four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  torsdag 29. desember 2011

Trivselspromille

La meg introdusere et nytt ord: Trivselspromille, bygd litt over samme lest som trivselsvekt - vel helt nytt er forresten ikke ordet om vi skal tro google.no.

Hvor mange våkner opp med skallebank og anger over å ha drukket for mye kvelden i forveien? Vel, been there, done that. Men det har heldigvis blitt mindre med årene, delvis fordi sjarmen med flatfylla fortar seg raskt, og delvis fordi jeg vet å begrense meg. Jeg har med andre ord funnet min trivselspromille, og den er faktisk ikke så veldig høy.

Det er lett å tro at om litt av noe er gøy, så er masse av det samme kjempegøy. Men det er ikke alltid slik, og alkohol er en av de tingene som dette ikke gjelder for. En annen ting som er lett å tro er at alkoholens påvirkning er lineær - dvs at om en gitt promille gir deg en gitt påvirkning, så er den halvparten så intens ved halve promillen, og dobbelt så intens ved den dobbelte promilen. Men sånn er det altså ikke.

Ett eller annet sted mellom 0,5 og 1,0 i promille drar man nytte av en økt sosial smøring, samtidig som det fremdeles ikke er noe problem å te seg. Den fjerner nervøsitet, løser på tungebåndet og booster noe kreativt ved at hemninger sitter litt mindre fast, men uten at alle bevissthet og selvdisiplin er borte.

Og liksom trivselsvekta skal også trivselspromillen først nås, og deretter vedlikeholdes, hvilket er en kunst i seg selv og fordrer noe selvkontroll.

Hvordan finner du så din trivselspromille? Tja, du kan måle promillen din når du føler deg omtrent passe påvirket. Eller du kan huske hva du drakk, og i ettertid regne deg frem til hva som er for lite, for mye og akkurat ganske passe. Finn middelverdien over flere sesjoner og sikt på den ved senere anledninger.

Og om du så spør meg hva trivselspromillen min er, så vil jeg svare at det er like uhøflig å spørre om den som å spørre om trivelsvekta.