four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  torsdag 4. november 2010

Nathaniel Chivers

For noen uker siden holdt jeg et foredrag om porter for Det gode øls klubb. I den forbindelse snublet jeg over mange referanser og trivia som jeg tenkte å krydre bloggen med. Dagens tema er en porterbryggerhelt ved navn Nathaniel Chivers. Skjønt helt, det er slett ikke sikkert at alle hans samtidige ville være enige.

Vi har bare flekkvise og skisseaktige informasjonsbiter om ham, men nok til å danne oss noen inntrykk, og til tross for at han ikke er berømt, så har han hatt betydning for bryggerihistorien.

Tidlig i 1772 finner vi ham i arkivet til Surrey Quarter Sessions, der han er anklaget for å ha stjålet 58 pund fra «the counting house desk» ved Warrings bryggeri. Det må ha vært en meget alvorlig anklage - for de andre sakene i samme arkiv er stort sett trivialiteter i sammenlikning - tigging, legemsfornærmelse, tyveri av gammelt tauverk, en tyverianklage på en mastesag.

Roger Protz refererer flere ganger (blant annet i «Homebrew Classics - Stout & Porter», skrevet sammen med Clive la Pensée og utgitt av CAMRA) til at Chivers skaffet Guinness bryggekompetanse i porterbrygging, men uten å angi noe årstall. Vi vet at Guinness brygget porter i 1787, men det er ikke dermed sagt at de ikke brygget det før. Jonathan Guinness refererer i «Requiem for a Family Business» til at Arthur Guinness brygget mange typer øl på bryggeriet i St. James' Gate helt fra dets start i 1759, deriblant også porter, men det er nok grunn til å være litt forsiktig med å stole på denne boka på akkurat dette temaet.

Vi vet imidlertid at Chivers var i Dublin i 1775. Kanskje var det første gang han var i Dublin og at han var hentet dit av Arthur Guinness? Det er uklart hvorvidt Arthur Guinness dro til London for å lære seg brygging av porter, eller om han kun importerte en londonbrygger som kunne ta med seg kunnskapen - eller begge deler. Det synes i alle fall som Chivers har jobbet for Guinness. Kanskje var det saken fra Surrey fire år tidligere som gjorde at han ikke anså jobbmarkedet i London som opportunt? Selv om saken med de 58 pund muligens ikke førte til domfellelse, så kan det ha gjort det vanskelig for ham å finne arbeid i den delen av England. Eller kanskje hadde han brygget for Guinness tidligere, og etter tyverianklagene forsøkt lykken i Dublin der han muligens hadde et eksisterende sosialt nettverk?

Chivers er nevnt i Peter Mathias' monumentale og grundige verk «The Brewing Industry in England 1700-1830», men kun i forbifarten som en viktig person i utviklingen av porterbrygging i Glasgow. En mer utfyllende historie er fortalt i «Glasgow - Past and Present» (side 416-419). Fra denne virker det som Chivers i 1775 var arbeidsledig i Dublin, etter sigende for å by sine tjenester og kompetanse til bryggeriene der. Der han har funnet ut at Warroch fra Anderston Brewing Company i Glasgow lette etter kompetanse til å brygge sin porter bedre, og hadde lovet å skaffe det - koste hva det koste ville.

Chivers kontaktet Anderston Brewing Company (eller: Murdoch, Warroch, & Co)og tilbød sin tjeneste, men i stedet for jobb som bryggmester, ble han tilbudt hva vi i dag vil kalle et konsulentoppdrag for å lære opp personalet på bryggeriet. Dette gikk han med på, og betalingen skulle være 100 guineas pluss reisekostnader. I oktober samme år ankom han Glasgow og lærte bryggeriets ansatte hemmelighetene bak å brygge ekte londonsk porter.

I utgangspunktet hadde Chivers ment at noen få dager ville være tilstrekkelig, og visstnok var det underforstått fra begge parter at hans opphold skulle være der én til to uker. Likevel, etter endt jobb forble han i Glasgow, og etter et helt år var han fremdeles der. Han hadde da hevet lønn for ulike ting og tang på over 300 guineas fra bryggeriet. Det er vel neppe en understatement at det må ha skapt irritasjon at oppholdet hadde blitt både lengre og dyrere enn stipulert. Med til historien hører nemlig at Chivers var Anderstons hemmelige våpen i kampen for bedre kvalitet, og at han var pålagt gjennom avtale å ikke hjelpe andre bryggerier i nærheten. Mer konkret gjaldt dette Struther's Brewery, som også brygget porter, og som tidligere hadde tusket til seg kompetanse ved å stjele ansatte fra Anderston.

Det virker altså som han ikke hadde tenkt seg til London, og igjen kan det være saken med de 58 pundene som ligger bak.

I oktober 1776 gir bryggeriet ham eksplisitt ordre om å komme seg ut av Glasgow og tilbake til London - med medfølgende reisepenger. Men til deres forferdelse skjer ikke dette, og Chivers går i stedet i samarbeid med et annet bryggeri i Glasgow - nettopp Struther's i Gallowgate - der han brygger porter. Dermed blir det rettsak hvis arkiver har belyst saken for ettertiden. Anderston Brewing Company vant selvfølgelig saken, for de hadde dokumenter som bandt Chivers til ikke å lære porterbrygging til andre i Glasgow. Argumentet om at han kun brygget porter, og ikke underviste i brygging, falt på sin egen urimelighet siden han brygget sammen med resten av personalet på bryggeriet. Men innen dommen falt, var skaden gjort, og Glasgow hadde to porterbryggerier med opplæring i brygging av ekte London-porter.

Nathaniel Chivers har satt spor etter seg i bryggehistorien. Struther's Brewery konkurrerte ut Anderston Brewing Company og ble for en periode ett av Skottland største bryggerier. Trolig var Chivers medvirkende til dette. Guinness har selvfølgelig vokst seg stor, og muligens var det Chivers' kunnskap som lærte dem å brygge kvalitetsøl og satte dem i stand til å vokse i de kritiske første årene.

... og de 58 pundene er det knappest noen som husker idag.