four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Urøldietten

Levde mennesket en gang i tiden utelukkende på øl? Det ville i alle fall ikke noen lavkarbodiett - som et apropos i disse diettider. Spørsmålet var utgangspunktet for et post-symposium av antropologer i 1953.

Om du har lest ølhistoriebøker som har insinuert at øl ikke bare var essensielt for mennesket, men også hovednæringskilde og til og med en forutsetning for de aller eldste sivilisasjoner, så kan du sannsynligvis følge kildematerialet til akkurat dette symposiet.

Konteksten var at for å spare reisekostnader og tid - og i mangel av videokonferanse og epost - så fant man opp hva man kalte «postsymposium», der interessenter meldte seg på et tema og alle svar ble distribuert til alle, og resultatet i lett redigert form ble publisert. Akkurat dette symposiet ble publisert i American Anthropologist vol 55, nr 4, side 515-526, oktober 1953 - to-tre måneder etter at Koreakrigen «sluttet».

Forresten er symposium gresk for drikkegilde, og dermed et godt navn på en granskning med øl som tema. Rett nok drakk de gamle grekerne vin, men selv om de ikke helt vil innrømme det, så var nok vinen en arvtaker etter tidligere øltradisjoner - også hos dem.

Nå er symposiets tittel - «Did Man Once Live by Beer Alone» - noe tabloid, for temaet var ikke det ernæringsmessige, men hvorvidt ønsket om å brygge øl - ikke bake brød - var hva som fikk mennesket til å bli bofast og dyrke åkre. Temaet er selvfølgelig kjærkomment for en gammel ølnerd, uten at det nødvendigvis blir sannere av den grunn.

Men la oss dykke inn i ølsymposiet. Det starter med at organisatoren - Robert Braidwood - stiller spørsmålet om hvor sannsynlig var det at mennesket ble bofast for å dyrke korn primært til ølbrygging. Jeg ønsker å gi et temmelig utførlig sammendrag, fordi det er mange interessante tanker her - selv om flere av dem ikke er godt underbygget. Mest av alt er det røde tråder som kan nøstes videre i og vurderes opp mot senere arkeologiske funn.

Jonathan D. Sauer svarer så at de første åkrene neppe kan ha gitt nok korn til at det var verd alt strevet for å brødfø seg, men at øl med sin rus kunne være tilstrekkelig motivasjon. Dessuten mener han at siden de første avlingene synes å ha vært flerkorns (bygg og hvete), så passer det godt for ølbrygging.

Hans Helbæk - som selv hadde jobbet med innholdet i Grauballemannn magesekk - uttrykte sin skepsis, og påpekte at de for det første ikke hadde bevis for noe av dette, og dernest at gjenstander som arkeologene har funnet har kunnet hatt mange mulige bruksområder, der brygging bare er ett. Videre påpekte han at brygging er en langt mer komplisert prosess - spesielt når man også tar med maltingen - enn baking. Som en skikkelig festbrems understreker han at det er langt mer sannsynlig at man fant de minst kompliserte bruksområdene først, og de komplekse senere. Videre trekker han frem det faktum at variasjonen i å lage øl er langt større enn i å lage brød, og at det indikerer at ølet er oppdaget flere ganger på ulike steder, mens brødet kan ha spredd seg fra én oppdagelse.

Paul C. Mangelsdorf kaster seg inn i diskusjonen med argumentet om at de tidligste korntypene hadde for mye kli til at det var godt til baking, men at det derimot gjorde det bare mer velegnet til brygging. Deretter heller han kaldt vann i diskusjonen ved å latterliggjøre tanken om at sivilisasjonen var grunnlagt av halvfulle alkiser som heller ville ha næringsfattig øl-alkohol enn nærende brød. Han peker så på mangelen på håndfaste bevis på dette, før han går videre til å foreslå at de tidligste ølene var laget på umaltet og umesket korn - han nevner hawaiisk poi, og russisk kvass er vel et annet eksempel. Han avslutter med å sette frem en teori om at den første bruken av korn var gjennom «popping» for å gjøre kornet mer spisbart. Deretter kunne man ha kvernet det for å gjøre det tilgjengelig for tannløse medlemmer i samfunnet. Blandet med vann blir det en grøt, og varmebehandlet blir det et uhevet brød. Om man legger inn et ventetrinn for å tillate heving, har man hevet brød. Legger man så inn et trinn med spiring og tørking før kverning, etterpå blander ut med rikelig med vann og lar gjære, får man øl med bunnfall fremfor grøt.

Hugh C. Cutler trekker så inn at alkoholiske drikker lages av en lang rekke råmaterialer utover korn/malt, og at alkohol kanskje ble laget også før man begynte å dyrke korn.

Carleton S. Coon kommer så trekker frem at grøt må ha kommet før både øl og brød, fordi det er en så enkel og utbredt måte å tilberede en rett på. Han peker på at selv om det ble brygget øl blant indianerne i Sør- og Mellom-Amerika, så fantes ikke denne drikken hos indianerne i Nord-Amerika, til tross for at de hadde grøt og brød, og han mener det er lite trolig at de ville glemt det. Han trekker også frem guanchene på Kanariøyene og berberne i Marokko. Begge folkegrupper hadde grøt, mens brød kom senere. I tillegg hadde berberne vin, men ikke øl. Hans argument er at alle har grøt, de fleste har brød, mens ølet har den mest begrensede utbredelsen.

Ralph Linton kaster seg på grøt-teorien, og påpeker at mens grøt kan lages med korn knust i morter, så trenger man i praksis langt finere kvernet mel for å lage brød, og kverning kommer etter mortere.

Julian Steward gjentar bare tidligere argumenter.

A. Leo Oppenheim en er assyrolog som har studert øl og bryggeteknikker i Mesopotamia, og tilfører diskusjonen innsikt basert på noen av de eldste skrevne kildene. Han mener at matvaretilbereding ikke kan skilles fra matvareoppbevaring. Mye av hvordan vi behandler matvarene før spising er egentlig mer måter å sikre oss at de kan lagres. Han mener at man har gjæret frukt og bær for å bevare dem og hindre at de råtnet, og produksjon av korn til øl mener han kan ha fulgt dette mønsteret. Videre påpeker han at det finnes mye skriftlig materiale man kunne forholde seg til fremfor å synes vilt og uhemmet.

Til slutt oppsummerer Braidwood, og han kommer tilbake til at konsensusen synes å være at man har startet med grøt og ulike varianter av knekket og/eller poppet korn. Tabloidisert kan man si at popkornet kom før både brødet og ølet. Dog, kikk på artikkelen selv. De av dere som er tilknyttet et universitet som f.eks NTNU kan få den gratis gjennom de ypperlige abonnementsordningene som NTNU har. Dere andre finner en innskannet - men fremdeles meget leselig - versjon på Wiley Online Library.

Til tross for tittelen, og til tross for hvordan dette symposiet har blitt brukt i senere ølhistoriebøker av den litt lettere sorten, så er det intet grunnlag for å si hverken at øl var hovednæringsmiddel for menneskeheten, at øl kom før brød eller grøt, eller at øl var hva som utløste jordbrukssamfunnet.