Innlegg merket med «gjæring»
Disse innleggene er merket med «gjæring»:
Bakrus! Huff. Det er rusens grimme tvilling, som uvegerlig trenger seg på om man tar rusen litt for langt ut. Nylig kom Alexander H. Sandtorv med en myteknuser av en bok om bakrusen: «Fylla har skylda; med vitenskapen inn i bakrusen», der forfatteren tar oss med på en reise igjennom rus og bakrus, og vurderer myter om bakrus og ymse kurer, utfra at han er førsteamanuensis i organisk kjemi.
Jeg tenkte jeg skulle vise noen bilder for å illustrere utviklingen i teknologi for lagring av øl på tank. Det er lett å tenke seg at de store bryggeriene alltid har vært store og industrielle, men det er slett ikke tilfelle.
Her er data fra innledende forsøk med plopptelleren som jeg har skrevet om før (her og her). Målet er å kunne måle progresjonen og tilstanden i gjæringen med en rimelig god nøyaktighet.
Ett av temaene jeg ikke helt klarer å slippe, er hvordan forbedre hjemmebryggeprosessen. Jeg antar at det enkleste er å kjøpe en Speidel, men det føles som juks. Jeg brygger ikke primært for ølets del, men for bryggingen – liksom elgjegere ikke primært drar til skogs for elgbiffens del, og fjellklatrere ikke gjør det fordi det er den enkleste fremkomstmåten.
En utfordring ved brygging er å monitorere hvor langt gjæringen er kommet, og da er telling av plopp en brukbar ind
Ølet ditt har tilsynelatende gjæret ferdig, men det er fremdeles litt svak aktivitet i gjærlåsen. Er det fremdeles gjæring eller er det noe annet? Beklager, det er nok sannsynligvis noe annet.
Neida, det finnes ingen nobelpris i øl, men har noen mottatt en nobelpris innen et tema der øl er sentralt eller har vært medvirkende? Ja. De fleste som googler vil komme frem med Donald Glaser som fikk nobelprisen i 1960 for å ha funnet på boblekammeret. Mytene sier at han fikk idéen til boblekammeret mens han satt og studerte boblene i et ølglass.
Dessverre er dette ikke sant. Øl var med i noen eksperimenter i en tidlig fase, men gav hverken inspirasjon til eller noen viktig
En gang i tiden var gjæring noe man gjorde på fat eller i åpne kar, enten de var laget som forvokste, stående bøtter (halv tønne) eller åpne, firkantede kar – eller man kort og godt gjæret i vanlige fat, som ved lambic. Senere ble det inn med liggende ståltanker, som på mange måter var en moderende variant av gjæring på eikefat, men jeg mistenker at det var mest brukt til lagring og modning, og mindre til selve primærgjæringen.
Men så gikk man over til stående sylin
«Du brygger så godt øl. Du bare må starte ditt eget bryggeri!» Hvor mange hjemmebryggere har ikke hørt den uttalelsen? Uansett hvor flatterende det er, så er det vanligvis noe overses med slike oppmuntringer: Skalering. Om man skal brygge øl med hensiktsmessig kostnad, kan man ikke drive på med 20 liters batcher, man må minimum over 200 liter, og helst opp på 2000 liter eller mer.
... og da skjer det noe med bryggeprosessen.
Jeg har etterhvert gjort meg noen refleksjoner rundt tilsetninger i øl – først og fremst gamle og litt sære tilsetninger på historiske øl. Jeg tror de litt ofte blir oppfattet som rene smakstilsetninger eller i beste fall tilsetninger av sukker – mens andre effekter overses.