four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  torsdag 24. november 2011

Norsk øl i Argentina

Jeg kunne hatt lyst til å referere noen historiske skildringer av øl fra ulike kilder, og jeg starter med å sitere litt fra Jacobus Bugges dagbokverk: På tokt med korvetten Nordstjernen, utgitt posthumt i 1943, men opprinnelig skrevet under tittelen Dagbog holden ombord paa Corvetten Nordstjernen under dens Togt til Sues og Brasilien 1869/70. Det er forøvrig en meget lesverdig beretning.

Bakgrunnen er at den norske marine ville vise tilstedeværelse. I forbindelse med at Suez-kanalen ble åpnet i 1869 under avfyring av uhorvelige mengder saluttkrutt, sendte man derfor en korvett til det indre Middelhav, og når man først «var i området» fikk den i oppdrag å besøke Sør-Amerika og de gamle dansk-norske koloniene på de vestindiske øyene.

Jacobus Bugge var Underskibslæge om bord, og han førte en grundig dagbok fra turen. Det første sitatet om øl kommer etter at de har ankret opp på reden utenfor Montevideo. Også den gang var Statens brød temmelig tørt, og han klager over prisnivået. For lørdag 12. februar 1870 skriver han:

Præsten, Næstcommanderende og jeg holdt da en Stund sammen og gik omkring i en Del Butikker, men Gudbevares for Priser, ja noget saa ublu't har jeg aldrig i mit Liv hørt. Enhver Ting er her omtrent fire-fem Gange saa dyrt som hjemme, enkelte Ting f. Ex. Øl endog ti Gang så dyrt, koster nemlig ½ Spd. pr. Flaske.

Ved pengereformen i 1875 da man gikk fra speciedaler til kroner, ble én speciedaler konvertert til fire kroner, som igjen (ifølge Wikipedia som baserer seg på konsumprisindeksen) tilsvarer 195 kroner pr 2009. Strengt tatt kostet da en øl i underkant av 100 2009-kroner i Sør-Amerika, og dersom Bugges vurdering er rett, kostet en øl i Norge dengang i underkant av 10 kroner (etter 2009-standard). Og det er kanskje ikke helt hakkende galt om vi ser bort fra galopperende avanse på serveringssteder og stadig økende særavgifter.

Bugge seiler videre med Nordstjernen og kommer til Buenes Aires som han besøker 17. februar og skriver igjen om prisnivået etter å ha observert at det var overordentlig mange skip på reden:

Men senere da jeg fik at høre at man hernede indfører alle mulige Ting fra Europa, saa kunde jeg nok forstaa at en saapas stor By trængte en svær Mængde Skibe for at bringe sig det fornødne. Saagodtsom ingen Ting forarbeides i Landet selv, dertil er Arbeidslønnen altfor høi. Alt indføres her uagtet den høie Told (25% af den Værdi hvortil det her i Landet sættes [...]) langt billigere, ja endog Saalelæder indføres her i Hudernes Land.

Argentina var altså i en voldsom økonomisk boom, der man produserte huder i enorme mengder for eksport. De store inntektene det gav gjorde altså at det var billigere å importere enn å produsere lokalt. At Argentina idag er mer kjent for kjøtteksport enn lær er også forklart i boka. Problemet var kort og godt at alle kadaverne skapte et stinkende miljøproblem, så man startet kjøtteksporten som et miljøtiltak rundt lærproduksjonen for å få ned avfallsmengden.

Bugge fortsetter med denne tidlige observasjonen av norsk eksportøl:

Vi blev [på Hôtel du Nord] meget behagelig overraskede ved at høre os blive tiltalte i vort eget Tungemaal. Værten selv var tydsk, men en af Opvarterne, egentlig en Svenske, talte meget godt norsk. Efter at have styrket os paa et Glas norskt Øl, dette er temmelig almindelig hernede under Form af «Exportøl» til en Pris av ½ Spd. pr. Flaske, accorderede vi om Prisen [for overnatting] som ble sat til 1½ Spd. pr. Døgn, alt iberegnet [...]

Igjen ser vi den samme prisen, som få år senere tilsvarte to kroner flaska. Det er interessant å legge merke til at når de tok inn på et hotell - som formodentlig var billig men respektabelt - så kostet det bare tre ganger mer enn prisen for en øl. Dog var det neppe enkeltværelser de skaffet seg, og det er uvisst om prisen er pr rom eller pr person. Men lell! Overnatting for prisen av tre øl synes billig.

En annen ting som er interessant her, er referansen til eksportøl, og at det skrives i anførselstegn, hvilket synes å indikere at det begrepet ennå ikke var innarbeidet i Norge. Det underbygger også den vanlige forklaringen om at øltypen har oppstått som en eksportvare og først senere blitt introdusert på det norske hjemmemarkedet. Torfinn Jåsund lister 1882 som et tidspunkt da typebenevnelsen eksportøl var innarbeidet, ved at flere norske bryggerier produserte det, men det er uklart om det var for hjemmemarkedet eller eksport.