Utstilling om tradisjonsøl på Folkemuseet
Den 18. juni åpnet en utstilling om øl og hjemmebrygging på Sverresborg Folkemuseum i Trondheim. Denne utstillingen – «Skål!» – er vel verd et besøk, selv om du trenger å reise litt. Den blir stående ut året.
Problemet med slike utstillinger er at man skulle fortalt så mye, men får vist så lite. Det er én ting at man har begrenset areal til rådighet, men den mest begrensende flaskehalsen er publikums oppmerksomhet: det er bare en viss mengde nye idéer du klarer å ta inn over deg i løpet av et museumsbesøk. Egentlig trenger du å komme tilbake et dusin ganger, og gi deg en ukes tid på å fordøye tingene imellomtiden.
Ølkanne fra 1720, av samme type som vises flere av på utstillingen, merk hvordan tuten er laget av en tønnestav med påsittende gren.
Utstillingen viser en rekke løst sammensatte tema rundt øl og brygging, uten at det løper noen sterk rød tråd igjennom og organiserer det hele. Det blir «øyeblikksbilder» fra ulike aspekter ved øl og brygging, og det er forøvrig også tittelen på den faste utstillingen deres.
Nettopp derfor er den lett å fordøye porsjonsvis. Det er mye å lære rundt det utstilte gjenstandene:
- Gjærkranser og annet utstyr for brygging på gårdene. Tradisjonell gårdbrygging og de smaksgivende teknikkene og ingrediensene som ble brukt … og noen steder fremdelesbrukes! Det blir kanskje nesten crazy-trend innen brygging tradisjonsbrygging?
- Moderne hjemmebryggeutstyr for kjøkkenbrygging, tydeligvis utlånt av Bakke Brygg. Det fungerer i hvert fall som et hjørne der man kan vise hvordan man brygger, uten å være redd for å ødelegge noen gjenstander.
- Julemannen som man trakterte på gårdene i jula, og som var et bindeledd mellom dagens joviale gårdsnisse og før-kristen ættedyrking. Tradisjonene som omgav denne skikken der var at de døde forfedrene, og spesielt ættens opphav eller den som ryddet gården, kom på besøk.
- Ingredienser som humle og malt, og deres historie, opphav og bruk, og man kan smake på malttyper og sånt.
- Du kan se ekte bryggestein, som var den steinen som de varmet opp over åpen ild og slapp glødende ned i vørteren som skulle kokes. Fordelen var at man da kunne koke i både skinn- og trekar. Steinen ble sprø og smuldret opp etterhvert, og man forbrukte uhorvelige mengder av den.
- Drikke-, serverings- og oppbevaringskar av ulike typer og hvordan de har utviklet seg: dankerter, kanner, skåler, boller, ølhøner, kagger, ankere osv. På dette området er kanskje Sverresborg fremst i landet etter et prosjekt de hadde rundt drikkestell for øl.
- De tidlige bryggeriene og hvordan de introduserte det tyske undergjærede ølet og vokste og ble store, og hvordan øl var en viktig og integrert del av samfunnet, ikke bare i førindustriell tid, men og en viktig del av det moderne samfunnet helt frem til idag.
- Betydningen av øl og ølbrygging i før-kristen og tidlig kristen tid, med en gjennomgang av lovene som påbød brygging til jul og andre høytider.
- Og så kan du ta en selfie sammen med en reproduksjon av et ekte drikkehorn med sølvbeslag.
Jeg pleier å heckle når jeg kommer bort i sammenfatninger av ølhistorien, kort og godt fordi den er så kompleks og langvarig og med så store geografiske variasjoner at det er ekstremt vanskelig å koke det ned til noe som er kort og overordnet og fremdeles representativt og korrekt. Men her har de faktisk gjort en god jobb. Jeg fant mye jeg ikke visste og som jeg skal nøste opp i.
Sett gjerne av dagen. Om du kommer i høysesongen er det også mulig at de har åpnet Nissen-gården, der de har et oppmurt husbryggeri fra 1700-tallet i grovkjøkkenet noen rom innover i bygget. Jeg har tidligere beskrevet det her.
Og så kan du vandre rundt på de ulike husene og se etter hvor man kunne ha brygget øl. Det er ikke noe komplett bryggeri der, og det er i hvert fall ikke merket som dét, men det flere steder som har løsninger for ildsteder eller utstyr som man kan tenke seg har vært brukt til brygging.
Og stikker du bortom Haltdalen stavkirke, finner du en bygning i særegen stil. Vi tenker ofte på gamle bygninger som enten laftet av tømmer eller oppmurt i stein. Men stavkirkene bevarer en gammel byggeskikk med etslags «reisverk» av tømmersøyler som holder oppe resten av bygningen. De gamle hovene var sannsynligvis bygget i slik stil. Når man i før-kristen tid drakk øl rituelt under bloting, var det sannsynligvis nettopp i slike bygninger. Forresten har byggeskikken mye overordnet felles med de ikoniske templene i Øst-Asia.
Jeg tror Sverresborg folkemuseum har ulike frivillige grupper, blant annet en smed-gruppe, som utfører håndverk og andre aktivieter i de gamle bygningene på store publikumsdager. Generelt er de flinke til å ha illustrerende aktiviteter i bygningene. Kanskje de kunne dannet en brygge-gruppe som kunne brygget etter gammel skikk, på området, med pulikum som tilskuere – noe à la hva de har fått til på Skansen i Stockholm?