Innlegg merket med «malt»
Disse innleggene er merket med «malt»:
En av Englands viktigste havnebyer i høymiddelalderen var King's Lynn, eller Bishop's Lynn som den het før reformasjonen. Enkelte dokumenter er bevart som viser regnskap over toll, blant annet for handel med Norge. Spoiler alert: malt opptrer ganske hyppig.
I høst besøkte jeg Bonsak gårdsmalteri for å se nærmere på småskala malting av bygg, og jeg fikk en spennende omvisning på malteriet ved Tyson Weaver, og en innføring i det som kanskje er den mest undervurderte smaksgiveren i øl: malt.
Det påstås at perioden 1850-1880 var det lyse britiske ølets glansperiode. Hvordan skal man kunne brygge øl fra denne perioden på en autentisk måte? Vel, der kommer man til mange problemstillinger, og ett av dem handler om byggslag.
En av utfordringene for hjemmebryggere er såkalte kanaler i mesken. Det er veier gjennom filteret av oppbløtt malt, der bryggevannet renner lettest.
Vi sliter også med dette i hjemmebryggingen, der vi har elendig utbytte som følge av det. Det er nesten så vi har vennet oss til at vi har elendig utbytte.
Med fare for å gjenta meg selv ... det var ikke slik at en gang i tiden var alt øl mørkt og røkt fordi man ikke klarte å lage malten lys og urøkt. Likevel dukker denne påstanden opp både histen og pisten, som om det var en generisk sannhet.
Dagens likkistespiker i denne teorien kommer i form av et sitat fra den uutgitte «Den norske Jord-Dyrkers Bog» av trønderen Oluf Næve fra ca 1767, transkribert av Gudmund Balvoll. Han skriver detaljert, interessant og konkret om jordbru
(Dette er andre innlegg i en serie på tre. Her finner du første innlegg og andre innlegg.)
En annen inndeling av røykøl er prosessen man røyker etter, og her er det et vell av varianter og opsjoner. Aller først kan man som nevnt skille mellom røykt malt og røyktørket malt. Den første er en ferdig malt som så blir røykt som etterbehandling, mens den siste er malt som tørkes med røykfull varmluft. Selvfølgelig er det også et hav av trinn imellom.
Røykstuer - bygni
Den siste tiden har jeg blitt mer og mer innforstått med at jeg må begynne å hjemmemalte. Flere momenter har konspriert og konvergert inn mot behovet for å malte selv. Røyk er på vei inn, og man får ikke det inn uten malte - vel man kan attpåklatte ved å røyke ferdig malt, men skikkelig røykmalt bør tørkes med røykluft. Dernest var det maltølseminaret på Hegra i forrige uke som gav mersmak, og nå er jeg hanket inn til å lage øl til bryllupet til en svoger - og hva er mer
Sukk, hvor får de tak i dem? Jeg sitter her med et par øl navngitt etter klassiske engelsk øltyper, i de senere år spredd til nesten hele verden gjennom den amerikanske mikrobryggerirevolusjonen. Nesten - for det har ikke nådd helt frem til norske industribryggmestre. Jeg trenger ikke å nevne hvilket industribryggeri. Ingen nevnt, ingen glemt.
Jeg åpner ølet og heller en pale ale. Hodet mitt kretser rundt det eksistensielle spørsmålet, er det en engelsk pale ale eller en ame
I forrige uke var jeg på et seminar om maltøl på Hegra i Stjørdal. Det var prosjektet Søke gammelt, skape nytt som arrangerte det. Dette prosjektet skal forøvrig snart avsluttes, så dette var vel en av de siste samlingene. Tema for dagen var først et besøk hos Morten Granås som var den første som fikk salgsbevilling for stjørdalsk maltøl, og deretter var det foredrag ved Roger Løe, tidligere brygger på Trondhjem mikrobryggeri, nå ansatt hos E.C. Dahls, og nyutdannet bryggmes