Bryggeriutsalg av øl

Fra nyttår blir det lov for bryggerier å selge ølet sitt fra egen virksomhet. Men før man roper hipp-hurra for oppmykingen av alkohollovgivningen, så er det noen skår i gleden som gjør at dette kanskje ikke er så omveltende som det kanskje høres ut til.

For det første var det ikke veldig lenge siden dette var tillatt, så det er mindre en oppmykning enn det er eliminering av en relativ ny innskjerping. Hukommelsen er litt dårlig, men jeg mener at det var i forbindelse med Oslo Mikrobryggeri og deres tapping på flasker at det kom frem at bryggerier - også mikrobryggerier - ikke trengte kommunal lisens for salg av øl, sålenge det skjedde fra produksjonslokalet. Etter et initielt sjokk gikk byråkratene i gang med å tette hullene i loven. Og ja, loven var faktisk engang slik at et bryggeri kunne selge fra egne produksjonslokaler helt uten kommunal innblanding.

Dernest må vi huske at det er en 4,7%-grense på det ølet som bryggeriene nå får lov til å selge over disk for at kundene skal kunne ta med seg hjem, så det blir bare «halve» ølutvalget som man kan selge.

Dessuten er det et litt vagt krav om at produksjon og salg må «utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud». Det gjenstår å se hvordan dette blir tolket. For et gårdsbryggeri som produserer tradisjonelle gårdsøl burde dette være uangripelig. Men hva med en pub som hovedsaklig selger industripils, men som har et par tilleggsøl som de selv brygger, men som utad i liten grad fremstår som et bryggeri? De fleste mikrobryggerier har tross alt profilert seg temmelig sterkt, så det burde ikke bli noe omfattende problem.

Videre har flere bryggerier i praksis allerede denne ordningen, siden de har fått kommunal lisens for salg fra egne produksjonslokaler. Av disse er Nøgne Ø best kjent. Men det er greitt å få det inn i ordnede former og ut av den sterkt varierende prosessen som kommunale lisenser utgjør.

Det store spørsmålet er om det nå blir lov til å kjøpe «growlers» fra brewpubene. Det vil si: kan jeg etter nyttår gå inn på for eksempel Trondhjem Mikrobryggeri og få tappet en liter med et øl i skatteklasse-D og ta med hjem for å drikke til middagen? Det finnes slike ordninger i Tsjekkia, Danmark og flere andre steder, mens det altså er forbudt i Norge.

Frem til idag har en brewpub kun trengt kommunal lisens for å servere egenprodusert øl. Det har i praksis vært en utvidet skjenkebevilling for egen-fremstilte alkoholholdige drikker. Imidlertid er det andre regler som sier at et skjenkested ikke kan selge flasker à la butikk - altså flasker med øl som du tar med bort fra skjenkestedet; det som heter off-premises-salg på engelsk. I den grad bryggeripuber i Norge har hatt dette, må det ha vært ved at man samtidig har en lisens for butikksalg av øl, og at man butikkselger ølet over en annen disk og i et annet salgslokale enn man serverer ølet til drikke-kunder.

Dette er også årsaken til at man aldri får en uåpnet ølflaske i en pub i Norge. Å levere ut uåpnede ølflasker er en alvorlig synd i øl-Norge. Selv ikke ølflasker med svingtopp kan leveres ut uåpnede, selv om de er enkle nok å lukke igjen ... jaja.

Dermed blir det neppe growlers ifra brewpubene. Men de kan altså forhåndstappe på flaske og selge disse i en annet, tilliggende butikklokale. Men siden øl - og spesielt brewpub-øl - er ferskvare, så ønsker jeg jo ikke en flaske med noe de tappet i forrige måned, jeg vil ha en growler med dagens blodferske produkt. Kan de likevel få det til med ekstra tappelinjer og real-time tapping? Ja, men bare med veldig mye styr og behov for ekstra lokaler og dermed også personale til å stå der. Tusen takk for at dere tillater noe som som dere samtidig legger så mange hindre i veien for at det neppe er noen som kommer til å forsøke å gjøre det.

Dermed er min spådom at dette kommer mest til å få praktisk virkning for gårdsbryggerier utenfor tettbygde strøk. Selv der vil det kanskje ha begrenset nytteverdi, for det ekskluderer muligheten til å selge ølet på felles gårdsbutikker med mindre den ligger i naturlig nærhet til bryggeriet.

Den eneste brewpuben jeg kan huske i farta som selger flasker over disk, er Ægir, som har en liten sidebu der de selger ølene sine på flaske, men som teknisk sett er en annen forretning enn puben. Det blir opprettholdt i de nye reglene, og kommer til å bli den største startterskelen for brewpubene. Ægir har dessuten en statlig lisens for flaskesalg, slik at kombinasjonen statlig tilvirkningsbevilling på flaske og kommunal bevilling for flaskesalg tar dem i mål. Med de nye reglene ville de ikke trengt statlig bevilling for å kunne selge flasker fra produksjonslokalet.

Jeg er usikker på hvordan Oslo Mikrobryggeri ordnet det mens de solgte på flasker, men det er uansett veldig lenge siden. I praksis blir det lett til at det blir for mye styr og bry dersom man skal bemanne to butikklokaler for å kunne både servere og butikkselge et øl.

Jeg kan se for meg flere norske mikrobryggerier med kommunal lisens som kunne tenke seg å selge ølet på flaske. Klostergården har allerede all infrastruktur på plass, da de har adskilte lokaler for serveringsdriften og gårdsbutikkbiten. For de fleste andre er det mest praktiske ting det står om.

Så over nyttår kan vi kanskje besøke mikrobryggerier og kjøpe med produktene deres derifra. Men dette er i liten grad åpning for noe helt nytt. Det er mer en forenkling av regelverket, for mulighetene til å gjøre nettopp dette har alltid lagt der, om man bare var villig til å hoppe over nok hindre og hadde et litt fleksibelt kommunestyre. Jeg skal med stor møye avholde meg fra å ironisere over hvor langt man har kommet her til lands og hvor store skritt man tar av gangen ...

Men den store bøygen er fremdeles at de sterkeste ølene - og dermed også ofte de beste og mest interessante ølene - fremdeles ikke er tilgjengelige. Om man skulle tillate ølsalg over disk på flaske over 4,7%, så ville det vært urettferdig overfor butikkene som må holde seg under 4,7%. Det ville være urettferdig overfor importøl, som ikke har produksjonslokaler i Norge og derfor ikke vil kunne selge på den måten. Det ville være urettferdig over Vinmonopolet som da ikke lengre har et monopol. De eneste det ikke er urettferdig overfor er visst oss forbrukere, men det er vel ikke Statens oppgave å tenke på oss.

Dessuten heter det ikke klasse D lengre, for loven innfører nye navn for klassifisering av styrkegradene, selv om det ikke er noen endring i praksis. Men la oss ta det senere.