four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  mandag 16. februar 2015

Fregattskipet Perlen

Natt til 16. mars 1781 slet fregattskipet Perlen seg fra ankerplassen utenfor Munkholmen ved Trondheim. I stormen drev det inn mot Ladehammeren, gikk på et skjær og sank utenfor Korsvika. Fire omkom.

Knappe 200 år etter fant man igjen vraket og dykket på det. Blant annet tok man opp flasker. Alle ølentusiaster liker tanken på gjær fra sunkne ølflasker – gjæren er som essensen og ånden fra et forsvunnet øl. Kanskje ligger det flere ølflasker der med gjær som kan vekkes opp? Jo mer man graver i denne historien, jo mer fremstår den som for god til å ignorere.

At skipet var et fregattskip betyr ikke at det var en fregatt, men at det var rigget som en fregatt – det man hundre år senere ville kalt fullrigget. Det må imidlertid ha vært et stort skip med plass til mye last, kanskje bygget og brukt som en ostindiafarer.

Hovedlasten ombord da det sank var 57000 teglstein, men av ølinteresse var også 48 sekker med humle, som var tiltenkt kjøpmann Karel Falck i Trondheim. Bryggingen i Trondheim startet nemlig ikke i 1856 med Dahls.

Skipet het opprinnelig Delamere, og var tatt av den kjente kaperkapteinen Luc Ryan, som førte skipet til Bergen, der det solgt. Luc – eller Luke – Ryan var irsk av fødsel, men ble kaperkaptein på franske og amerikanske vegne. I Bergen ble skipet kjøpt av Herman Hoë, som sendte det videre til Trondheim, der de lå klart til lossing da stormen kom.

Og hvordan gikk det med Luke Ryan? Han ble fanget eksakt én måned etter at Perlen sank. Et gissel han hadde tatt klarte å overbevise ham om at noen skip de så i horisonten var rikt utstyrte handelsskip på vei til Grønland for selfangt – mens de i virkeligheten var tre britiske linjeskip. Ryan ble narret og hadde minimal sjanse til hverken å vinne eller stikke av.

Ryan hadde kapret 114 britiske skip i løpet av et par år. Han ble stilt for retten anklaget for høyforederi siden han var irsk, ikke fransk. Han ble dømt til døden ved drukning i bur, men klarte å trekke saken ut lenge nok til at han ble benådet som reparasjon på internasjonale forbindelser etter krigen. Dog fikk han liten glede av friheten, da formuen var oppbrukt og han satt i dyp gjeld til advokater og leger. Han ble kastet i gjeldsfengel da han ikke klarte å betale regningen for en koppervaksine, og døde ironisk nok av sykdommer han pådro seg på grunn av dårlige sanitære forhold i fengselet. Kaptain Sabeltann kan dra hjem til Abra Havn og vugge!

Fregattskipet Perlen har gitt undervannsarkeologene mye materiale. Deriblant vinflasker hvis innhold de ansatte på Vitenskapsmuseet har turt å åpne og drikke. Det var hollanske krittpiper ombord på opptil 48 cm, hvilket er skjøre saker, men selv de hadde overlevd. Det skulle tilsi at vraket er relativt godt bevart.

Historikken til såkalt vrakøl er interessant. Elgoods bryggeri laget en Flag Porter på gjær fra et skip som 1825 sank i den britiske kanal, og Slottskällans har brygget en Hefe Weissbier kalt Vrak på en gjær ifra S/S Nicomedia, en tysk malmbåt som ble senket av britene i Østersjøen i 1915. Det er flere andre prosjekter på gang, men såvidt jeg vet ingen direkte aktive i Norge.

Flasker fra Perlen kan beskues på Vitenskapsmuséet i Trondheim. (Hint, de som har ID-kort ifra NTNU kommer gratis inn.) Jeg kan banne på at noen av dem er ølflasker. Det er greit at det også er noen vinflasker, men det er garantert også ølflasker. Dersom det er tatt opp flasker der gjæren har overlevd, eller det fremdeles er flasker der nede som har gjær på seg, så kan vi ha et mulig vrakøl ifra Trondheim.

Det er vrak som Austmann bryggeri nesten har utsikt til fra lunsjrommet sitt. Dessuten ligger det ikke så langt fra et annet bryggeri: E. C. Dahls. Skipet drev vel forbi i bare noen hundre meters avstand av dagens bryggeri, på vei mot sitt forlis. Dahls skal til neste år begynne å gjøre masse spennende ting i et spenstig samarbeid med noen ikke-helt-ukjente navn. Minst ett av disse bryggeriene vil neppe klare å holde seg unna et prosjekt med en vrakgjær fra «strandkanten» like utenfor. Det vil si, dersom man også får med seg Vitenskapsmuséet, for det er tross alt ikke bare å dykke ned å hente opp flasker.

Hva slags øl er det på dette skipet? Tja. Det sies at skripet opprinnelig het «Delamere» og kom fra Liverpool. Det høres ut som et fransk skipsnavn, kanskje var det tidligere oppbragt av britene? Vi vet ikke i hvilken grad det ble omlastet i Bergen, men la oss anta at i hvert fall en god del av lasten ble værende ombord. Dersom skipet kom fra Liverpool, snakker vi kanskje om porter, som ville vært det kvintessensielle ølet som man fraktet fra England til Russland rundt 1780. På det tidspunktet var fremdeles Katarina den store tsarina, og hennes hoff nevnes ofte som den viktigste avtager og stimulator til øltypen Imperial Porter. Katarina – som var tysk av fødsel – likte øl, og porter ble motedrikk ved det russiske hoff. Om man ikke direkte skal påstå at det også avstedkom stilen Baltisk Porter, så oppstod den i det minste i kjølvannet av nettopp slik popularitet som porteren fikk i Russland

Er det noen bryggerier som ville klare å holde fingrene unna det som kanskje er gjær fra en autentisk Imperial Porter til Katarina den stores hoff? Er gress grønt? Er paven katolsk?