Mellanölet er 49 år i dag

I dag for 49 år siden kom det svenske mellanölet i butikkene. Det var øl som var over 2,8% ABW og under 3,6% ABW. Svenskene brukte den gangen fremdeles vektprosent i stedet for volumprosent for øl, så i praksis var mellanölet fra 3,5% til 4,5% ABV. I Sverige ble dette betegnet som type B i skatteklasse II, mot type A i samme skatteklasse, som var mellom 1,8% og 2,8% ABW. Se forøvrig også oversikten min over Svenske Skatteklasser.

Motivasjonen for dette frislippet var at man ønsket at større tilgjengelighet for dette relativt svake ølet skulle demme opp for vin og brennevin.

Selve slippet var en gigantisk operasjon. Det var ikke lov til å distribuere ølet til butikkene i forkant, så på slaget midnatt natt til 1. oktober 1965 stod lastebilene med ølkasser klare bak portene på bryggerilagrene og ruset motorene. Det gjaldt for alle bryggeriene å forsyne butikkene med øl i løpet av natta, så ølkjøperne også ville få med deres øl i førsteinntrykket av det nye utvalget.

Akkurat dette ble selvfølgelig litt urettferdig, for avsidesliggende bryggerier hadde en større utfordring enn andre. Ett Stockholmsbryggeri tok endog i bruk flytransport for å få ølet sitt frem til områder som lå langt unna.

Det medførte også at mange sjåfører skulle finne frem til butikker langt fra der de bodde og var kjent. Akkurat dét fant man en ordning på, da studenter i Stockholm organiserte seg og dirigerte lastebilene til rett sted.

Det er vel en understatement å si at frislippet av mellanölet var en gledens dag i Sverige. På samme tid i Norge var selv sterkølet i butikk, selv om sterkølet hadde en øvre begrensning på 7,0% ABV. Sånn sett var Sverge langt mer begrenset med hensyn til ølsalg enn Norge.

Mellanölet ble fra starten av en favorittskyteskive for avholdsbevegelsen. Ikke bare irriterte man seg stort over det som var en sjelden oppmykning, men mer sentralt var antakelig at avholdsbevegelsen har vært mer på hugget overfor varene som får en bred sosial aksept enn de som nytes under en slags kollektiv skyldfølelse. Det er som om det skulle være verre med hasj enn med heroin, for sistnevnte vil egentlig ingen ha, mens førstnevnte har støttespillere og potensiale for legalisering.

Gleden varte frem til 1977, da mellanölet igjen ble lagt inn på Systembolaget, og der har det vært siden. Da hadde salget av maltbaserte drikker økt 60%, uten at salget av sterkere varer hadde sunket nevneverdig. Tallene åpner for mange analyser og betydelig usikkerhet, men de politikerne som vant frem var de som fokuserte på at dette var et feilslått eksperiment.

I Norge forsøkte man seg med et lignende stunt et par år etter. Tanken var å utvanne pilsen og å forby sterkølet. Dette avstedkom en så kraftig og bred reaksjon gjennom «Folkeaksjonen for pilsen» at det hele ble lagt på is, og da man mange år senere plukket opp idéen igjen, gapet man mindre ambisiøst og lot kun sterkølet gå inn på Polet.