Nesten tilbake til 1913
Det sies at forandring fryder, og samtidig med noen endringer på alkohollovgivningen har man bestemt å endre klassifiseringssystemet for alkoholstyrker, eller «skatteklassene» som de populært heter.
I det kommende systemet opererer man med fem klasser for alkoholholdige drikker.
| «Klasse» | Alkoholstyrke | Benevning |
| Alkoholfri drikk | opp t.o.m. 0,7% | Nå offisielt alkoholfritt |
| Alkoholsvak drikk | over 0,7% opp t.o.m. 2,5% | Lettøl |
| Alkoholholdig drikk gruppe 1 | over 2,5% opp t.o.m. 4,7% | «Vanlig» øl |
| Alkoholholdig drikk gruppe 2 | over 4,7% opp t.o.m. 22% | Sterkøl, vin og hetvin |
| Alkoholholdig drikk gruppe 3 | over 22% opp t.o.m 60% | Brennevin |
Endringene er med andre ord:
- Grensen for lettøl justeres ned fra 2,7% til 2,5%.
- Klasse A blir formelt alkoholfritt og tillater opp til 0,7%.
- Klasse C og klasse D slås sammen til ny gruppe 1.
- Det som før var sterkøl, vin og hetvin blir til ny gruppe 2.
- Det som før var brennevin blir til ny gruppe 3.
Dagens system skiller heller ikke mellom øl og annen alkoholholdig drikk, det har følgende klasser som vi til nå har hatt siden 1/1-2000:
| Klasse | Styrke | Øltyper |
| Klasse A | opp t.o.m. 0,7% | Alkoholfritt og nesten-alkoholfritt |
| Klasse B | over 0,7% opp t.o.m. 2,7% | Lettøl |
| Klasse C | over 2,7% opp t.o.m. 3,7% | (tradisjonelt veldig få eksempler) |
| Klasse D | over 3,7% opp t.o.m. 4,7% | Pils og bayer |
| «Sterkøl» | over 4,7% | Gulløl, juleøl og bokk etc |
Fra 1/1-2004 ble i praksis grensen for alkoholfritt økt til 0,7%, ved at øl i klasse A ble skattet som alkoholfritt, og klasse A i praksis ble en sovende kategorisering. Noen har sikkert også lagt merke til at grensene tidligere gikk på *,75 snarere enn *,7 - men dette ble justert på fra 1/1-2008, uten at det hadde den store praktiske betydningen.
Fra 1/1-1995 til 1/1-2000 hadde man også klassene E, F, og G, som startet på hver sin økte abv-prosent som en fortsettelse av systemet opp til D, med det unntaket at G bare gikk opp til 7,0%, som var det sterkeste man fikk lov å brygge øl. Typiske eksempler i disse tre typene var eksport, juleøl og julebokk. (Eksport og arvtakeren gulløl skal vi komme tilbake til en gang senere, for det er en nokså lang historie.)
Men fra 1/1-1913 frem til 31/12-1994, altså før man hadde bokstavsystemet, brukte man et tallsystem, der man hadde skatteklasse 1, 2 og 3, ofte angitt som I, II og III. Disse dekket hva vi idag vil kalle lettøl (under 2,5%), «vanlig øl» (2,5-4,7%) og sterkøl (over 4,7%).
Fra 1972 hadde man også øl klasse 0, som var øl opp til 0,7%, og som altså senere ble til klasse A.
Før 1913 skattet man ølet gjennom en skatt på maltet gjennom maltavgiften som ble innført 1/4-1858, og dermed var det hele noe som forbrukerne i praksis slapp å tenke på. Før maltavgiften ble innført var det ingen særavgift på øl.
Med alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 er man tilsynelatende tilbake til det gamle systemet fra 1913 med øl i skatteklasse 1, 2 og 3. Men langtifra, for i det gamle systemet dekket de tre klassene spennet 0,7-7,0%, mens i det nye systemet dekker de tre gruppene spennet 2,5-60%.
Mange - selv innenfor for bryggebransjen - har fremdeles ikke helt fått med seg at klassene E-G forsvant, samt at noen fremdeles snakker om klasse 2 og klasse 3 etter systemet fra før 1995. Dette tatt i betraktning er det nye systemet utmerket for å skape forvirring. Du trenger ikke i drikke disse godsakene for å gå deg vill i regelverket om deres beskatning.
Er det noen som ikke sovet av denne utlegningen?