four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  onsdag 28. desember 2011

Josefsen og Arendalsskipet

Jeg hadde for en tid tilbake en lengre posting om logo-skipene som brukes av Arendals Bryggeri og på Arendalspils. En kommentar spilte inn et tips om at skipet skulle være det skipet som stamfaren til Josefsen-slekten i Arendal skulle ha havarert med på 1700-tallet. Det er en løs tråd å nøste i, men vi har ingen andre tråder, så la oss nøste.

Her må først nevnes at patronymet Josefsen ikke er felles for én slekt, men felles for de som stammer fra personer som rundt slutten av 1800-tallet het Josef. Så enkelt er det. Før 1850 konstruerte man -sen-navn (og -datter-navn) utfra fars fornavn, mens etter første verdenskrig var det alment at man arvet sin fars etternavn, enten det var et sen-navn, gårdsnavn eller et egentlig slektsnavn. Så mengden Josefsen'er er sterkt korrelert til antall Josef'er på siste halvdel av 1800-tallet.

La oss først nøste i følgende ende: Hvilke håndfaste indikasjoner finnes for at en Josefsen har vært involvert i Arendals Bryggeri? Boka fra 1931 for deres 90-årsjubileum nevner ingen Josefsen, til tross for at den er en ganske tørr opplisting av eiere og direktører. Det er heller ikke listet noe i det lokale historielagets sekstende årbok (for 2010) der de hadde en kortfattet gjennomgang av bryggeriets historie. Jubileumsboka fra 1923 for Arendals 200-års jubileum har ingen Josefsen i personregisteret. Med andre ord, fra et kursorisk boksøk ramler det altså ingen gratis spor ut, og Josefsen-slekten virker egentlig relativt anonym - ikke helt der hvor skipet som slekten ankom med blir ikon på den lokale øletiketten.

Jubileumsboka fra 1931 har etiketter med alle skipene unntatt dagens pilsnerskip, så det er ingen grunn til å lete etter denne datoen for disse. Skipet som idag brukes på pilsneretiketten kommer fra et engelsk reklamebyrå en gang på 1990-tallet - etter hva jeg fikk opplyst av en tidligere direktør ved bryggeriet. Det er følgelig liten sannsynlighet for at dette skipet har noe med Josefsen-slekten å gjøre. Trolig er designet tatt fra ett eller annet tilfeldig innskannet bilde fra en gammel bok, formodentlig hentet fra en samling med clip-art.

For å spore i den andre enden, hvem var egentlig denne Josefsen? Han skal ha havarert med Sagrado Nacimiento 5. november 1787, og deretter giftet seg med en lokal jente ved navn Karen og slått seg ned i Barbu. Når vi leter i 1801-folketellingen, finner vi ham trolig som person nummer 398526. Han er listet her. Eldste sønn er døpt i Tromøy 14. september 1788 (nr to ovenfra på høyre side), og de giftet seg 5. august 1787 (fjerde nederst på venstre side), så datoen for forliset må være feil, men det er i alle fall bekreftet her at han kommer fra Portugal.

Folketellingen fra 1801 har hele 324 personer som heter Joseph til fornavn. I Østre Moland (som omfatter Barbu) Arendal er det en Joseph Andersen som er gift med Karen Simonsdatter, og de har barna Simon, Anne Marie, Anders, Salve, Emanuel og Gumbor Gurine. Med mulig unntak av yngste datter er alle lett navnene oversettbare til portugisisk, uten at det beviser noe. Joseph - eller José som han sannsynligvis var døpt - er i denne folketellingen angitt som «Enroulleret matros og jordløs huusmand», hvilket høres ut som han var matros i Marinen. At han benevnes som Andersen kommer trolig av at hans far må ha hett André. At han har jordløs husmand er ikke så ille som det kanskje høres ut til. Det betyr sannsynligvis at han leiet hus men uten tilhørende jord. Han var da 46 år, og hans kone 34. Han har tross alt bodd i Barbu, som den gang var et tettsted på rundt 500 personer, og de fleste var dermed nødvendigvis jordløse.

Så er det ikke folketelling igjen før 1865. Da finner vi Gumbor igjen som enke og «Husmandskone» i Østre Moland. Simon (Josefsen) er gårdbruker, selveier og «tømmermand» bosatt på Haugene i Barbu. Han har en sønn som er døpt Josef Marthin Simonsen. I selve Arendal er det på dette tidspunktet kun registert to Josefsen, og de er begge notert som født i Sverige. Jeg tror vi av dette kan slutte at a) Josef Andersen var en relativt fattig matros, og b) navnet Josephsen nok ble gitt hans sønner som patronym, men det ble ikke tatt som fast slektsnavn før fra og med hans oldebarn som arvet det fra hans barnebarn.

Her renner egentlig sporet litt ut. Man må eventuelt følge sporet av hver av etterkommerne etter sønnene og døtrene til Joseph og Maren. De kan jo godt har utmerket seg innen bryggeribransjen, men da trolig under et annet navn enn Josephsen. En annen mulighet er Simon Josefsens sønn Josef Marthin Simonsen, hvis barn sannsynligvis ville hete Josefsen. Det er også mulig at noen av Josef Andersens barn utvandret til Amerika, hvor Josefsen kunne blitt fiksert som fast etternavn allerede ganske tidlig.

Kan noen av etterkommerne ha slått seg opp på eier- eller driftssiden i Arendals Bryggeri? Tja, det er jo ikke umulig. Heller ikke at en gammel familielegende har inspirert til designet av logoen. På den annen side er det vel mer sannsynlig at bryggerilogoen kom først, og at noen etterpå diktet opp en skrøne halvveis basert på en gammel familiehistorie.

Som tidligere dokumentert, var det første skipet tatt fra byvåpenet til Arendal. Det neste logo-skipet var sannsynligvis en stilisert utgave av det samme. Det tredje skipet er et relativt lite fartøy, sannsynligvis en kystgående frakteskute. Det fjerde skipet er trolig hentet fra ett eller annet digitalt bildearkiv hos et britisk reklamebyrå, og muligens valgt fordi det hadde en viss ytre likhet (i vinkel, men ikke i seilføring eller skipstype) med det tredje skipet. Mer om dette siste skipet ved en annen anledning. Med unntak av det siste skipet - pilsnerskipet - er det ingen av logoskipene til Arendalsbryggeri som gir inntrykk av å kunne være et portugisisk langveisfarende skip fra tiden før den franske revolusjonen. Og pilsnerskipet er trolig uten lokal tilknytning.

Konklusjonen må være at Josefsen-sporet synes veldig sterkt å være en blindgate.