Klokkene Ring(n)es for ...

I slutten av forrige uke siden kom nyheten om at han gikk på dagen, og jeg tenker ikke eldregeneral Carl I. Hagen - selv om det overskygget den relevante nyheten. Jeg tenker på Ringnes-direktøren Ole Petter Wie. Se Går etter strategiuenighet; Går i protest; Ringnes-sjefen går i protest; og Søker nye utfordringer [].

Nå er det ingen som vil si noe konkret om hvorfor han gikk, utover at det var uenighet om strategi - tydeligvis en fundamental og uløselig uenighet for det er ikke slik at man kranger om detaljer eller går på dagen over bagateller i de lag av næringslivet. Hvilke dype, strategiske spørsmål er det man kunne være så uenige i? På nett står det ikke så mye i dn.no, men papirutgaven deres har en litt lengre versjon. (Takk til Gollum for tips!) Der står det: Etter det Dagens Næringsliv erfarer skal ikke Wie være enig i de sentraliseringstankene Carlsberg har.

At fagforeningens representant beklager avgangen kan lett tas som et ikke så veldig subtilt hint om at Wie kjempet mot økt sentralisering. At Wie går på dagen betyr at hans synspunkter tapte. At de tar inn en Carlsberg-person fra utlandet som midlertidig leder betyr nok at de ønsker å sørge for å plassere skapet der de vil ha det. Det betyr sentralisering. Og det er ingen brygger med nostalgiske følelser for øltyper og håndverksbrygging de setter inn i til å lede Ringnes frem til man finner ny sjef.

Hva er det Ringnes har som kan sentraliseres? De har i praksis «koblet seg fra» Arendals Bryggeri, som de imidlertid fremdeles har litt eierinteresser i, og som har oppdrag med å brygge varene deres på Sørlandet. Ringnes kan dra ut pluggen for Arendals, men det er neppe derfor Wie går, for han neppe plassert det bryggeriet i en slik posisjon om han ikke hadde vært villig til å dra ut den pluggen. Siste året har de også løsnet den litt, først med å flytte bort produksjonen av bayer, og deretter flytte ansvaret for Rogaland til Gjelleråsen. Det halverte antall ansatte ved Arendals. Jeg tviler på at de ville hatt skrupler med også å dra teppet under beina på den andre halvparten.

Oskar Sylte i Molde er i en liknede situasjon som Arendals Bryggeri, men det er vel heller ikke der problemet ligger.

Så har de E. C. Dahls i Trondheim og hovedbryggeriet på Gjelleråsen, i tillegg til tapperier for Farris og Imsdal - som naturlig nok ligger i Larvik og i Østerdalen. De siste to kan vanskelig flyttes om det ikke skal bli litt parodisk. Er det da E. C. Dahls de planlegger å legge ned eller innskrenke?

Tross alt har man manøvrert seg ut av Arendals Bryggeri med et så grasiøst fotarbeid at det ville være en prima ballerina verdig. Det må være første gang et norsk storbryggeri har ditchet et lokalt produksjonssted til nærmest applaus fra lokale pilsnervenner, og det står i sterk kontrast til hvordan de trampet over hele klaveret med begge føttene fulle av salat under nedleggingen av Tou. Om frikobling av Arendals bryggeri var greit for Ringnes og Wie, hvorfor skulle ikke en tilsvarende løsning kunne brukes for E. C. Dahls? Og hvorfor skulle nedleggingen av et produksjonssted være si-opp-på-dagen-grunn når de i praksis langt på vei har gjort tilsvarende før?

E. C. Dahls er vel uansett et bryggeri som lever på oppsigelse. Driften vedvarer sålenge a) flaskepantordningen består, b) bystyret aldri ville ha omregulert tomta til boliger, c) det ikke er et direkte tapsprosjekt og d) det fyller en praktisk nytteverdi hvis erstatning krever investeringer et annet sted. Men vær veldig trygg på at det finnes mestre i bedriftsakrobati som ikke er skikkelig tilfreds med plusstall, men som har visjoner om stadig større overskudd og bredere markedsandeler i form av nyordninger som ikke nødvendigvis inkluderer Dahls. Målet er tross alt ikke å gå med overskudd, men å øke overskuddet.

Det ville blitt et heidundrandes leven om Dahls-produksjonen ble flyttet til Oslo. Hver gang trusler om det kommer, rasler Dahls Ølets Venner (sic) med tomflaskene og byens befolkning graver opp de gamle skyttergravene for sitt lokale øls forsvar. Jeg har ikke registrert noen aktivitet fra den kanten, og jeg tror at det kanskje ikke er der hunden ligger begravet.

Dermed står vi igjen med muligheten av at strategispørsmålet som de ikke ble overens om var at sentraliseringen ikke er til Gjelleråsen, men fra Gjelleråsen ... for eksempel til Baltikum eller deromkring. Og det blir virkelig det virkelig bråk av.

Fra en bønnetellende blåruss' synspunkt gir det mening. For det første er flaskepantordningen en spesialkonstruksjon for å beholde norsk volumølproduksjon innenlands og tildels lokalt. Den er og blir konkurransevridende, selv om det kanskje bare var en bieffekt i forhold til hovedmotivet, som er å beholde produksjonen lokalt. Flaskepantordningen kommer til å forsvinne, og Carlsberg vet det bedre enn noen. Dermed endrer økonomien i ølproduksjonen seg. Man kan kutte lokalt og heller produsere ølet i lavkostland rundt Østersjøen, tappe det på boks og få det sendt i kontainer til Norge. Kanskje lar man det bli litt fatølproduksjon igjen. Kanskje holder man nok en gang en beskyttende og nostalgisk hånd over bayer og bokk, men jeg holder det for sannsynlig at temaet er utflytting av en signifikant del av pilsnerproduksjonen fra Norge.

Vi skal heller ikke ignorere store konserns ønske om strømlinjeforming. Særordninger og historiske løsninger gjør det vanskelig å holde oversikt over noe som er digert, og da sniker det seg lett inn en mistanke om at det man ikke har oversikt over har man ikke styring over, og det man ikke har styring over frykter man ikke er optimalt effektivt.

Det er også interessant at det er Carlsberg-sjefen i Polen som midlertidig skal ta over, og jobbe 50% i Polen og 50% i Norge. Bryggerinedleggelser er meget kilne affærer som må koordineres godt, spesielt i Norge hvor forbrukerne har enorm merkelojalitet, ikke minst på pilsnerøl. Det optimale tidspunktet å legge ned på er mai-juni, siden det ødelegger konkurrenters mulighet for å øke produksjonen for kunne å kapre andeler i et utepilsmarked hvor det hagler mye aggresjon og frustrasjon ned over en nedleggelse. Samtidig kan man selv legge opp tilstrekkelige mengder med alternativt produserte varer som man kan tapetsere markedet med for å lokke kundene over på nytt produkt. Med en delt sjefstilling i Polen og Norge vil Jacek Pastuszka sitte perfekt plassert. At prosessen med å finne en ny adm. dir. kommer til å ta seks måneder eller mer betyr også at den ikke trenger å være ferdig før vi tidsmessig er i bryggerinedleggingsvinduet i mai-juni.

Til slutt vil jeg igjen presisere at jeg intet vet utover det som står i pressemeldingene. Det ovenforstående er er kun bygget på disse pressemeldingene og min magefølelse. Jeg har tatt feil før, og kommer til å gjøre det igjen, kanskje allerede i denne saken.

Og siden Ringnes er på jakt etter ny sjef: Jeg stiller, ring meg! Jeg lover å ta opp igjen produksjonen av lys og mørk eksportøl, samt at vi burde hatt en Ringnes Imperial Stout og ikke minst en tykk og fyldig Ringnes Skipsøl med røyk og tjære - en øltype som jo var den første som ble produsert på det eldste av de bryggeriene som endte opp som Ringnes. ... men det var kanskje ikke i den retningen strategien pekte?