula starter allerede julaften ettermiddag, men det har visst mest å gjøre med logistikken i gamle dager med å få folk til og fra midnattsmesse i et glissent befolket land.

Men før kristen tid kom jula senere, den startet med vinterdag som var rundt 12. eller 14. januar. Det var Håkon den gode – som det ble tisket og hvikset om var skap-kristen – som flyttet julefeiringen og juleøldrikkingen ifra en tredagers markering rundt 14. januar, og til 25. desember, slik at den sammenfalt med den kristne jula - som man i Norge tidligere også kalte Kristmesse. I Gustav Storms oversettelse av Snorres Heimskringla er det beskrevet slik:

Kong Haakon var god kristen, da han kom til Norge, men fordi hele landet der var hedensk og det var megen blotskab og mange stormænd, og han tyktes meget at trænge hjælp og mængdens velvilje, tog han det raad at fare lønligen med kristendommen; han holdt søndager og fredagsfaste og satte det i loven, at man skulde gaa til julehold paa samme tid som kristne mænd, og da skulde hver mand holde gjestebud paa en mæle øl, men ellers betale bøder, og holde helg, saalænge øllet varede; men forhen var første julenat hake-natten, det er midvinternat, og det blev holdt tre nætters jul.

Tilfeldigvis faller da den gamle jula litt etter avslutningen av den kristne julafeiringe i Norge. Det sies at tradisjonelt skulle julefeiringen være over 13. eller 20. dag jul og alt juleølet skulle være oppdrukket. Formodentlig ville det heller ikke være så drikkelig etter over tre ukers lagring. Det er litt søkt å lete etter konspirasjonsteorier her, men det er jo interessant å observere at juleølet skulle signes til Kristus og Maria på julekvelden, og det skulle være oppdrukket innen tidspunktet for den tradisjonelle, hedenske jula. Det gir ikke så mye rom for noen smidig cross-over mellom religionene.

Den gamle Åsatroa var i stor grad en forfedrekult, og når Håkon den gode som konge ikke hadde lyst til å drikke jul, må det ha vært nesten som om Paven ikke skulle ha tid til forrette påskemesse fordi han var for opptatt med å lese buddisttekster. Håkon var av Ynglingeætt, og de regnet seg som direkte nedstammet fra Odin selv, så hvem var vel mer egnet enn ham i å skulle drikke til gudenes minne for god avling og fred i landet? Snorre forteller at Håkon forsøkte å komme rundt problemet ved i hemmelighet å gjøre korsets tegn over ølskåla, men ellers følge de gamle skikkene.

Det er vel en slags trend. Først drakk man juleølet i midten av januar, så drakk man det fra julaften og litt inn i januar, så drakk vi det mest i adventstiden, og idag starter vi med det på polslippet i starten av november. Tro hvorhen dette ender.