Lagringstanker for øl gjennom historien

Jeg tenkte jeg skulle vise noen bilder for å illustrere utviklingen i teknologi for lagring av øl på tank. Det er lett å tenke seg at de store bryggeriene alltid har vært store og industrielle, men det er slett ikke tilfelle.

Vi kan starte med det som er den mest utbredte formen for tanker idag: den sylindrokoniske, hvilket betyr at den nederste delen av tanken er kjegleformet. Tankene som er vist her er relativt små. Ved noen bryggerier er de montert slik at den nedre sylinderen stikker ned gjennom taket i nedre etasje, og den øverste meteren av tanken stikker opp gjennom gulvet noen etasjer over.

Sylindrokoniske tanker fra Troëg's Bryggeri i Harrisburgh.   Wikicommons, Audry, CC BY.

Da E. C. Dahls tok i bruk sitt sett med sylindrokoniske tanker, måtte de ha en plan for fyllingen. På akkurat samme måte som du må planlegge vektfordelingen når du laster et skip, måtte de sikre at bygningen ikke tok skade ved at de startet fyllingen fra en ende av bygget. I praksis måtte de balansere vekten utover arealet.

Egentlig er slike tanker spesialkonstruert for gjæring, men såvidt jeg vet er det vanlig at man ikke opererer med forskjelling gjærings- og modningstank. Derfor kan vi snakke om at dette også er en modningstank. Ellers finnes de også som stående sylindriske tanker med en svært kort nedre kjegle for uttapping. I praksis egner de seg for lagring, men relativt dårlig til gjæring. Begge typer stående tanker er vist på bildet.

Før man brukte sylindrokoniske tanker til lagering av øl, brukte man som regel liggende sylindriske tanker. Under er vist bilder fra Frydenlund bryggeri i 1971, da de fikk nye tanker i aluminium. Ville ikke aluminium gi smak til ølet? Kanskje, men øl er surt, og det ville vært langt verre om man hadde basisk væske på dem. Dessuten er tankene så store at forholdet mellom overflate og volum gjør at metallsmak ikke gir så stor effekt.

Anlegget med tanker hos Frydenlund bryggeri, 1971.   Foto: Atelier Rude, DigitaltMuseum/Oslo Museum, CC BY-SA.

Første bilde viser hvordan tankene er montert inn i tre etasjer før byggets vegger blir ferdigstilt. Slike tanker har vanligvis – i likhet med de sylindrokoniske – temperaturregulering, enten som en omliggende kappe, eller som indre rør i tanken.

Tankene sett innenfra; transport av tankene nattestid i Oslo Sentrum, 1971.   Foto: Atelier Rude, DigitaltMuseum/Oslo Museum, CC BY-SA.

Bildet til venstre viser bilde av de samme tankene, men sett innenfra i bygget. Det kan være vanskelig å få et inntrykk av størrelsen på disse tankene, så jeg har tatt med et bilde fra transporten av dem gjennom Oslos gater på stille nattestid.

Før man brukte liggende tanker brukte man gjæringskar i tre, nærmest som den ene halvdelen av en forvokst tønne, satt på høykant. Bildet under er fra St. Halvard Bryggeri og må vise lagring av undergjæret øl. Dersom du ser godt etter, ser du at det er godt med rom under karene, og at det ser ut som det ligger noe lagret der. Det er is, som var temperaturreguleringen i de dager. Det forklarer også hvorfor det er bløtt på gulvet – det er nemlig ikke ølsøl, men smeltevann.

Lagertanker hos St. Halvard bryggeri, ca 1913.   Foto: Anders Beer Wilse, DigitaltMuseum/Oslo Museum, CC BY-SA.

Ved å ha nok is i rommet, fikk man temperaturen ned mot noen få plussgrader. Det var helt ypperlig for modning av undergjæret øl, men det betydde at man måtte kutte is på dammer og innsjøer om vinteren, for lagring i såkalte ishus, så de kunne tas ut blokkvist for nedkjøling av rommet der ølet lå.

Slik tre-kar er temmelig gammel teknologi. Det var nok en teknikk for storskaladrift som var mer hensiktsmessig enn bruk av fat. Likevel var trefat også vanlig. Her er vist et rom med fat for modning hos Fortuna og Central Bryggeri ca 1910. Fatene må ha en diameter på opp mot 2 meter, og er dermed temmelig uhåndterlige, så dette er ikke fat for transport.

Lagringsfat hos Fortuna og Central, ca 1910.   Foto: Anders Beer Wilse, DigitaltMuseum/Oslo Museum, CC BY-SA.

På noen av fatene kan markering av noteringer skimtes. Det kan virke som det står «Overfylt» og en dato. I taket er det et røroppheng med rim på seg, som jeg tror må være for kjøling, sannsynligvis koplet mot et kjøleanlegg.

Man kan tydelig lese utfra disse bildene hvordan teknologien endret seg fra 1910 gjennom 1900-tallet. Sett i ettertid kan det virke som bryggeriene er blitt industrialisert, men egentlig var de allerede industrialisert i 1910 – det ses bare ikke så lett med dagens øyne.