«Trolls picking roses»
«Trolls picking roses» er tittelen på et term paper ved BI, med undertittel «The case of HBB’s acquisition of Nøgne Ø», skrevet av Sverre Colbjørnsen Olsen, og som jeg har fått lov til å legge ut på nettet. Det er et interessant innblikk i hvordan økonomiske teorier og modeller matcher eller mismatcher Hansa Borg Bryggeriers oppkjøp av Nøgne Ø.
Tittelen henspiller på bildet av et troll som plukker roser. Trollet kan nok plukke rosene, men stor og klumsete som det er, klarer det ikke å unngå å ødelegge dem i prosessen.
Bildet symboliserer den største usikkerheten ved oppkjøpet. Nøgne Ø har få såkalte «hard resources» – dvs lokaler, eiendeler, produsjonsutstyr, varelager osv. Verdien til bryggeriet ligger primært i såkalte «soft resources» – dvs kompetanse, markedsanseelse, varemerker, kundemasse, et forretningsnettverk, oppskrifter og et godt renomé.
Slik jeg forstår oppgavebesvarelsen, er oppkjøp ikke det opplagte valget i en situasjon med hovedsaklig soft resources. Dette gir mening, for soft resources må dyrkes frem og kan raskt skusles bort med noen få gale avgjørelser eller en lite nensom fremferd.
Dersom et firma hovedsaklig består av soft resources er man interessert i å bevare det som en helhet, ikke spise det opp. I stedet for oppkjøp, er det da mer hensiktsmessig å bygge allianser og finne win-win-situasjoner der begge parter har frivillig og gjensidig nytte av hverandre.
Nå kan det hevdes at Hansas oppkjøp ikke så mye var et oppkjøp for å innlemme Nøgne Ø som en integrert del i resten av Hansa. Avtalen skal sikre at Nøgne Ø kan fortsette å drive som et selvstendig bryggeri, med Hansa på en armlengdes avstand, om jeg har forstått korrekt.
Dog er ikke armlengden større enn at adm.dir i Hansa-Borg Bryggerier også er styreleder i Nøgne Ø. Det er opp til Hansa å ikke gjøre noe som ødelegger soft resources, men bygge tillit og trygghet. Selv om det gis rom for autonomi og selvstyre, ligger Hansas aksjemajoritet som etslags ris bak speilet. Det er tross alt Hansa som som til syvende og sist kan styre skuta. Bare tiden vil vise hvordan det går, men det virker helt klart som om alle parter er svært klar over det.
Om det mot formodning skulle gå galt, ville det ikke vært første gang noe oppkjøpsaktig startet rosenrødt og endte helsvart etter klønete grep og pågående fremferd. Det er nok å nevne Pierre Celis som to ganger forlot bryggerier han hadde bygget opp – Hoegaarden og Celis Brewery i Texas – nettopp fordi investorer eller tilsvarende begynte å mene ting om hvordan han skulle drive bryggeriet – ting som Celis ikke følte gikk sammen med sin samvittighet og stolthet som brygger.
Men tilbake til Sverre Olsens oppgave. Jeg er ingen økonom og derfor ikke kompetent til å vurdere den. Men for mitt utrente øye ser det i hvert fall interessant og fornuftig ut. Det er litt økonomisk «lingo» i den, med referanser til ulike teorier og slikt. Det gjør den litt tyngre å lese for en lekmann, men ha i mente at den er skrevet for økonomikolleger. Innholdet er i hvert fall fascinerende.
Det mangt og mye rundt Nøgne Ø og oppkjøpet som denne oppgaven ikke fokuserer på, men den gir en interessant vinkling inn mot noen viktige aspekter. Og den er et spennende innblikk i hvordan økonomer tenker.
Anbefales!