four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Nøgne Ø Stuten

Her i våres dro vi på pub ... på formiddagen, med ett-åring og bil. Det er jo ikke hva vi pleier å gjøre, men så var det heller ikke et normalt øl, det var Stuten fra Nøgne Ø som hadde lansering. Det er deres alkoholfri øl som ble lansert synkront på elleve steder rundt om i Norge.

Vi var ute i relativt god tid på Den gode nabo, og for en gangs skyld var de mange folk der på en lørdag formiddag - for det er ikke et formiddagssted med uteservering, men mer et kveldssted. Så nær som alle satt der uten øl. Så fortsatte det å renne inn med folk - og mange kjentfolk blant ølnerder og hjemmebryggere. Da stunden var inne var naboen fylt til randen så langt jeg kunne se.

Klokken var 14:05 og datoen 14.05, uten at jeg er sikker på om det er signifikant utover gimmick-effekten. Hmm, la meg sjekke ... 1405 var året da Timur Lenk døde - nja neppe - og det var året for den første skrevne referansen til drikking av irsk whisky - nei, enda mindre sannsynlig.

Så ble herligheten servert - Nøgne Ø Stuten. For å ta det ytre først. Flaska er deres gamle kjente, og det er for så vidt også etikett-designet. Men det er noen endringer. Først og fremst er usynlige skråstreken i Ø-logoen borte, så det blir en O eller en 0. Ahhhh, get it? Dernest er navnet Stuten, skrevet med store bokstaver og med akkurat så mye ekstra mellomrom mellom t og u at du lurer på om det er en kerning-feil. Dvs vil si, inntil du oppdager at det ikke er «Stuten», men «St(out) uten». Hvor får de tak i designere med slik sans for ordspill og puns?

Videre er det verd å legge merke til at etiketten har bryggedato trykket på seg, ikke etterstemplet som ved deres normale etiketter. Det er med andre ord en etikett som er laget for akkurat dette brygget, ikke for øltypen generelt, og utfra det ligger det i kortene at det kanskje blir med denne ene batchen. Videre er den laget i ulike varianter, med bilde av ulike figurer på baksiden som alle tenker det samme, en dame, en baby, et skjelett, superhelt, en hund osv, uten at jeg er helt sikker på symbolikken i alt dette. Nåja. Det som er mer interessant er at hver flaske er nummerert, og nummeret er trykket på etiketten, men selv det har de vel gjort med spesialtapninger tidligere, som Dark Horizon.

Hva smaker så ølet? Vel utseende er i alle fall som en imperial porter. Aromaen er meget lovende og leverer hva en imperial porter skal med blant annet kaffe og lakris. Hva så med smaken? Det er masse riktige smaker der, men det er to ting som mangler. At alkoholen mangler er ingen bombe, og det gjør at ølet mangler en dimensjon i smaksbildet, og den manglende komponenten blir bare tydeligere ettersom man har valgt en øltype som krever mye alkohol. Det er liksom alkoholfri vin, som smaker saft og er langt fra en vin okke som man snur og vender på det. Det er ikke nødvendigvis slik at alkoholen trenger å være fremtredende i smaksbildet for at dens fravær er fremtredende i en alkoholfri variant.

Det andre som mangler er fylde og sødme. Det blir nok en alkoholfri øl, men om du lukker øynene for at den ser fyldig ut, så smaker den ikke egentlig fyldig. Jeg kaller det Guinness-effekten, for det er akkurat det samme du får med en Guinness. Jeg vil tro det er minst to grunner til at dette ølet ikke fyldig. For det første er fylde egentlig karbohydrater - eller sukker, og jo mer fylde du dytter inn i et øl, jo mer gjærer ølet. Vel, det var veldig forenklet, for det er mange typer sukker, og ikke alle gjærer like fort, eller kan gjæres av vanlig ølgjær. Men generelt, det er vanskelig å få med bare de ikke-gjærbare sukkerartene - med mindre man tilsetter dem i ren form som man har kjøpt fra en eller annen kjemisk fabrikk.

Et eksempel på et øl som gis fylde på en juksemåte er Sweet stout, som i England brygges som en svak stout, som man så tilsetter melkesukker. Det gir sødme, og det er fylde. Men det gir ikke alkohol, for ølgjær kan ikke gjære melkesukker. Som bryggeteknikk er slikt mer velkjent enn det er annerkjent, og Nøgne Ø skal ha skryt for ikke å ha tydd til dette tricket, for dette ølet er kun brygget på de fire kornslagene bygg, hvete, rug og havre. Det er ikke tilsatt noe gjærstopp eller pasteurisert eller på andre måter avbrutt en gjæring på «rett styrke». De har kort og godt brygget det som et svakt øl med masse smak, og det er bra gjort.

De har nok eksperimentert en god del i dette prosjektet. I hvert fall var det under uttesting halvannet år før slippet. Da var vi på besøk på bryggeriet i forbindelse med slippet av juleølet, men Magni var gravid og kunne ikke drikke alkohol. Kjetil Jikiun tryllet frem litt av det alkoholfri ølet som hadde stående på 25-liters test-batch, og Magni sa uten forbehold at det var graviditetens aller beste øl, og hun forsøkte virkelig alt som fantes på det norske markedet av alkoholfri øl.

Sånn sett var dette et øl hun har et visst forhold til. Etter juleølsmakingen på Nøgne Ø fikk jeg beskjed om at jeg hadde å hjemmebrygge noe liknende, og jeg fikk oppskrift av Kjetil. For så vidt fikk vi til noe, men det var tynt og den manglende alkoholkomponenten etterlot et slags smakmessig tomrom. Mens NØ tenkte å kalle sitt øl for Inferial Stout, valgte vi i respekt å sikte litt lavere og kalle vår for en Inferior Stout, med navnet Magnis Kjørestout - et øl hun sa var det nest beste hun drakk under graviditeten. Erfaringene fra den bryggingen gjør at jeg vet hvor vrient det er å brygge et slikt øl, så all ære til NØ for at de faktisk klarer det. Alkoholfri øl har det til felles med pilsner at de ikke er et statusøl, samtidig som de begge på ingen måte er enkle å brygge bra.