Innlegg merket med «Storbritannia»

Det påstås at perioden 1850-1880 var det lyse britiske ølets glansperiode. Hvordan skal man kunne brygge øl fra denne perioden på en autentisk måte? Vel, der kommer man til mange problemstillinger, og ett av dem handler om byggslag.

Gamle historiebøker om brygging siterer ofte et vers om hvordan og når humla kom til England – året 1524: Hops, reformation, baige and beer Came into England all in a year.

Jeg har alltid ment at det i beste fall var en overdrivelse, at det ikke var noe spesielt år da humla kom, men at det var en lang prosess som strakk seg over mange år, både forut for, og ikke minst etter 1524. I beste fall var 1524 et symbolsk – men ikke urepresentativt – årstall.

Verset f

Porterens opphav er innhyllet i myter og annen historisk tåke. Og i mangel av at noen snubler over en god, historisk, skreven kilde, er det mulig man aldri vil bringe full klarhet i saken. Dette gjelder også navnet «porter». Her finnes det flere teorier, og la oss se nærmere på dem. Såvidt jeg vet bare to troverdige og samtidige kilder. De er:

Obediah Poundage som skriver 4. nov 1760: The labouring people, porters etc. experienced its wholesomeness and utility, they assumed to

For noen uker siden holdt jeg et foredrag om porter for Det gode øls klubb. I den forbindelse snublet jeg over mange referanser og trivia som jeg tenkte å krydre bloggen med. Dagens tema er en porterbryggerhelt ved navn Nathaniel Chivers. Skjønt helt, det er slett ikke sikkert at alle hans samtidige ville være enige.

Vi har bare flekkvise og skisseaktige informasjonsbiter om ham, men nok til å danne oss noen inntrykk, og til tross for at han ikke er berømt, så har han hatt bety

Da jeg i går skrev om HMS Menestheus glemte jeg rent å skrive noen ord om øltypen de serverte der - mild - som virkelig er en øltype med en sær og til dels forvirrende, berg-og-dalbane-aktig historie. En god kilde til info om mild er Ronald Pattinsons bok «Mild!», som i praksis er sammensatt av hans blogentries.

Opprinnelig var mild en slags modifikator som ble hektet på en annen øltype, og det betød at ølet var ungt og ulagret og generelt ment å skulle drikkes ferskt. Beg

Da jeg kjøpte boka, trodde jeg det var en blanding av pubguide og reiseskildring. Den er det også, men den er så mye, mye mer. Først og fremst er det en personlig bok. Den er selvutleverende, og venner og bekjente får også gjennomgå. Man skulle tro det ble kjedelig, men Ian Marchant puster liv i det. Omslaget til boka Forlaget

Er pub-beskrivelsene gode? Ja og nei. Den er ubrukelig som en pubguide, for Marchant beskriver pubene supersubjektivt, basert på korte enk