Drikker du supernaculum?

Nei, det er ikke en eller annen tvilsom designersprit, men en drikkemåte. Sannsynligheten er temmelig liten for at du har gjort det, men sannsynligheten er likevel ganske stor for at du har drukket på en lignende måte.

Begrepet er gammelt. En kjent referanse er gitt av Tom Nash i 1595, som Isaac D'Israeli - far til statsministeren - har gjengitt i et kapittel om britiske drikkeskikker, og som igjen synes å være piratkopiert av den lette garde av britiske ølhistorikere. Selve ordet er en slags latinisering og finnes i ulike varianter: super nagulum, super naculum og super ungulum. Urban Dictionary definerer det som å bety å drikke til siste dråpe, og påstår feilaktig at det er den bokstavelige betydningen av ordet. Mer trolig er det en latin-aktig nydannelse for på/over neglen. Begrepet er ifølge Merriam-Webster kjent fra tysk auf den Nagel.

Poenget er at man skal tømme sitt drikkebeger og deretter vise at man har tømt det fullstendig ved at det etterpå ikke renner ut mer enn en dråpe som man kan balansere på sin negl. Så avslutter man begeret med å slikke i seg denne siste dråpen. Flere drikkeleker er beskrevet der man for å vise at man har drukket opp heller siste dråpen på neglen sin. Selv om navnet er ukjent, finnes konseptet fremdeles i noe modifisert form.

Da jeg en gang i fjern fortid deltok i Arendalspilsens venner hadde vi en drikkesang som minnet om dette - nei, jeg refererer ikke til den «nye» organisasjonen i Arendal, men den gamle, opprinnelige fra 1969 i Trondheim blant NTH-studenter fra Sørlandet. Drikkesangen gikk på rundgang rundt bordet, og hver enkelt måtte drikke ut sin flaske (man drakk jo direkte fra bjørnungene, må vite. En førstemann ble utpekt, gjerne ved at noen bare startet å synge og samtidig peke på en annen person. Sangen gikk noe slik som;

Se der sitter en fyllehund, mine herrer lambo.
Sett nå glasset for din munn,
mine herrer lambo.
Se hvordan hver dråpe vanker,
nedad halsen på den dranker.
Lambo, lambo, mine herrer lambo.

Siste linje ble så repetert inntil personen hadde tømt sin flaske og snudd den oppned over sitt eget hode. Den som nettopp har drukket unna synger så følgende vers, der alle stemmer med på linjene «mine herrer, lambo».

Jeg mitt glass utdrukket har,
mine herrer lambo.
Se der finns ei dråpen kvar,
mine herrer lambo.
Som bevis derpå jeg vende
glasset på dets annen ende.
Lambo, lambo, mine herrer lambo.

Deretter forsetter alle i et slags talekor og fremsier følgende regle:

Han kunne kunsten,
han var et jævla fylle-fylle-svin.
Nå går vi til neste mann
og ser hva han formår.

Og så repeterte det seg for neste rundt bordet.

Poenget med drikkeleken er todelt, dels å få opp tempoet i drikkingen, og dels å sikre at ingen sakker etter ved å ruge på én flaske halve kvelden. I eldre tid var det noe suspekt over de som meldte seg ut av godt lag ved ikke å holde følge med de andre i drikkingen. Hvorfor så snu glasset/flasken? Dels for at å sikre at det ikke bare er 'nesten-tomt', og kanskje er det dels en etterlevning fra de tider man brukte krus og beger, og det ikke lett å se hvor mye som var igjen hos de andre man drakk sammen med. Det er også tydelig utfra teksten at det er en gammel sang - og kanskje med svenske aner om vi skal overtolke formen «kvar».

Denne typen leker egner seg best for svakere drikkevarer som øl, sikkert uten at noen holder seg for gode til å shotte sprit til dens akkompagnement. Egentlig egner den seg ikke spesielt godt, men det er jo en annen sak, og kanskje delvis tuftet på at jeg begynner å bli gammel - og kanskje litt mer moden.

En annen referanse til noe av det samme er «dråpen» som en av mine svirrebrødre tidvis snakker om - uten at han har noe spesielt rituale rundt det. «Dråpen» er den siste dråpen i glasset, og glasset er ikke skikkelig tomt før dråpen er drukket. Det er det samme konseptet, om enn med den annen tilnærming.