Da hjemmebrygging ble 'tillatt'

Norske hjemmebryggere kan idag velge mellom 3-4 ulike nettbutikker, men det var ikke alltid slik - og da tenker jeg ikke primært på en fjern steinalder da man ikke hadde internett og internettbutikker.

Før 1. juli 1999 var det i praksis ikke lov å brygge hjemme. Vel, strengt tatt var det lov, men man måtte malte selv. Dermed ble det i praksis lagt så mange og store hindre i veien for de som måtte ønske å brygge hjemme at det nærmest var for et forbud å regne. La meg sitere fra paragraf 3 i Ølloven, slik den står i min gamle studentutgave av Norges Lover fra 1987:

Ølbrygning, som sker i tilvirkerens hjem og med hans egne apparater samt til bruk enten i hans egen husholdning eller for arbeidere ved hans gaardsbruk, undtages fra beskatning og fra de med hensyn til beskatning i den lov givne forskrifter. Til ubeskattet hjemmebrygning maa tilvirkeren ikke anvende malt, maltekstrakt eller vørter, som er blit ham overdrat av nogen anden, eller som er tilvirket i anlæg, hvis tilvirken er bestemt til salg eller til derav at tilberede varer for salg.

Med andre ord: Nei, du får ikke lov å kjøpe malt eller maltekstrakt, du får ikke lov å motta det som gave fra noen, du får ikke lov å lage det selv dersom du akter å bruke utstyr som brukes til kommersiell virksomhet av noe slag.

Vel, en liten korreksjon, det høres ut som om man kunne brygge hjemme dersom skattet av det, men jeg vet ærlig talt ikke om det fantes noen måte å innbetale skatt for de hjemmebrygget man hadde laget av kjøpemalt. Kanskje fantes det forhåndsskattet malt man kunne kjøpe i vinråstoffsjapper. Det er noe jeg kanskje kan forsøke å finne ut av på ett eller annet tidspunkt. Sannsynligvis var det vel helst slikt at enten hjemmebrygget man skattefritt på eget malt, eller så brygget man kommersielt med skatting, avgiftsfri lagre, helserådsinspeksjoner, lisenser, firmaregnskap og fandens oldemor. Enten-eller, og ingenting i mellom.

Jeg husker i hvert fall at vi fniset over de første settene med malt-ekstrakt vi kjøpte i 2004, for instruksjonene på norsk, svensk og finsk var sterkt uenige i hvor mye sukker det var lurt å blande inn i maltekstraktet. Kanskje var det et resultat av ulike lands regelverk på hjemmebrygging. Det slo meg som symptomatisk på reguleringsgalskapen at australierne (vi brukte Cooper's) satt og lagde tekster på språk de ikke forstod om hvordan brygge på maltekstrakten utfra nasjonale lover og ikke utfra hva som var rent teknisk lurt.

En tid var visstnok glassene med Moss maltekstrakt merket med at de ikke måtte brukes til hjemmebrygging. Loven hadde sannsynligvis vært sovende noen år før den ble opphevet, og utfra diskusjonsfora for hjemmebryggere virker det ikke som om noen brydde seg særlig over den loven. Men den var der, og sovende lover som kan dras frem og støvtørkes ved spesielle behov er noe av det verste som finnes, spesielt om de brukes selektivt med vikarierende motiv. Forresten var visstnok Moss maltekstrakt en periode laget ved Oslo Mikrobryggeri - det var i alle fall hva en av de aller første bryggerne der nevnte - at de brukte bryggeriets ubenyttede kapasitet til å koke inn vørter til maltekstrakt for å spe på inntektene.

Men hvorfor var egentlig denne lovparagrafen der? Jeg har en mistanke om at den var en etterlevning fra lovene før 1913, da øl ble beskattet indirekte gjennom en skatt på malt. Det sier seg selv at i den tiden var det å brygge på sukker det samme som å unndra skatt på ølet, og renhetsloven var en skattemessig nødvendighet. Nå betalte heller ikke de skatt, som brygget hjemme på egenmaltet malt, men samtidig var det kanskje greit nok sålenge de kun serverte egen husstand. Hjemmebryggere før 1913 som brukte kjøpemalt hadde jo allerede skattet for ølet sitt, så strengt tatt var ikke det noe problem - og de fikk muligens også da bare lov å bruke en viss mengde sukker pr liter ferdig øl.

Men når så skattleggingen legges om fra en indirekte beskatning på malt, til en direkte beskatning på alkohol, så er det underlig at en slik paragraf overlever. Kanskje var det ingen som kjempet for å få den bort? Avholdsbevegelsen ville sikkert ikke ha den bort, for den la restriksjoner på brygging - et absolutt onde i deres verden. Bryggeriene ville sikkert ikke ha den bort, for den la restriksjoner på hjemmebryggingen - utidig konkurranse i deres verden. Den plaget ikke den tradisjonelle gårdsbryggingen, for de maltet jo selv.

Samtidig var det helt greit å legge vin. Men man kunne jo si det samme om fruktviner - det er greit så lenge du plukker bærene selv. Nå er det forskjell i innsats på å plukke kirsebær og legge vin på dem, og det å malte korn for å brygge på det, så helt likestilt kan man vel ikke si at vin og øl var i praksis, selv om lovens formulering måtte være aldri så likt formulert.

Tenk over det ... det er bare tolv år og halvannen måned siden var det i praksis ble tillatt å brygge hjemme i Norge.